Quantcast
Channel: Plantehjelp
Viewing all 329 articles
Browse latest View live

Jordbær for begynnere

$
0
0
En leser spurte meg om hvordan hun kunne komme i gang med jordbærdyrking, så jeg tok med meg telefonen til Bodø økologiske besøkshage. Her har det blitt dyrket økologiske jordbær (og mye annet godt) i snart tretti år. Jeg pratet med Trond, som har jordbær på sin egen parsell og lang erfaring med mange slags hagebær.

Jordbæråker i Bodø Økologiske Besøkshage. Her er det god plass, så det er langt mellom radene

Den mest vanlige måten er å bruke jordbærduk. Duken sperrer for ugresset i jorda, og den hindrer jordbærene i å komme i direkte kontakt med jorda, så de ikke råtner så fort. Utløperne fra jordbærplantene havner oppå duken, så de ikke roter seg med en gang. I tillegg fanger den mørke fargen varme fra sola. Jordbærduk selges på hagesentere og for eksempel felleskjøpet.

Før duken legges på, må jorda spaes opp og gresstorv og ugressrøtter bort. Det lønner seg å blande kompost i jorda nå. Det er lurt å legge jordbærlandet der det er mye sol, for eksempel i en skråning mot sør. Jordbær elsker sol. Her i Nord-Norge har vi sol hele døgnet, så jeg anbefaler å plante jordbær der det er mest sol i akkurat din hage. Det lønner seg å lage opphøyde renner der jordbærplantene skal plantes, så det ikke samler seg vann i jorda når det regner. Det gjør det jo ofte i løpet av en vanlig norsk sommer. En halv meter eller litt mer mellom rennene er passe. Da dekker jordbærduken akkurat to i bredden.


Duken tynges ned med stein eller planker i "grøftene" mellom radene. Det skal være litt stramt. Så må hver jordbærplante få et hull i duken. 30-40 cm mellom hvert hull er vanlig. Legg gjerne litt kompost eller organisk gjødsel i hvert hull. Langtidsgjødsel som blåkorn går også bra, men fullgjødsel blir for sterkt for unge planter. For mye gjødsel kan gjøre at det bare kommer store mengder blader, men nesten ingen bær. Jeg anbefaler å vanne godt i hvert hull rett etter planting.

Det finnes flere forskjellige sorter jordbær i handelen. 'Corona' og 'Zefyr' er velkjente og sterke sorter, men spør gjerne på et hagesenter (eller enda bedre: et lokalt gartneri) hvilke sorter som passer best akkurat her. Det er forskjell på når de modnes, hvilke sykdommer de er sterke mot og hvor gamle plantene må bli får de gir skikkelig avling. Kanskje er det noen i nærheten som gir bort avleggere.



Bærene får mye sol og varme på den svarte duken. Begge bildene er tatt den 19.juni. Det er viktig å sjekke regelmessig: Om ett bær råtner, sprer det seg lett til flere.


Etter hvert vil det komme utløpere. De er lette å se oppå duken. Utløperne utvikler seg til avleggere. Det er nok å ta dem bort hver høst. Taes de bort for tidlig, kommer det bare nye som tar næring. Avleggerne kan plantes i nye hull, eller brukes til å erstatte planter som har blitt gamle og stygge.


Her har Trond plantet jordbær på en annen måte. Han har ikke brukt duk, men har plantet tagetes mellom jordbærplantene for å holde snegler borte. De liker visstnok ikke lukta av tagetes. Bak terrassebedet står jordbærplanter i potter. I små hager er dette en god løsning, spesielt om en er redd for utløpere.

Jordbær trives godt i potter, så lenge de er godt drenert. Vær obs på at de tåler mindre frost i potter enn i bakken! Plantene kan gjerne henge litt utover pottekanten så de får mest mulig sol. En sort som heter 'Tristan' selges i hengeampler. Den har rosa blomster og hengende vekst, og jeg har opplevd at det har kommet blomster og bær på avleggere som henger ned fra ampelen. Dessverre plages jeg med å overvintre denne sorten i Bodø.

Det finnes sikkert like mange jordbærtips som det finnes hager, men det kommer nok bær uansett hvordan plantene blir satt ned. Nå venter vi bare på at det skal bli modent!


Lilla nyheter

$
0
0
Nå på toppen av sommeren spretter det ut blomster i alle slags farger. Jeg har jo gravd opp en stor del av det som før var et staudebed helt overgrodd av stjerneskjerm. Om det ikke allerede er fristende å kjøpe planter, frister det enda mer når det står en stor, åpen plass med jord og venter på dem.

Denne georginen er helt ny av året. Mester Grønn har fått inn noen få, og jeg klarte å sikre meg en. Det sto ikke navn på den, men jeg lurer på om det er 'Bishop of Canterbury'. I så fall er det en knollgeorgin som kan taes opp og overvintres som knoll. Bladene er nesten svarte! De hadde en gul også, som jeg tipper er 'Bishop of York'. Den fristet også veldig, men jeg har allerede så mye gult i hagen.

Vanligvis foretrekker jeg småblomstret stemor, men denne kunne jeg bare ikke gå forbi. Den kommer fra et lokalt gartneri, og jeg aner ikke hva den heter. Hver blomst på den ser forskjellig ut. Noen har gult i seg, andre ikke. Det skal bli spennende å ta frø fra den senere.

Denne skulle egentlig være svart. Jeg har hatt svarte fioler før, men dette er en annen sort. Planten er lavere og mer kompakt, og blomstene er mer rødlilla. Uansett er den fin.

Det er mye gult og lilla her i år. Det vises ikke på bildene, men mellom de gule og lilla georginene og de gule margerittene vokser en Oxalis med lilla blader og gule blomster, Planen er at den skal krype utover og dekke jorda, så det forhåpentligvis ikke kommer opp så mye mynte.




Et gammelt kulturlandskap og vill karve

$
0
0
Forrige helg gikk jeg en lang tur i Bodømarka. Jeg hadde tre par øyne den dagen; i den ene hånda hadde jeg en god kameratelefon, i den andre en gammel telefon som jeg brukte til å legge inn posisjonen til kulturminner i spillet Ingress. På vei hjemover møtte jeg to hyggelige damer, og vi ble stående og prate blomster.

I et stort område, nært parkeringsplassen der alle stiene møtes, vokser det vill karve. Rett i nærheten ligger noe som ser ut som et sandtak, men som egentlig er ei gammel sandstrand. For 6000 år siden, i steinalderen, gikk sjøen opp hit. Fremdeles kan vi finne skjell i bakken. Her var bakken helt dekket med ekte karve og den uspiselige slektningen gjeldkarve.

Jeg anbefaler ikke å plukke å spise ville planter uten å være 100% sikker på hva det er! Skjermplantefamilien, som karve hører til, har også giftige planter.

Dette er karveblader. Om våren, når de nettopp har kommet opp, er både bladene og rota spiselige. Det kalles karvekål. og smaker som en mellomting av persillerot og karve. Nå om sommeren er rota seig og uspiselig. Næringen har blitt brukt til å lage blomster og frø.

Slik ser blomstene ut. De kan være helt hvite, mørk rosa, eller noe midt imellom slik som denne. Karveblomstene vokser lavere mot bakken enn hundekjeks og skvallerkål.  Bladene er annerledes, og hele planten dufter karve om den gnis mellom fingrene.

Til og med helt umodne karvefrø smaker karve. Den ville, nordnorske varianten har rundere frø enn den vanlige fra butikken, men smaken er kraftigere. Vi vet ikke om det er en egen rase, eller om det kommer av de lyse sommernettene.


Her ved "grustaket" vokser karve og gjeldkarve sammen. Gjeldkarve har en sterkere hvitfarge, mens karve går mer i ett med bakgrunnen. De minste hvite blomstene på dette bildet er en av stjerneblomstene. De hører til samme familie som nellik og brudeslør.


Gjeldkarve har rent hvite blomster 


De nederste bladene på gjeldkarve har mye større fliker. De er mer som et selleriblad, mens karve er mer som gulrotblader hele veien ned.

Nå vokser det også harerug overalt. Nøttene er spiselige. Noen er gule, noen er røde, men de smaker det samme. 

Dette lurte vi litt på hva det var. Jeg har slått opp i den store boka nå, og funnet ut at det er prydsvinerot, Stachys macrantha. Det er en staude, som må ha spredd seg fra en hage i nærheten.

Det har bodd folk i dette området iallfall siden jernalderen.  Jeg har også funnet ville løkarter, villrips, valmuer og veronika langs disse stiene. Kanskje kommer karven og andre planter fra folkene som bodde her for lenge siden.


Monstera deliciosa og andre monstre

$
0
0
Jeg får mange spørsmål om Monstera og Philodendron nå for tiden. Denne plantefamilien har blitt svært populær, og det kommer hele tiden ut nye sorter på markedet. Flere har spurt om jeg kan skrive litt om de forskjellige artene.

Monstera Deliciosa vokser seg stor i Glasshuset, BodøMonstera hører til myrkonglefamilien. Typisk for denne familien er blomster som ser ut som en kolbe med et stort, mer eller mindre farget blad rundt. Mange er klatreplanter med luftrøtter. Plantene i myrkonglefamilien kalles aroider, det er et uttrykk som dykker opp for eksempel på planteforum og i handelen.

Det botaniske (latinske) navnet på planter har to deler: et slektsnavn og et artsnavn. Navn utover det er gjerne variasjoner og handelsnavn. Planten på bildet her heter Monstera deliciosa. Monstera er navnet på slekten, som inneholder flere forskjellige arter. Deliciosa er navnet på akkurat denne arten.

Bladene på dette bildet er større enn bladene en typisk potteplante får. Det er fordi denne vokser i et "drivhus" (Egentlig ei overbygd handlegate) året rundt og får mer lys og varme. Jo mer lys den får, jo mer huller kommer det i bladene!

Om artene

Den aller meste vanlige Monstera-typen i handelen er Monstera deliciosa var. borsigiana. Det er en variant av Monstera deliciosa som vokser svært fort, men bladene på en fullvoksen plante blir ikke fullt så store og hullete som på den ville arten. Den mest tydelige forskjellen ligger i bladstilken. Var.borsigiana har helt slett stilk, mens en opprinnelig M.deliciosa har "bølger" der stilken går over i bladet.
Monstera deliciosa var. albovariegata med hvitt mønster på bladene

En som har blitt svært populær er den hvitflekkete Monstera deliciosa var. albovariegata. Denne selges oftest som 'Monstera Variegata'. Det produseres ikke nok av denne til å dekke etterspørselen nå, og det fører til at stiklinger selges for opptil flere hundre kroner på nettet. Siden dette er en for stor og kostbar plante til at jeg har plass til den inne, har jeg tatt bildet inne på Mester Grønn.

Det er like enkelt å ta stiklinger av denne som av den vanlige. Men det er viktig at det faktisk er hvitt på stiklingen. Hvitfargen er en mutasjon, og den kan mutere tilbake og få helt grønne blader på nye skudd. Derfor vil en stikling med bare grønne blader bli grønn, uansett om morplanten er hvit!

'Thai Constellation' har et litt annet mønster, med litt mer spredte flekker. Bladene sitter tettere på denne. Så langt som jeg vet, er det ingen som selger den i Norge.

En sort med gule bladtegniinger, Monstera deliciosa var. aurovariegata, er så sjelden at jeg ikke har sett den for salg i Norge så langt. Den får blader som ligner på bladene til en fullvoksen gullranke. Noen ganger blir den solgt som 'Monstera Marmorata'.

Monstera adansonii 'Monkey Mask'
Monstera adansonii har huller i bladene, men ikke de dype splittene som Monstera deliciosa har. En gammel, fullvoksen plante kan under gode forhold få så store huller at de treffer bladkanten.

Bladene er smalere og mye mindre. Vekstformen på denne kan sammenlignes med en philodendron eller ung gullranke. Det vanligste handelsnavnet er 'Monkey Mask', som kommer fra en nederlandsk produsent.

Noen ganger kan denne planten dukke opp under navnet Monstera obliqua. Det er feil. M.obliqua har mye større huller, så store at det grønne mellom hullene nærmest er tynne tråder. Det er en svært sjelden, vill, tropisk plante. Kanskje vil det med tiden komme sorter av M.adansonii som har større og større huller, men det er fremdeles ingen M.obliqua.

Monstera standleyana har jeg ikke klart å finne bilde av. Den dukker noen ganger opp i Philodendron-mikser, eller under navnet 'Philodendron Cobra'. Denne har smale blader med hvitt mønster, og får vanligvis ikke huller inne i vanlig stuetemperatur og lys.

Philodendron

Det engelske navnet på Monstera er "Split Leaf Philodendron". Det fører til en del forvirring rundt slektsnavn. Monstera og Philodendron hører til samme familie, vokser på samme måte, men er ikke nært i slekt. Gullranke er nærmere i slekt med Monstera enn Philodendron er, de hører til samme underfamilie.

Det har også dukket opp mange nye, spennende sorter av Philodendron. De fleste er sterke og lettstelte stueplanter. En jeg vil advare litt mot er 'Pink Congo'. Den har fått spesialbehandling i drivhuset for å utvikle rosa blader. Rosafargen vil ikke vare lenge, etter hvert vil den bli helt grønn, og stiklinger tatt av den vil også bli helt grønne.

Uansett art, farge, og navn er alle disse lette å ta vare på inne. De trenger bare nok lys, godt drenert jord, og næring. Alle tåler å tørke litt mellom hver vanning, og tar heller skade om de står for våte over tid. Denne artikkelen er bare begynnelsen. Det finnes mye mer å lære der ute!


Farger hele året

$
0
0
Grønne planter med fargemønster i bladene har blitt svært populært i det siste. Jeg skjønner det godt, å sette planter med forskjellige bladfarger sammen er noe av det fineste jeg vet. Disse plantene beholder jo fargene sine året rundt, uansett om det er lys nok til å blomstre eller ikke. Her er noen av mine favoritter.

Calathea louisae 'Maui Queen'
 Det finnes mange sorter Calathea med sterkere farger enn denne
Calathea louisae'Maui Queen', men jeg har forelsket meg helt i mønsteret. Hvert blad ser ut som en hel liten ranke med hvite fjær.

Kroton, Codieaum variegatum
 Her skinner kveldssola gjennom et krotonblad. Fargene som kom fram var for spesielle til at kameraet mitt klarte å fange dem. Det så ut som nervene i bladene glødet. Kroton elsker sol!


Aglaonema Thai hybrid
Dette er en type sjømannstrøst, en Aglaonema Thai-hybrid. Den sterke rosafargen var uimotståelig. Denne planten er såpass ny på markedet at jeg holder fremdeles på å finne ut av hvordan den skal stelles. Med såpass lite klorofyll som noen av bladene på disse har, innbiller jeg meg at de kanskje trenger mer lys.


Philodendron Tiger Tooth (Ring of fire)
Philodendron 'Narrow Tiger Tooth' er en hybrid. Jeg vet ikke det latinske navnet på denne. Den vanlige 'Narrow' er mørk grønn. Denne variegerte typen er sjelden. Jeg har den ikke selv, så dette bildet er tatt inne på en blomsterbutikk. (Den var merket 'Ghost', som har samme farger, men en annen bladform) Alle bladene hadde forskjellig mønster. Jeg er sikker på at denne kommer til å bli utrolig fin når den vokser seg stor.


Duppesoleie

$
0
0

Duppesoleie

Hvite dupper, duppesoleie, Ranunculus aconitifolius

Latinsk navn: Ranunculus aconitifolius 'Flore Pleno'

Andre navn: Hvite dupper, hvite knapper

Familie: Soleiefamilien

Opprinnelse: Fjell i Europa

Hardførhet: H8

Utseende: Flikete blader som ligner store smørblomster, men er delt helt inn. Hvite, fylte blomster. 


Plassering: 

I sol eller halvskygge, ikke for tørt. Det er ingen katastrofe om det samler seg litt vann i jorda under snøsmeltingen. Denne stauden klarer seg nærmest selv når den har fått grodd seg fast. Som de aller fleste andre stauder, trives den best rett i bakken. Frost og tørke tar mye hardere i potter og kasser, og med en slik plassering kan en ikke regne med at planten overvintrer.

Vann og gjødsel:

Vanning er som oftest ikke nødvendig under normale forhold, om planten står rett i bakken. Trenger ikke mye næring, men litt kompost i jorda er bra om den er sand-eller leirholdig.

Spesielle krav:

Jorda må ikke tørke ut, særlig om våren når skuddene kommer opp. Dette er vanligvis ikke et problem under en vanlig nordnorsk vår.

Formering:

Formeres ved deling. Blomstene er så fylte at de produserer ikke frø.

Sesong:

De første blomstene kommer seint på våren, men den kan fortsette å blomstre langt utover sommeren.

Diverse:

Duppesoleie er en svært vanlig staude i nord, og står ofte igjen fra gamle hager. I sør er den sjelden og vanskelig å få tak i.

Hosta

$
0
0

Hosta


Latinsk navn: Hosta sp. (De fleste Hosta som selges er hybrider)

Andre navn: Bladlilje

Familie: Aspargesfamilien

Opprinnelse: Øst-Asia

Hardførhet: H7

Utseende: Brede blader i grønt, gult, hvitt eller blågrønt, ofte med mønster. Hvite eller lys lilla klokkeblomster.


Plassering: 

De fleste Hosta trenger ikke sol og vil kunne trives f.eks. på nordsiden av huset eller i skyggen av trær. Jorda bør ikke bli for tørr. Hosta spirer sent, og kan plantes der snøen ligger sent om våren, eller sammen med løkblomster. Sorter med mye hvitt i bladene trenger noe mer lys for å bli fine.

Det er viktig at det ikke samler seg vann i jorda om vinteren og våren.

Plantene kan bli store under gode forhold, og kan konkurrere ut svakere stauder. De konkurrerer til og met ut ugress om de plantes litt tett.

Vann og gjødsel:

Hosta er ingen kravstor plante. I en gjennomsnittlig norsk sommer vil den ikke trenge vann om den står i et bed. Dette er jo også en plante som trives best på skyggefulle, fuktige steder. Står den på et uvanlig tørt sted eller i full sol, kan det være lurt å vanne i tørt vær.

Gjødsel trengs bare om jorda er næringsfattig (sand/leire). Det er nok å gjødsle en gang i året, gjerne med organisk næring.

Spesielle krav:

Ingen spesielle krav. Hosta er en lettstelt staude.

Formering:

Formeres vanligvis ved deling. Det beste er å dele og plante i fuktig vær.

Sesong:

Bladene er fine hele året så lenge det ikke er frost. Blomstene kommer på sensommeren.

Diverse:

Hosta er giftig for hunder og katter, men ikke for mennesker.

Snegler er dessverre glade i hosta. Det kan være en god ide å plante dem i en opphøyd kasse i områder som plages med snegler.

Ballblom

$
0
0

Ballblom


Latinsk navn: Trollius sp.

Familie: Soleiefamilien

Opprinnelse: Europa og Asia

Hardførhet: H7-8

Utseende: Ganske høy staude med fylte, runde blomster i gult eller oransje. 


Plassering: 

Ballblom kan spre seg kraftig, spesielt den gule T.europaeus. Derfor bør det tas hensyn til det ved planting, f.eks. ved at planten er omringet av plen som klippes. Trives i sol og skygge. Planter som står på et solrikt sted, blomstrer litt tidligere.

Jorda må ikke tørke helt ut, spesielt unge planter tåler tørke dårlig. Tåler litt konkurranse fra gress og andre stauder, men ikke kraftige trerøtter.

Vann og gjødsel:

Det er normalt ikke nødvendig å vanne eller gjødsle ballblom. Om det blir svært tørt om våren, bør det vannes såpass at røttene blir godt fuktige. Nyplantet ballblom må holdes fuktig.

Spesielle krav:

Ingen spesielle krav når planten først har fått etablert seg.

Formering:

Formeres med deling eller frø. Noen sorter setter frøplanter helt av seg selv.

Sesong:

De forskjellige artene har forskjellig blomstringstid. T.europaeus og asiaticus blomstrer seint på våren, T.chinensis rundt sankthans. Planter som står solrikt blomstrer tidligere enn planter som står i skyggen.

Diverse:

Den vanlige ballblomen, Trollius europaeus, vokser vill i Norge. Det finnes mange utenlandske arter og hybrider som dyrkes som stauder. Trollius chinensis er den mest vanlige av dem, men det dukker   opp nye sorter fra Russland og Asia.


Callisia

$
0
0

Callisia

Latinsk navn: Callisia repens

Andre navn: Skilpaddeplante

Familie: Dagblomstfamilien

Opprinnelse: Amerika

Hardførhet: Ikke under 15 grader

Utseende: Krypende plante med små blader, unge planter har rund tueform. Mer eller mindre lilla på undersiden av bladene.


Plassering: 

Lunt og lyst, ikke i direkte sol. Callisia vil ha vann fra bunnen, så den bør ikke plantes rett i tette potter. I motsetning til slektningen Tradescantia, tåler ikke Callisia kald trekk.

En Callisia som står lyst og tørt kan bli helt lilla. Det er ikke skadelig, det er en naturlig solbeskyttelse.

Vann og gjødsel:

Vannes fra bunnen når potta kjennes lett ut. Det er bedre å vanne litt ofte enn å la den bli helt tørr for så å vanne mye. Om vinteren trenger den mindre vann.

Vanlig blomstergjødsel passer godt, i halv dose om vinteren.

Spesielle krav:

For å beholde den runde formen, bør planten klippes ned eller deles når den blir tynn i midten. Det er vanlig å plante flere stiklinger i samme potte for å få en tett og kompakt plante.

Formering:

Formeres med stiklinger, som roter seg lett i vann eller jord.

Sesong:

Hele året.

Diverse:

Callisia tåler høy luftfuktighet og kan vokse i terrarium.



Gloxinia

$
0
0

Gloxinia

Latinsk navn: Sinningia speciosa

Mange andre arter av Sinningia kan dyrkes som potteplanter, men de er ikke vanlige i handel. "Gloxinia" er et gammelt navn på Sinningia-arter med knoller

Familie: Fagerblomstfamilien

Opprinnelse: Brasil

Hardførhet: Ikke under 15 grader

Utseende: Brede, hårete blader, store klokkeformete blomster i lilla, blått , rødt eller hvitt


Plassering: 

Lyst og lunt, ikke i det sterkeste sollyset. Gloxinia tåler litt sol, men det blir for varmt og tørt i et sørvindu. Akkurat som slektningen Saintpaulia, vil Gloxinia ha "akkurat så godt lys at den kaster skygge". Tåler ikke kald trekk.

I hvileperioden bør potta stå kjøligere (15-18 grader), og den trenger ikke lys før den begynner å spire.

Gloxinia har ganske grunne røtter, så potta bør ikke være for dyp.

Vann og gjødsel:

Vannes fra bunnen, eller om det ikke er mulig, i jorda ved pottekanten så vannet ikke legger seg oppå knollen. Som mange andre planter i fagerblomstfamilien tåler ikke Gloxinia å bli våt på bladene. Må ikke stå med våt jord, da knollen kan råtne. I hvileperioden trenger den ikke å vannes, men noen dusjer jorda innimellom så knollen ikke skrumper.

Gloxinia trenger god næring for å sette knopper. Vanlig blomstergjødsel hver 14.dag eller langtidsnæring for blomstrende planter passer godt. Trenger ikke gjødsel i hvileperioden.

Spesielle krav:

Etter blomstring vil planten visne ned. Bladene skal ikke fjernes før de visner, da de samler næring til knollen. Det er ikke nødvendig å ta knollen opp av jorda under hvileperioden, men den tåler litt lagring om den får ligge mørkt, ikke for tørt, og ikke utsettes for frost.

Knoller som har tørket bør legges i bløtt i et par timer før de plantes.

Formering:

Gloxinia selges som knoller som plantes i jorda. Det går an å så den, men det tar lang tid før planten blir stor nok til å blomstre. Knollen plantes med den flate siden opp, og ikke for dypt. Er det vanskelig å se forskjell på sidene, kan den plantes sidelengs.

Sesong:

Vokser og blomstrer i den lyse årstiden. De fleste legger hvileperioden til vinteren.

Diverse:

Det finnes mange arter av Sinningia som kan dyrkes som potteplanter. Disse er ikke vanlige i handelen, men de er ikke spesielt  vanskelige å få til. Noen av disse artene har ikke hvileperiode og skal stelles som Saintpaulia.


Så galt kan det gå

$
0
0
Det er kaldt i Norge nå på vinteren. Selv om jeg bor i et kyststrøk hvor vi aldri får de helt lave temperaturene, er det kaldt. Vi kan kle på oss og venne oss til vinterværet. Stueplantene som kommer fra tropiske strøk er det verre med.

Dette er grunnen til at jeg hele tiden sier at orkideer ikke må bli kalde. Denne Phalaenopsis-orkideen har stått ute på trappa ei natt. (Bildene er tatt på jobb) Personen som ga den bort var ikke klar over hvor lite kulde de tålte. Det var ikke den aller kaldeste tiden heller, temperaturen var nede i null, kanskje et par minus. Planten var pakket inn i flere lag avispapir.

Når orkideer blir kalde, er det blomstene og knoppene som først tar skade. De blir slappe, og vil falle av etter noen dager. Her har det gått enda verre. Også bladene er ødelagte. Frosten har sprengt cellene, så all væsken har lekket ut og bladene ser nærmest kokte ut.

Tropiske planter har ingen beskyttelse mot kulde. Det gjelder ikke bare orkideer. Saintpaulia, Anthurium, Peperomia og ikke minst julestjerner vil gå samme veien om de fryser. Kjøp blomstene sist i handleturen!

Phalaenopsis med frostskade. Bladene er ødelagtePhalaenopsis med frostskade. Alle knoppene er slappe

Når jeg ikke vil gå ut

$
0
0
Jeg har akkurat oppdaget TrädgårdsFägring. Det er en nordisk bloggsamling, hvor alle som skriver om hage og natur kan gå inn og legge inn link til bloggen sin. Hver uke legger de ut et tema. Denne ukas tema er "Når jeg ikke vil gå ut".

Det passer veldig godt nå. Vi har akkurat hatt en vinterstorm på besøk. Vinden hylte mot vinduene, det snødde sidelengs og mannen min måtte løpe etter søppeldunken nedover plenen. Jeg hadde slett ikke lyst til å gå ut!

Inne på stua har vi et skikkelig rotevindu, bak skrivebordet til mannen min. Her får avblomstrete orkideer stå og vente på at knoppene skal komme. Av en eller annen grunn er det nå i november og desember at de fleste kommer tilbake. I går, da jeg ikke ville gå ut, tok jeg alle fram og vannet dem. Fire har fått nye blomster og har fått flytte fram i det store vinduet.

Phalaenopsis 'Surf Song'
Dette er Phalaenopsis 'Surf Song', en av mine favoritter. Orkideene i rotevinduet hadde blitt flyttet og snudd på, så jeg hadde mistet oversikten over hvem som var hvem. Da to store, nye greiner dukket opp, var jeg nesten sikker på at det var 'Deborah'. Den blomstrer nemlig trofast til jul hvert år. (Og midt på sommeren.) Surf Song har en utrolig vakker oransje farge, som er nesten umulig å ta bilde av med en telefon i vinterlys.

Phalaenopsis gul/rosa
Denne Phalaenopsisen kjøpte jeg på salg hos Mester Grønn. Det sto ikke navn på den, men den sto sammen med 'Pirate Picotee', så jeg tror at det er en 'Chiada Francis Picotee'. Her også er det vanskelig å ta bilde i vinterlys. Snøstormen ute gjør bakgrunnen helt hvit. Fargene på denne lyser virkelig opp!

Paphiopedilum American Hybrid
Paphiopedilum blomstrer også trofast. Dette er en amerikansk hybrid. I bakgrunnen står to stusselige Dendrobium i vinterdvale: D.nobile'Apollon' og 'Akatsuki'. Små kaktuser får plass mellom orkideene, innerst mot vinduet der det er kaldest. Jeg måler 13-14 grader i den smale delen av karmen og 16-18 i den brede.

Rosa Phalaenopsis
Inne i stua står flere tomme orkideer og potter med litt av hvert under plantelys. Det lyset gjør det enda vanskeligere å ta bilder. Denne orkideen er gammel. Jeg aner ikke hva sorten heter. Det kom bare to blomster på den denne gangen, men de ble store.

Helleborus 'Verboom Beauty'
Dette er ei julerose, Helleborus 'Verboom Beauty'. Den blomstrer før bladene kommer, så det er ingen gamle blader på den som kan bli gule i romtemperatur. Jeg vet ikke helt hvor mye kulde den tåler, men den ser ut til å være en variant av H.niger. I så fall tåler den nok noen minus.

Helleborus blir fort stygge om de får feil temperatur. At de blir stygge betyr ikke at de er døde! Blir det kaldt, går de i dvale. Alt over jorda blir slapt, men rota er vanligvis like fin, og planten vil komme seg når det blir mildere. De med tykke grønne blader som blir gule inne, vil det vanligvis komme nye skudd på når de plantes ut.

Potta med røtter i bakgrunnen tilhører en liten Cambria-orkide. Den er full av nye grønne skudd nå. Kanskje skulle den ha fått ny "jord" nå før den begynner å sette knopper.

Flere innlegg finnes på TrädgårdsFägring. Ha ei fin ny uke!

Gullkorg

$
0
0

Gullkorg

Gullkorg, Doronium columnae

Latinsk navn: Doronicum (Flere arter dyrkes, den vanligste er D.columnae)

Familie: Kurvplantefamilien

Opprinnelse: Balkan. Andre arter kommer fra Sibir eller Europa

Hardførhet: H8 (balkangullkorg)

Utseende: Hjerteformete blader som kommer tidlig på våren, solgule kurvblomster.


Plassering: 

Gullkorg er generelt lite nøye på plassering, den vokser villig nærmest uansett. Litt sol må til for å sette knopper, men sterkt, varmt sollys i sørveggen kan gjøre mer skade enn nytte.

Det kan være greit å plante den et sted der det ikke blir kald vind om våren, da de første bladene gjerne kommer tidlig.

Den bør ikke plantes for tett inntil andre stauder, fordi den sprer seg og kan overmanne planter som vokser seinere.

Vann og gjødsel:

Det skal ikke være nødvendig å vanne ei gullkorg som står i et bed, under normale norske forhold. Står den i potte under tak, bør jorda holdes litt fuktig. Bør ikke gjødsles med for nitrogenholdig gjødsel. Litt langtidsgjødsel en gang i året holder.

Spesielle krav:

Visne blomster bør klippes av. Etter blomstring kan planten klippes ned.

Formering:

Formeres lett ved deling. I gode strøk setter gullkorg mange frø, og kan spre seg med frøplanter. 

Sesong:

Vår-sommer avhengig av sort. Balkangullkorg  (Doronicum columnea) blomstrer tidlig, mens hjertegullkorg (Doronicum pardalianches) blomstrer utover sommeren. Noen sorter kan blomstre på nytt om de klippes ned.

Diverse:

Det som selges som smågullkorg i Norge er vanligvis balkangullkorg. Denne planten kan spre seg, og i gode strøk av landet er det fare for at den kan forville seg. Dette er det kommet rapporter om fra Vestlandet. I Nord-Norge, der dette blir skrevet, er det nok mindre fare. Uansett skal hagejord og hageplanter aldri kastes i naturen!

Honningknoppurt

$
0
0

Honningknoppurt

Honningknoppurt, Centaurea montana
Foto: jacilluch

Latinsk navn: Centaurea montana

Familie: Kurvplantefamilien

Opprinnelse: Fjell i Europa

Hardførhet: H8

Utseende: Grågrønne, hårete blader som holder seg gjennom vinteren, blå blomster om sommeren som ligner en kornblomst eller tistel

Plassering: 

På et lyst sted, gjerne i sola. Denne planten er så hardfør at den kan finne på å overvintre i potter. Potta må i så fall være godt drenert.

Honningknoppurt setter underjordiske utløpere, så den bør ikke stå inntil en plante som kan ta skade av det. Siden noen blader overvintrer, bør den ikke stå et sted hvor det samler seg vann i jorda som fryser til is.

Vann og gjødsel:

Jorda må ikke stå våt, derfor vil en honningknoppurt vanligvis ikke trenge vann. I ei potte bør den vannes når det ikke er frost. Gjødsel er vanligvis ikke nødvendig, om ikke jorda er svært næringsfattig.

Spesielle krav:

Planten kan klippes ned etter blomstring, da kan den blomstre på nytt. Det lønner seg å fjerne gamle stilker og visne blader om våren, så mest mulig lys kan komme på bladene og knoppene.

Formering:

Formeres lett ved deling.

Sesong:

Blomstrer på sommeren, bladene er grønne hele året.

Diverse:

Bier og humler elsker honningknoppurt. Blomstene dufter.

Honningknoppurt er en svært hardfør og lettstelt staude, som gjerne står igjen etter gamle hager.


Article 0


Hva feiler julerosa mi?

$
0
0
Slik så den ut i butikken da jeg kjøpte den. Helleborus 'Verboom Beauty' er rett og slett vakker. Dette er ei julerose som tåler å stå inne. Potta var fullstendig dekket av knopper. Jeg satte den inn i minidrivhuset, og der har den stått i snart en måned og sendt ut den ene nydelige hvite blomsten etter den andre.
Foto: Filip H.F. Slagter

Så installerte vi det nye plantelyset i minidrivhuset. To LED-striper med røde og blå LED har fordoblet lysstyrken der inne, og når også lysrøret står på, blir ikke den rosa fargen så forstyrrende. Orkideene elsker det. Jeg kan se at bladene har skiftet farge fra lysegrønt til dypere grønt, og nye blad og røtter spretter ut.


Julerosa, derimot, liker det ikke! Den har begynt å lage blader i stedet for blomster. De fleste knoppene tørker inn, og blomstene som kommer ut nå er grønne! Jeg er vant til at de blir grønne etter at de har vært hvite, rett før de blomstrer av. Kan det hende at den ikke liker det sterke lyset?


Mitt 2019

$
0
0
Det er så mye en skulle ha gjort. Det er ikke nok timer i døgnet til å få gjort alt det vi har lyst til, og det er slett ikke nok dager i et år. Arkivet mitt er fullt av bilder som skulle ha blitt til en artikkel, en eller annen gang. De blir stuet bort, og plutselig har det gått et år.

Januar

Midt på vinteren er verden i svart/hvitt. Himmelen er svart, bakken er hvit, og skogen tar seg av alle slags gråtoner og mønster innimellom. Denne furua er ikke mi. Den står ved gangveien, som kommunen har gravd opp tre-fire ganger i løpet av de siste par årene uten å bli fornøyde. Heldigvis står furua der enda, nå et år seinere.

Februar

Noen ganger er det tøvær. Sånn så lysløypa ut i februar. Det var fremdeles ikke noe dagslys å snakke om, så alt hadde et blåskjær over seg. Jeg tråkket gjennom isen og måtte gå våt hjem. Akkurat her er det et sandtak, som kan se ut som et spennende ørkenlandskap i sommervær. Nå så det ut som polhavet.

Mars

Mose er vintergrønt! På nært hold ser moseteppet ut som en liten skog i miniatyr. Bjørnemosen minner litt om palmer eller gran. Jeg hadde så smått begynt å tenke på å dyrke mose inne. Det skulle visst ikke vært så vanskelig. Nå, etter noen måneder med mose i et lite terrarium, har jeg en annen mening.

April

Noen ganger kommer skogen med hyggelige overraskelser. Tysbast blomstrer så fint at jeg nesten er litt overrasket over at den er vill, og ikke ei hagebusk. Dette er rett ved huset til foreldrene mine. Jeg skulle egentlig ha skrevet om hvordan den lager knopper om høsten så den kan blomstre så tidlig, og om hvor giftig den er. 

Mai

Næmmen, hvor kom du fra? Her har ikke jeg plantet vårkjærminne. Det gjør den ikke mindre kjær. Nå begynner jeg nesten å lure på om de kan forville seg såpass langt nord.

Juni

Skrubbær er egentlig en kornell. "Stammen" kryper bare under jorda, så vi ikke ser at det er en busk. På nært hold blir det lettere å se. Blomsten til skrubbær har de samme fire hvite høybladene og den samme tette lille blomsterklasen som en koreakornell.

Juli

Gammeldagse buskroser er noe av det mest trofaste en kan plante. Dette er Rosa 'Hansa'. Alle hadde denne i hagen da jeg vokste opp. Nå er det ikke så populært med rugosahybrider lenger, siden de sprer seg så mye sørpå. Her i nord, der forholdene ikke er fullt så gode, er det ikke så farlig. Sånne roser lukter sommer!

August

Hva er dette? Kommunen plantet disse krypende buskene langs den samme gangveien etter at de gravde den opp nok en gang. Heucheraen er jeg kjent med, men denne skapningen er ny. Kan det være en slags villvin? Dette er såpass nært hagen min at det kan finne på å spre seg inn i den om den har sånne vaner.

September

Selv om vi hadde minimalt med tid til parsellhagen dette året, ble potethøsten god. Dette er den ene av to kasser. Vi har fremdeles poteter i kjelleren fra årets innhøsting.

Oktober

Noen dager er alt bare vakkert. Det er helt umulig å vise gjennom et telefonkamera hvordan denne kvelden så ut og luktet. Vi var så heldige at den første frostnatta kom i god tid før den første høststormen. Høstfargene satt på lenge. Dette var en av de siste dagene med sol.

November

Det vi ikke fikk av vær i oktober, fikk vi igjen med renter i november. Dette bildet oppsummerer det meste. Jeg har nesten ikke et eneste bilde som er tatt ute denne måneden.

Desember

Foto: Filip H.F.Slagter
Det går jo an å kose seg inne også. Dette bildet har mannen min tatt inne på en blomsterbutikk. Julestjerner er ikke noe jeg er spesielt glad i, men denne sto nærmest og lyste der inne på butikken. Det hvite er ikke blomster, det er høyblader som skal reklamere for de egentlige blomstene i midten.

Neste år skal jeg gjøre alt det jeg ikke rakk dette året. Igjen.

God jul og godt nyttår!

Dette innlegget er en del av Floral Friday Fotos

Sypress

$
0
0

Sypress

Lawsonsypress 'Ellwoodii'
Latinsk navn: Chamaecyparis lawsoniana 

Andre navn: Lawsonsypress, Ellwoodii

Familie: Sypressfamilien

Opprinnelse: Amerika

Hardførhet: H4

Utseende: Eviggrønn busk med tette greiner. 'Ellwoodii' har sprikende nåler som en einer, villtyper og eldre trær får flatere skudd som en tuja.

Det selges andre typer sypress. Sitronsypress (Cupressus macrocarpa) er lysegrønn og minsre hardfør. Chamaecyparis 'Squarrosa' ligner en myk einer, og overvintrer i H4.

Plassering: 

Inne eller ute. Sypress er vintergrønn og tåler frost, I mildere strøk av landet kan den plantes ute og vokse seg større. Sypress som står inne bør ikke stå i svært tørr luft, og trives best på et litt kjølig sted. 

Vann og gjødsel:

Jorda må ikke tørke ut. Blir det for tørt, begynner skuddene fort å tørke og ry. Sypress som står inne må vannes rikelig og ofte, gjerne annenhver dag og såpass mye at potta blir tung.

Står den ute, trenger den ikke vann når det er frost.

Sesongen er for kort til at sypress inne trenger gjødsel. Ute er den lite næringskrevende, og foretrekker sur jord.

Spesielle krav:

Bortsett fra rikelig vanning inne, har ikke sypress inne noen spesielle krav. Busker som er plantet ute bør beskyttes mot vårsola om det fremdeles er tele i bakken.

Formering:

Kjøpes vanligvis ferdig i butikken. Alle bartrær kan formeres med frø, men de spirer sakte.

Sesong:

Vinter, men planten er egentlig flerårig

Diverse:

Det finnes mange typer sypress, som er populære park- og hagetrær over store deler av verden. De fleste er litt giftige. Lawsonsypress stammer fra vestkysten av USA, hvor den er truet av en soppsykdom.

Senecio

$
0
0

Senecio (sukkulent)

Foto: Andrea Macias on Unsplash

Latinsk navn: Senecio sp.

Familie: Kurvplantefamilien

Opprinnelse: Hele verden

Hardførhet: Varierer

Utseende: Saftige blader som sitter enkeltvis, med eller uten tagger i bladkanten. Noen har et blågrønt eller hvitt voksbelegg. Mange arter i slekten er hårete, men de er vanligvis ikke sukkulenter.  Senecio er en svært stor slekt med stor variasjon i formene.


Plassering: 

Lyst og lunt, skjermet for den varmeste sola midt på sommeren. Det er ikke lyset som er farlig, det er varmen. Om vinteren er ekstra lys en stor fordel. De fleste artene kan stå ute om sommeren når det er over 10 grader om natta.

Det er svært viktig at jorda er godt drenert, fordi rothalsen lett råtner om jorda står fuktig lenge. Potta må ha hull i bunnen, og det bør være litt luft mellom innerpotta og pyntepotta. Dårlig luftsirkulasjon kan gi råte og soppangrep.

Vanlig blomsterjord blir lett for tung og tett for disse plantene. Kaktusjord anbefales.

Vann og gjødsel:

Sukkulenter liker generelt å tørke mellom hver vanning, dette gjelder også Senecio. Lys-og varmeforholdene bestemmer hvor ofte de bør vannes. I vanlig romtemperatur og godt dagslys tar det 1-2 uker. Er potta tung, trenger de ikke vann! Noen arter, spesielt den eføylignende S.macroglossus, kan stå mye lenger uten vann.

Senecio er ikke spesielt næringskrevende. De kan få gjødsel beregnet på kaktuser, eller langtidsgjødsel i halv dose.

Spesielle krav:

Mange arter av Senecio er spesielt følsomme for fukt i jordoverflaten. Ellers har de ingen spesielle krav. De fleste tåler å klippes litt ned om de blir lange og stygge.

Formering:

Formeres enkelt med stiklinger. De nederste bladene taes av, og stilken stikkes rett i jorda. Også her anbefales kaktusjord.

Sesong:

Hele året. Det kan komme små blomster i den lyse årstiden.

Diverse:

Senecio er en svært stor planteslekt, med over tusen arter verden over. Noen vokser vilt i Norge og kan være plagsomme ugress. Sineraria og sølvkrans tilhører også Senecio. Flere ville arter er giftige, særlig for beitedyr. Ingen av artene som brukes som potteplanter er farlige.

Tillandsia

$
0
0

Tillandsia 

Foto: Max Letek

Latinsk navn: Tillandsia sp.

Andre navn: Luftplante

Familie: Ananasfamilien

Opprinnelse: Amerika

Hardførhet: Ikke under 10 grader

Utseende: Grågrønne, smale blader i rosett. Vanligvis lilla blomster. Noen har høyblader med sterke farger. Halvparten av Tillandsia-artene har røtter og står i jord, halvparten har ikke røtter og trenger ikke jord.


Plassering: 

Lyst, helst ikke i sterkt sollys. Gjerne i høy luftfuktighet, men ikke helt tett. Artene uten røtter kan henge, legges i en glassvase, eller bindes fast på røtter og steiner. Arter med tykke, stive blader tåler tørr luft og sol ganske godt.

Vann og gjødsel:

Tillandsia drikker med bladene. Derfor må de vannes fra toppen så bladene blir våte. Arter som står i jord, f.eks. T.cyanea, kan samle opp vann i bladrosetten. Luftplanter uten røtter kan dyppes i vann eller dusjes med 2-3 dagers mellomrom så bladene blir grønne. De trenger ikke vann på nytt før bladene har blitt grå igjen.

Tillandsia trenger minimalt med næring. Det er nok å ha litt orkidenæring i vannet en gang i måneden. Tillandsia tåler ikke kalk!

Spesielle krav:

Tillandsia dør vanligvis etter blomstring. Det går an å ta vare på planten etterpå, det vil komme små sideskudd rundt hovedplanten. Når planten i midten har begynt å visne ned, kan avleggerne deles fra. Disse kan blomstre på nytt, men det kan ta flere år før de blir store nok.

Formering:

Formeres med frø eller deling, men de aller fleste kjøper Tillandsia ferdig i butikken. Frøene krever høy luftfuktighet for å spire, og mange arter danner ikke avleggere før etter at de har blomstret.

Sesong:

Hele året

Diverse:

I naturen sprer Tillandsia seg med frø som ligner løvetannfrø. De kan spire hvor som helst: Oppe i trær, på steiner, tak, til og med på strømkabler og stolper. Noen arter kan tørke inn og spre seg langt med vinden. De blir grønne igjen og begynner å vokse når de får vann.

Viewing all 329 articles
Browse latest View live


<script src="https://jsc.adskeeper.com/r/s/rssing.com.1596347.js" async> </script>