Quantcast
Channel: Plantehjelp
Viewing all 329 articles
Browse latest View live

Blommig fredag: Hva skal en si, da?

$
0
0
Vi var og besøkte parsellen for første gang i år for et par dager siden. Hva skal en si...Her er det bare å brette opp ermene og sette i gang. Her må alt spaes opp på nytt. Jorda er så full av ugressrøtter at vi har arbeid nok for hele sommeren. Dette er iallfall morsomt arbeid, og jeg gleder meg til å lage bed og begynne å så.


Brenneslene har allerede tyvstartet på våren under den tykke gressdyna jeg ga dem i fjor. Heldigvis har også solbærbuskene klart seg godt. Planen er at solbærbuskene skal etter hvert bli til en liten hekk, hvor jeg kan dekke til jorda for å holde igjen nesleinvasjonen fra nabojordet. 







Mange flere slike historier finner du på Blommig Fredag. Ha ei fin helg!

Petunia

$
0
0

Petunia


Latinsk navn: Petunia x atkinsiana

Andre navn: Surfinia er en type Petunia. Carillion og Million Bells er handelsnavn på Calibrachoa, som er nært beslektet.

Familie: Søtvierfamilien

Opprinnelse: Amerika


Plassering: 

Ute i sol eller lett skygge. Det er viktig at potta er godt drenert, så den ikke regner full av vann. Surfinia blir finest om den får henge, kompakte typer Petunia trives også godt i bed. Ingen av typene tåler frost. Det er alltid en god ide å herde sommerblomster ved å la dem stå ute på dagen og inne på natta de første dagene.

Vann og gjødsel:

Dette er planter som blomstrer konstant, og derfor trenger de en del vann og næring. På varme sommerdager kan en Surfinia-ampel trenge vann hver dag.

Alle typer Petunia er glade i næring. Om de ikke får langtidsgjødsel, bør de få flytende gjødsel en gang i uka.

Spesielle krav:

Visne blomster bør plukkes av. Blir planten lang og glissen, kan den klippes ned.

Formering:

Kjøpes ferdig i potter, eller såes inne tidlig på våren. Petunia tåler ikke frost og bør herdes før utplanting.

Sesong:

Vår og sommer. De kan blomstre helt til frosten kommer.

Diverse:

Petunia er såpass nært i slekt med tobakksplanten at de kan podes på hverandre. Mange typer dufter!

Hagenellik

$
0
0

Hagenellik


Latinsk navn: Dianthus caryophyllus

Familie: Nellikfamilien

Opprinnelse: Middelhavsområdet

Hardførhet: Vanligvis ettårig, kan overvintre

Det finnes mange forskjellige typer nellik, blant annet busknellik, sommernellik og hengenellik. Nelliktypen i denne artikkelen er den som er nærmest i slekt med de som blir brukt som snittblomst.


Plassering: 

Så lyst som mulig, gjerne i full sol. I Nord-Norge er det ikke så nøye hvilken side av huset den blir plantet på, da det er lyst hele døgnet! Skal den stå i potte, er det viktig at den har hull i bunnen så den ikke regner full av vann.

Vann og gjødsel:

Hagenellik er ikke den aller mest krevende sommerblomsten, men jorda bør ikke tørke helt ut. På varme sommerdager trenger den ganske mye vann. Jorda må ikke stå full av vann!

Langtidsgjødsel passer godt å bruke på hagenellik, da den slipper ut næringen litt etter litt og svir ikke røttene.

Spesielle krav:

Visne blomster bør knipes av.

Formering:

Nellik er lett å så. I vårt klima bør den såes inne tidlig på våren, og herdes før utplanting ved å sette småplantene ute på dagen og inne på natta i noen dager. Hagesentre og blomsterbutikker selger hagenellik ferdig for utplanting.

Sesong:

Kan blomstre i hele den lyse årstiden.

Diverse:

Nellik er en svært holdbar snittblomst. Har den ikke blitt sprøytet, er blomsten spiselig.

Lavendel

$
0
0

Lavendel


Latinsk navn: Lavandula angustifolia, L. stoechas 

Familie: Leppeblomstfamilien

Opprinnelse: Middelhavsområdet

Hardførhet: H5 for vanlig lavendel, sommerfugllavendel overvintrer ikke i Norge


Plassering: 

Så lyst som mulig. Lavendel elsker sol. Jo mer sol den får, jo bedre utvikles duften. For at den skal overvintre, bør den plantes i godt drenert jord, i ly for vinden. Lavendel trives også godt i potter, men da varer den vanligvis bare i ett år. Det er veldig viktig at det er hull i bunnen av potta, så den ikke regner full av vann.

Vann og gjødsel:

På en varm sommerdag kan en lavendelplante, særlig om den står i potte, drikke mye vann. Den tåler å tørke litt, men bør ikke bli så tørr at den blir slapp! Står den rett i jorda, blir det sjeldent så varmt og tørt i vårt klima at det er nødvendig å vanne.

Lavendel er lite næringskrevende, men om den står i potte bør den få litt langtidsgjødsel når den plantes. For mye nitrogen kan gå utover blomstringen, bruk helst gjødsel beregnet for blomstrende planter eller organisk gjødsel.

Spesielle krav:

Visne blomster bør knipes av.

Formering:

Flerårig lavendel kan deles, alle typer kan også såes. Det er viktig å herde småplanter ved å la dem stå inne på natta og ute på dagen i noen dager før de plantes ut.

Sesong:

Sommer og høst, lavendel blomstrer gjerne helt til frosten tar den.

Diverse:

Lavendel er en velkjent nytteplante. Den inneholder en eterisk olje som brukes i alt fra såpe og parfyme til kaker og godteri. Blomstene kan tørkes, og holder godt på duften etter tørking. Bier er veldig glade i lavendel, og i noen land er lavendelhonning like populært som lynghonning er her.

Blommig fredag: Derfor elsker jeg...stemor!

$
0
0
Av en eller annen grunn ble ikke dette innlegget publisert da det skulle, fredag for to uker siden. Det var sikkert Blogger som slet litt, heldigvis har det gått over nå. Den ukas tema for Blommig fredag var: "Derfor elsker jeg!"


Det er noe helt spesielt med stemor. De blomstrer nesten hele året, de krever så lite, men det som gjør de så helt spesielle er variasjonen. Jeg har sett stemor i alle mulige farger mellom svart og hvitt, kanskje unntatt helt grønne. De krysser seg og sår seg, og en vet aldri hvilken farge og mønster det er på den neste som åpner seg...


Og noen ganger dukker det opp et mønster som jeg aldri har sett før! Den nederste her er sikkert en mini-Viola og en Frizzle Sizzle som har krysset seg. Den skal jeg helt sikkert ta frø av!


Det vokser ville orkideer i Norge!

$
0
0
Orkidefamilien er verdens største plantefamilie. Det finnes nesten 30 000 forskjellige orkideer i verden, over 100 000 om vi regner med forskjellige krysninger og dyrkede sorter. De aller fleste kommer fra tropiske strøk. Vi forbinder gjerne orkideer med akkurat det, tropevarme og eksotiske land. De orkideene som vanligvis blir brukt som potteplanter, er sorter som trives inne i ei varm stue. Disse er bare en bitte liten del av den store orkidefamilien. De finnes over hele verden, også i Norge.

Ville orkideer er faktisk ganske vanlige, iallfall en del av dem. Mange er så små at de er vanskelige å få øye på. Det hjelper ikke at de fleste av de minste orkideene har grønne eller hvite blomster. Den aller vanligste er rosa eller lilla. Blomsten på bildet til høyre heter flekkmarihånd, mens den på bildet under heter skogmarihånd. Navnet har de fått fordi rota kan minne om ei menneskehånd. De har mange slektninger som er veldig like, og de krysser seg, så det er vanskelig å se forskjell. I månedsskiftet juni/juli er de overalt her. Kanskje de fleste ikke tenker over at det er en orkide?

Mange ville orkideer i Norge er fredet. Det vil si at det ikke er lov å plukke eller skade dem. Enda flere er på rødlista, ikke nødvendigvis for at selve planten er så sjelden, men fordi orkideer er fullstendig avhengige av et bestemt voksested. Orkiderøtter henger sammen med sopptråder under jorda. Finnes ikke den rette soppen i jorda, kan ikke orkidefrø spire! Derfor er det ikke vits i å samle frø fra orkideer.

Noen arter har gjort seg så avhengige av sopp-partneren sin at de har helt sluttet å produsere bladgrønt. De vokser som knoller og skudd under jorda, og spretter ikke opp før det er på tide å blomstre. Sånne orkideer har ofte gule, brune eller hvite skudd og blomster. Fordi de kommer så plutselig og forsvinner like fort, har de blitt forbundet med de underjordiske.


Kan den stå inne?

$
0
0
Nå som det er sommer, og butikkene flyter over med sommerblomster av alle mulige typer og størrelser, er dette et spørsmål som dukker opp hele tiden: "Kan denne stå inne?" I de delene av landet hvor det er varmt nå, kan iallfall det aller meste stå ute, og det er det alle butikkene annonserer med.
Petunia hører til ute i hagen

Det største problemet for en plante inne er lyset. Sommerblomster generelt er veldig glade i lys. De skal vokse fort, og produsere nye blomster gjennom hele sesongen. Det er lyset som gir dem energi til det. Jeg har lest et sted, jeg husker ikke hvor, at en meter fra vinduet er lysstyrken bare 10% av det den er i vinduskarmen. Derfor vil typiske sommerblomster som margeritter og petunia ikke trives i det hele tatt inne i stua.

En helt annen ting er de plantene som selges som uteplanter, men som før i tiden var vanlige å ha inne i stua. Husene var ikke så tette før, og vinduskarmene var mer trekkfulle. Pelargonium, fuchsia og hortensia er eksempler på dette. Disse plantene går helt fint å ha inne, om de får stå et sted der det er lyst nok og ikke blir for varmt. Et vindu, hvor det ikke er sol midt på dagen, er helt greit. En vinterhage eller lignende er bedre.

I den siste tiden har det blitt populært å bruke middelhavsplanter ute, for eksempel palmer, oliventrær og sitrus. Disse plantene tåler sterk varme, og kan godt stå inne, om de får nok lys! I stuevarmen vil disse plantene også trenge en del mer vann. Lavendel er et unntak, den krever så mye lys at den nok må stå ute for å i det hele tatt få knopper. Unntatt lavendel, vil alle disse plantene vil ha godt av å overvintre på et kjølig, frostfritt sted.

Mange urter går helt fint å ha inne i vinduskarmen. Basilikum vil nok trives best inne. Persille, mynte, gressløk, oregano og timian vil også kunne vokse i et lyst vindu om de får nok vann. Tomatplanter vil vanligvis trives minst like godt inne som ute. Som med alle de andre, er det lyset som er viktigst.

Disse kan stå inne (lyst, skjermet for den varmeste sola)



Disse må stå ute


Endelig...

$
0
0
Vi har hatt så mye jobb med dette at jeg måtte bare dele det her. Det tok oss flere dager å spa opp parsellen, men nå er all poteten og nesten alle frøene i jorda. Det mangler bare ei halv rad med sukkererter, fordi jeg gikk tom for frø. Nå er det bare å vente. Sesongen her nord for polarsirkelen er nok kort, men ting skjer fort nå! Dette blir spennende!
Foto: Filip H. F. Slagter


For mye av det gode

$
0
0
Jeg elsker gult. Det er ingen hemmelighet. De jeg jobber sammen med vet også at jeg elsker gult, og det er hardt nok å stå imot fristende, ferske planter om det ikke står noen på siden av deg og sier "Denne er noe for deg, du som er så glad i gule blomster!" Nå som alt har kommet i jorda, innser jeg at det nok har blitt litt for mye av det gode her.

Gul georgine, den skifter farge mellom sitrongult og oransje alt etter som lyset skifter

Guloransje tagetes

Stemor spretter det opp overalt, en av dem er nok helt gul. Heldigvis er det også en del lilla.


Til og med oppi en orkide, som står og hviler seg i "drivhuset", har det sneket seg med et stemorfrø. Som jeg lurte på hva det var for noe rart som spirte oppi der!

Riktignok vil stjerneskjerm og astilbe, som begge er rosa, blomstre etter hvert. Når akeleiene kommer seg etter at stormen velta hele plantetrappe over dem, vil de sikkert komme ut i forskjellige farger og former. Det er en blå lavendel der et sted, og den blå honningurten vil helt sikkert ikke skuffe i år heller. Det denne hagen trenger, er noe rødt. Noe som virkelig fanger blikket. Det er brukbart med plass, siden den harde vinteren tok to store helleborus, en Tradescantia, all Alliumen, og til og med en Hosta.

---I all verden, spratt denne opp i blogglista med en gang? Har Blogger endelig fått fiksa problemet?

Det en ikke har ventet seg...

$
0
0
En tror at en vet hva som er plantet og sådd i hagen. Vi har ofte en plan for hva vi setter ned hvor. Likevel spretter det hele tiden opp overraskelser! Det kan være at en plante blomstrer med en annen farge enn den som var på bildet i gartneriet, det hender at planter sprer seg (Ja, jeg ser på dere, akeleier), men noen ganger aner jeg rett og slett ikke hvordan denne planten fant veien inn i hagen min. Engelske hagebloggere har et fint ord for sånne. De kaller dem volunteers, frivillige.

At det spretter opp stemor er vel ingen stor overraskelse. Denne har funnet det for godt å dele plassen med gullkorg. Gullkorga skal opp og deles snart, hvem vet hvor den vil ende opp til slutt. Stormen tok forresten den første omgangen med stemorfrø og spredde innholdet i alle pottene utover, så det blir helt sikkert mye mer av dette til høsten.

 Dette er årets omgang med vinterfioler, Viola av egen avling. Jeg lar dem overvintre ute, og etter hvert har de vent seg til å blomstre hele året, til og med til jul. Men hva i all verden gjør ei gulrot oppi der?

Jeg sådde blå forglemmegei. Forglemmegei er som kjent toårig. I år ser jeg at den er rosa. Kanskje er det en av de som skifter farge mellom rosa og blått, sånn som mange andre i den familien? Ellers har all forglemmegeien vært veldig flink til å spre seg.

Hva i all verden er dette?? Det kom fra ei blomsterengblanding. Frøene så veldig ut som solsikkefrø. Det andre er honningurt, en ettårig plante som jeg nok aldri mer blir kvitt. Den sår seg noe helt vilt, men heldigvis elsker humlene den. Ingenting slår humler rett utenfor vinduet, den lyden betyr sommer.

Er det virkelig sånn stjerneskjerm skal se ut? Jeg så for meg luftige små rosa dusker på et lite rosa stjernefat. I stedet har jeg fått en stor, grov sak som mest av alt ligner på en rosa solsikke. Den sprer seg som ugresss også. Ikke at det gjør noe, denne er finere enn all verdens mynte og marikåper som hadde enerett på det området før.


Om mutanter og siamesere

$
0
0
Det er så mye rart der ute, om en bare ser litt godt etter. Nå på sommeren er det jo millioner av blomster ute i naturen og i alle hagene. Innimellom dukker det opp en som stikker seg ut.

Siamesisk kirsebær
Nå skal jeg ikke skrive en lang artikkel om arv og gener, det er nok å si at alt som lever bærer på en "oppskrift" inne i cellene som bestemmer hvordan den skal utvikle seg. Noen ganger kan oppskriften bli kopiert feil. Det kalles en mutasjon. Det kan også hende at oppskriften blir lest feil, for eksempel om det har blitt sprøytet mot ugress kan en se mye rart blant det som blir stående igjen.

En av de aller vanligste feilene er at der det skulle ha vært støvbærere og arr, utvikler det seg i stedet flere kronblader. Det er slik alle fylte blomster ble til. Nettopp fordi at fylte blomster har færre støvbærere og arr enn enkle blomster, er de mindre attraktive for insekter. Derfor er de mindre vanlige i naturen, der ikke mennesker velger ut blomster de syns er fine og planter dem.

Rød og hvit jonsokblom
Det er også ganske vanlig at blomster skifter farge. Nesten alle blomster med farge på kan dukke opp i en hvit versjon. På bildet til venstre vokser en rød og en hvit jonsokblom rett ved siden av hverandre. Jeg vet at det også finnes noe som heter hvit jonsokblom, men den ser litt annerledes ut.

Jeg har til og med sett enkle blomster eller greiner ha en annen farge enn resten av planten. Spesielt på ildtopp og azalea er dette vanlig. Om jeg skulle tatt en stikling av akkurat den greina, ville den da ha fått den nye fargen? Er det sånn nye eplesorter blir til?

Siamesisk løvetann
Noen annet som en ofte ser er at det har utviklet seg to blomster på samme stilk. Det kan se ut som siamesiske tvillinger. Løvetann og andre kurvplanter er noe av det vanligste, men jeg har sett det skje med alt fra spinatblader til orkideer. For noen dager siden gikk mannen min og jeg forbi ei leddvedbusk. På det aller meste i kaprifolfamilien sitter blomstene og bærene fast to og to. Han lurte på om det også var en sånn siamesermutasjon. Det visste jeg faktisk ikke. Kan det hende at noe som opprinnelig var feil har gått inn som en del av standardoppskriften der?

Rar humleblomst
Humleblomsten på bildet fant jeg rett ved huset til foreldrene mine. NSB sprøyter ofte mot ugress langs jernbanelinja, og jeg har ofte lurt på om det er dette som får så mange humleblomster til å se sånn ut. Jeg la ut bilde på et nettforum, og fikk til svar at dette kunne også være et virus. Fint virus, i så fall. Jeg kunne gjerne tenkt meg å ha en sånn i hagen.

Rett utenfor et gartneri her i byen har jeg også funnet noen veldig rare små blomster. Nettforumet foreslo at det var helt vanlig kvassdå, i ei dvergform. Har de kanskje sprøytet i gartneriet?

Det er så mye rart der ute, og det er morsomt å jakte på sånne raringer og ta bilde av dem:
Er dette en kvassdå? Den er jo så liten...!

Siamesisk orkideblomst. "Denne skal du få, fordi den er så rar"

Krøllete jonsokblom, Til og med støvbærerne er krøllete!

Jeg kan ikke ta bilde av duft...

$
0
0
...men jeg kan ta bilde av duftende blomster. Sommeren kom seint, men akkurat nå dufter alt. Roser og syrin blomstrer samtidig! Stemor og akeleier blomstrer samtidig med astilbe og buskmure. Det ser ut som alt skal skje på en gang i år.

 Er ikke den fantastisk? Den er ikke min, men naboen sin. Likevel dufter det godt helt inni hagen min.

 Syrinduft er noe av det aller beste som fins. Det dufter overalt, og denne gammeldagse rosa dufter aller mest.

Dette er opplagt heller ikke mitt. Dette har jeg tatt i en park i byen. Stemor dufter fioler, i et søtt lite blaff akkurat når en går forbi. De er virkelig en av favorittene mine.

I varmere strøk

$
0
0
Det er ei stund siden jeg sist skrev noe her, fordi vi har hatt ferie. Vi var så heldige at vi fikk til å reise bort i sommer. Muligheten åpnet seg plutselig, og før vi visste ordet av det var vi på Kreta. Fem timer med fly, og klimaet og landskapet var fullstendig nytt og ukjent. Jeg hadde ventet meg palmer, oliventrær og fikentrær, men det var så mye mer der som jeg aldri hadde trodd.

Her oppe er vi så vant til at det er kaldt ute, at vi har et veldig klart skille mellom inneting og uteting. Når høsten kommer, skal alt som har stått ute pakkes sammen og taes inn. Bare de aller mest hardføre, staudene, overlever en norsk vinter. Vi ville aldri finne på å plante en stueplante ute og tro at den ville overleve. Det er så lett å tenke på dem som stueplanter, at vi glemmer at de faktisk vokser vilt ute et sted i verden!


Leiligheten vi bodde i lå i andre etasje. Rett utenfor verandaen vokste en enorm bjørkefiken, som nådde iallfall tre etasjer opp. Den hadde rydd så mange blader og bær at vi måtte koste gulvet. Jeg hadde aldri før sett modne fiken på en bjørkefiken. De er helt svarte. Rundt omkring i byen fant vi enda større trær, både bjørkefiken og gummifiken. I parken ved bussholdeplassen vi brukte vokste en bjørkefiken med en stamme som sikkert var en meter bred. Jeg lurer på hvor gammelt det treet er!


Det er veldig varmt og tørt på Kreta i august. Det var under 30 grader bare en dag i løpet av den uka vi var der. Så seint på sommeren var det meste avblomstra, svidd og vissent. Bare trær, som har dype røtter, og sukkulenter, som lagrer vann, så grønne og friske ut. Her er det løvetann som sprenger seg opp gjennom sprekker i asfalten på fortauene. På Kreta så vi et pengetre gjøre det samme.


Denne kaktusen kom vi over på flere steder. Det er en fikenkaktus, Opuntia, som har spiselige frukter. Fruktene ble solgt på marked og i matbutikker.

Oleander er en gammeldags potteplante. Kanskje er det fordi den er så giftig at den har gått av moten, eller kanskje det er fordi den foretrekker lyse, luftige forhold som er vanskelig å få til i en moderne leilighet. På Kreta vokser oleander overalt. Mannen min lurte på hvorfor de hadde plantet så mye av denne giftige planten så nært stranda der alle turistene går. Jeg googlet, og fant ut at de faktisk vokser vilt der. Oleanderen vokste nok der før menneskene kom.


Mange av de mest populære urtene våre stammer fra middelhavsområdet. Oregano, timian, rosmarin, basilikum og mange andre vokser vilt der nede. Rett ved stranda, utenfor klubbhuset til ei lokal båtforening, var en plantekasse fylt med rosmarin. Den hadde spredd seg så det vokste rosmarin på bakken under den, og innover i palme"skogen". Unnskyld fotografskyggen, det var veldig varmt den dagen og umulig å se noe på skjermen.


Det var så mye annet rart som jeg nesten måtte gni meg i øynene over. Eucalyptustrær langs veien. Duftranker i balkongkasser. Hibiscus høye som trær. En flere meter høy Plumeria, som alltid sto i veien for oss på vei ned til hotellet og drysset gule og hvite blomster i hodet på oss. Villvin krypende overalt (og ordentlige vinranker, med druer på, klatrende vilt oppover husvegger) Spiste vi ute, og skrøt til restauranteieren av vinen/olivenoljen/grønnsakene/melonen osv, fikk vi ofte et stort smil og svaret "Takk, den har jeg dyrket selv i hagen!" Det er virkelig en annen verden, ikke så veldig langt hjemmefra.

Tid for å høste frø

$
0
0
Nå begynner det å roe seg både i hagen og ute i naturen. Det aller meste har blomstret fra seg, og satt frø. Nå er det på tide å høste inn frø! Sommerblomster som stemor, ringblomst, tagetes og valmuer er enkle å ta frø fra. Akeleier setter også store mengder frø og er lette å få til.
Frøkapsler på akeleie

Jeg pleier å ta frøkapslene med det samme de er modne, og legge dem i et pappbeger for å tørke skikkelig. Når de er tørre, legger jeg dem over i små plastposer og lagrer dem i kjellerboden.

Det er spesielt morsomt med stemorfrø, jeg kan høre frøkapslene sprette opp inni begeret etter som de tørker. Det er lettest å ta dem med det samme veggen på kapselen begynner å bli gulaktig og litt gjennomsiktig. Sitter de på for lenge, vil de åpne seg, og frøene faller ut. Frøene inni skal være gulbrune, ikke hvite. Selvsådde stemor får vanligvis ikke samme farge som "foreldrene" For at stemor skal blomstre tidlig på sommeren, må de såes veldig tidlig på våren. Jeg pleier å så i to omganger, så jeg også får en blomstring fra august og utover til desember!

Valmuefrøkapsel
Tagetesfrø sitter inni en litt klissete kapsel som bør være skikkelig tørr før det er mulig å få ut frøene. Det letteste er å knipe av resten av blomsten i den ytterste enden og "vrenge" ut frøene. Tagetes liker å ha det varmt når de skal spire, varmere enn stemor, så dem sår jeg seinere.

Akeleie er en staude. Stauder kan være litt vanskelige å få til fra frø, men akeleier er greie...om de blir sådd ute! Det er det trikset som har virket for meg. Det går også helt fint an å bruke dem som blomsterengfrø og strø dem utover om høsten.

Valmuer setter enorme mengder frø, og er lette å plukke. Det går kort tid fra en valmuefrøkapsel er moden til den begynner å åpne seg. Den spretter ikke opp sånn som stemor gjør, den får noen hull i enden, så frøene blir ristet ut som av en pepperbøsse. Det er greiest å ta dem så fort de er tørre og lette og "rister" på innsiden, men før hullene kommer. Det er greiest å så valmuer ute.

I år har jeg også prøvd å ta frø av seiersløk. Jeg vet ikke hvor lett det er å få dem til å spire, eller om de må ha det kaldt først. Vikingene dyrket visstnok seiersløk, men som alle andre Allium er det nok mest vanlig å dele planten og ta småløker. Uansett blir det et spennende forsøk. Den sto og viste fram de svarte frøene så stolt at jeg kunne ikke la være...

Stauden som eksploderte

$
0
0
Her i vår kjøpte jeg en ny staude, en Oxalis. Den var merket som krydderurt, men hadde ikke noe artsnavn. Fargen på bladene fikk meg til å tenke på O. corniculata, som vokser vilt overalt i Nederland, men denne vokser mer opprett og er mye større.

Vinteren i fjor var hard, og jeg mistet flere stauder. Det var et stort hull som måtte flyttes, og denne lille tassen så ut som den kom helt bort mot den svarte jorda. Det grønne på bildet er forglemmegei, som jeg helt har gitt opp å prøve å bestemme hvor den skal vokse.

For å dekke jorda rundt den og få litt fargekontrast, plantet jeg høstprimula. Jeg fikk noen småplanter av en ivrig staudegartner og primulasamler, og fordelte dem rundt hullet... Primula har vanligvis klart seg godt i dette bedet, som er det mest skyggefulle i hagen.

Nå i september ser det sånn ut. Oxalisen har spredd seg over primulaen, inn i en Astilbe (som kom opp så seint at jeg trodde den var borte) Den er full av søte små gule blomster. Spiselig er den også, den smaker syrlig.

Jeg er virkelig spent på hvordan det vil se ut til neste år!

Høstgleder

$
0
0
Høsten er den aller fineste tiden på året. Jeg vet at veldig mange er uenige i akkurat det der, men for meg er den det. Ikke bare er høstfarger strålende vakre, men det vokser mat overalt!

I år har vi et veldig godt år for både bær og sopp her oppe. Allerede midt i august kunne vi fylle bøttene med blåbær. Det er noe med lukta og lufta oppe i skogen som får kroppen til å slappe av tvers igjennom.  Jeg glemmer helt av tiden, mens bøtta eller kurven fylles sakte opp.


Troll-potet

Nå modnes ting også på parsellen! Det så ikke ut ser etter at vi hadde hatt ferie. Det måtte en grundig opprydning til, men merkelig nok hadde både sukkererter og rødbeter overlevd.

Vi har begynt å ta opp litt potet også. Potetsorten på bildet til høyre heter Troll. Det er den mest vanlige potetsorten for økologisk dyrking i Norge, fordi den er sterk mot blant annet tørråte. Jeg liker denne poteten veldig godt! Denne potetsorten trenger kort koketid og er veldig melen inni. Den moser seg nesten selv og er utrolig god i lapskaus og andre gryter.

Enda har vi ikke hatt en frostnatt. Det blomstrer som bare det. I noen hager ser jeg at syriner og roser har begynt å blomstre på nytt, nå i september. Det som er ekstra morsomt, er at all stemoren som har sådd seg har satt igang å blomstre samtidig nå. Det spretter opp søte små fjes overalt!

Så fint som det er enda, syns jeg nesten at det er litt for tidlig å begynne med lyng og sånt. Enda så fint som det er! Jeg lurer på, om det noen gang kommer til å selges høstlyng som lukter like godt som lyngen oppe i skogen gjør.

Ha en fortsatt fin høst!

Snøklokke

$
0
0

Snøklokke


Latinsk navn: Galanthus nivalis

Familie: Narsissfamilien

Opprinnelse: Sentral-Europa

Hardførhet: H6


Plassering: 

Snøklokke er en løkblomst, som plantes om høsten. Løker vokser best på steder der det blir snødekke om vinteren, og det ikke samler seg vann oppå jorda om våren. Hovedregelen sier at det skal være dobbelt så mye jord over løken som løken er høy, derfor bør snøklokker plantes 10-15 cm dypt avhengig av størrelsen. Skal den stå i potte, bør det være minst 15 cm jord også under løken, for å isolere mot frost.

Vann og gjødsel:

Det er lurt å vanne godt rett etter at løkene er plantet, for at de skal rote seg fortere. Snøklokker blomstrer så tidlig på våren at det er vanligvis ikke nødvendig å vanne da.. Litt langtidsgjødsel, kompost, eller spesiell løkgjødsel i plantehullet er en god ide om jorda ikke er spesielt næringsrik. Gamle planter kan gjødsles etter blomstringen, før bladene visner.

Spesielle krav:

Som på alle andre flerårige løker, bør snøklokkebladene få visne ned av seg selv etter blomstringen. Dette er fordi bladene produserer næring som er viktig for blomstringen neste år.

Formering:

Formeres med løker, som graves opp og plantes om høsten.

Sesong:

Tidlig på våren. Snøklokke er en av de tidligste vårblomstene.

Diverse:

Nære slektninger av den vanlige snøklokka har fått en del oppmerksomhet i nyere tid, fordi de inneholder et medisinsk nyttig stoff som heter galantamin. Galantamin har mange bruksområder, alt fra motgift mot nervegass til lindrende medisin mot demens. Det har blitt et populært kosttilskudd, spesielt i Øst-Europa, og sies å fremkalle spesielt klare drømmer.

Snøklokkeløker er giftige. Giften virker på magen og tarmene og gir oppkast og diare.

En merkelig sopp

$
0
0
Denne høsten har det begynt å sprette opp rare sopper som jeg aldri har sett før. Vi har hatt et veldig godt soppår, så det er ikke bare matsoppene det er mer av enn vanlig. Plutselig, nærmest over natta, stakk det opp sånne mellom gresset. Både hagen til foreldrene mine og en gammel kirkegård i nærheten er full av dem.

Jeg trodde først det var en giftig sandmorkel, men de kommer visst bare opp om våren, sånn som vanlige morkler. Etter litt leting har jeg funnet ut at det må være en mørk høstmorkel. Om den er spiselig eller ikke, er det visst delte meninger om. Jeg tror jeg står over. Det tok jo lang tid før folk fant ut at sandmorkler egentlig er giftige.

Det stedet der vi fant disse er også et bra område for vanlige morkler seint på våren. Jeg spiser selvsagt ikke sopp som vokser på en kirkegård, men hele området ellers er fullt av dem. Kantareller og sånt blir plukket opp, men morklene får stå i fred. Kanskje er det fordi de er så svarte at de ser ut som vissent løv som stikker opp av bakken. Kanskje er det fordi alle tror at sopp bare kommer opp om høsten. Jeg klager ikke.

Fortsatt god høst!


Stevia

$
0
0

Stevia


Latinsk navn: Stevia rebaudiana

Familie: Kurvplantefamilien

Opprinnelse: Brasil og Paraguay

Hardførhet: Tåler ikke frost


Plassering: 

Så lyst så mulig, helst i et lyst vindu. Planten kan stå ute om sommeren og tåler full sol. Står den i potte ute, er det veldig viktig at det er hull i bunnen av potta og at jorda er godt drenert. Potta som urter selges i er ofte for liten, og det lønner seg å potte dem om.

Vann og gjødsel:

Stevia bør tørke litt opp innimellom. Det greieste er å løfte på potta regelmessig og vanne når den kjennes lett ut. Den foretrekker gjødsel med lavt nitrogeninnhold, så gjødsel beregnet på blomstrende planter passer best.

Spesielle krav:

Som med de fleste andre urter har stevia godt av å klippes ned eller høstes fra regelmessig, Planten er flerårig, men vil produsere mindre søtstoff etter hvert, så det anbefales å fornye planten hvert år med stiklinger.

Formering:

Stevia formeres greiest med stiklinger. Det går an å så den, men frøene har lav spireprosent.

Sesong:

Vår-høst, stevia er lyskrevende og vil vokse så lenge det er lys nok. Noen norske gartnerier selger nå steviaplanter hele året.

Diverse:

Stevia inneholder steviolglykosid, som er 300 ganger søtere enn sukker. Det har blitt et populært naturlig søtstoff, og brukes i alt fra cola til kaker. Bladene kan også brukes som de er i f.eks. te. Det er lurt å tilsette steviabladene seinere enn de andre urtene i teen, fordi kokende vann kan også trekke ut bitre stoffer. Steviaekstrakt tåler koking og steking.

Blogglista mi forsvant!

$
0
0
Blogger har, av en eller annen grunn, sletta blogglista mi. Den var bare borte nå i dag. Jeg har lagt inn alle de bloggene jeg kunne komme på nå til å begynne med, men det mangler helt sikkert flere! Kan de som savner link til bloggen sin her gi meg beskjed?
Viewing all 329 articles
Browse latest View live


<script src="https://jsc.adskeeper.com/r/s/rssing.com.1596347.js" async> </script>