Quantcast
Channel: Plantehjelp
Viewing all 329 articles
Browse latest View live

2020s første

$
0
0
Dette bildet er tatt første nyttårsdag. Bildekvaliteten er så som så; vi har nemlig skikkelig mørketid her. Det er "lyst" fra ti til to, men det blir aldri skikkelig lyst.

For en gangs skyld er det ikke en av mine selvsådde som har overlevd frosten. Denne kommer fra ei skål med stemor og løkblomster, som ble kjøpt tidlig i fjor vår. Jeg vet ikke hva sorten heter, men det er tydelig at det var lurt å ta frø av den. Den er like vintergrønn som de lilla og hvite som vanligvis blomstrer til jul.




10 planter for solvinduet

$
0
0


1. Ildtopp


Ildtopper kan fortsette å vokse opp til 30 grader, og kan overleve enda høyere temperaturer i korte perioder. Akkurat det er det få blomstrende planter som får til. Ildtopp hører egentlig til en sukkulentfamilie som er tilpasset varme, tørre forhold. De tykke bladene lagrer vann, så det er ikke noe problem om jorda rekker å tørke.

Blir sola svært sterk, kan bladene skifte farge og bli rødaktige. Dette er ikke farlig, det er en naturlig solbeskyttelse. Ildtopper som står ute i sola får lett denne fargen.

2. Hawaiirose

Hawaiiroser elsker sol og varme. De elsker også vann, så når det blir varmt om sommeren må de vannes ofte. Får de det de trenger av lys, vann og næring, kan de vokse seg store og bli fulle av store, fargerike blomster gjennom hele sommeren.

Hawaiiroser kan også gjerne stå ute om sommeren, når det er sol og varmt.

3. Crassula

Crassula kalles også pengetre eller tykkblad. Få planter tåler sola bedre. Crassula er en sukkulent, som kan vokse i sterk varme. Noen sorter får morsomme gule og røde farger i bladene om de får nok sol. Crassula kan bli mange år gamle, og får de stå lyst om sommeren og litt kjølig om vinteren, kan de til og med blomstre.

Alle typer Crassula trenger lite vann. Så lenge bladene ikke blir matte, slappe eller får små rynker, får den ikke for lite. Når den først får vann, bør den få trekke vann fra bunnen så vannlageret inne i bladene kan fylles opp.

4. Kaktus

Det finnes mange forskjellige kaktuser. Typiske ørkenkaktuser er runde eller søyleformete, og har pigger. De er tilpasset et tørt, solrikt klima med varme dager og kalde netter. Med andre ord vil de trives i et sørvendt vindu. Blir det litt kaldt der om vinteren, er det bare en fordel. Da kan de nemlig blomstre.



5. Echeveria (og sukkulentslektninger)

Disse plantene vokser i tørre og solrike områder, flere av dem på fjellet. Det blågrønne voksbelegget som ligger utenpå bladene til mange av disse sukkulentene er egentlig en form for solbeskyttelse. Inne i ei stue kan de så å si ikke få for mye lys. De kan vokse og trives i et sørvendt vindu.

Bladene på slike planter er fulle av vann. Når de får sol nok, kan de vokse overraskende fort og drikke en del vann. Det beste er om de får lov å drikke vann fra bunnen når de blir tørre, da de kan råtne eller få sviskader av vanndråper på bladene.

6. Potteroser

En advarsel er på sin plass her. Potteroser elsker vann og gjødsel! Det sies at potteroser er noe av det mest lyskrevende en gartner kan dyrke i drivhuset. Det er så å si umulig å få dem fine i Norge uten kunstig lys. Derfor er et solrikt vindu det beste om den først skal stå inne. Det aller beste er om vinduet også ikke får bli for varmt. Vær bare forberedt på å vanne den minst annenhver dag.

7. Kroton


Jo mer sol en kroton får, jo mer fargerike blir bladene. I skyggen blir bladene grønne og kjedelige. Kroton er en tropisk plante som elsker varme. Får den det den vil ha av sol og varme, trenger den også mye vann. Flere utenlandske bøker og nettsider påstår at kroton ikke vil ha direkte sol. Disse bøkene er ikke tilpasset norske forhold. Sola blir ikke sterk nok i Norge til å gjøre noen skade, så lenge planten får nok vann.

8. Sanseviera


Sansevieria, også kalt svigermors tunge og bajonettplante, er egentlig lite nøye på hvor den blir plassert. Den er så hardfør at den klager ikke, verken i sol eller skygge. Disse plantene tåler varme godt, og tar ikke skade av å tørke helt ut i jorda. Sansevieria er rett og slett en av de mest hardføre stueplantene.

9. Yucca
Yucca og slektningen elefantfot kommer begge fra Mexico, og er tilpasset et liv i sol og varme. De lagrer vann i stammen, og de harde og stive bladene tåler sol godt. Jo varmere det blir, jo mer lys vil disse plantene ha. Blir lufta svært tørr samtidig som det er varmt, kan elefantfot få brune bladspisser. For å unngå dette, bør d+åpken vannes mer i sommervarmen.

10. Pelargonium
æ

Det sies ofte at pelargonium ikke tåler varme. Det er en halv sannhet. Pelargonium tåler ikke varme, om den ikke får nok lys og vann. Både stuepelargonium og hagepelargonium er svært glade i lys, og kan gjerne stå i et lyst vindu. Det aller beste er jo om de får stå ute, men akkurat som potteroser er det lyseste vinduet det nest beste. I sola vokser og blomstrer de fort, så det er viktig at de også får nok vann og gjødsel.

Latinske navn for begynnere

$
0
0
Det med latinske navn kan virke uforståelig og vanskelig å sette seg inn i, men det er ikke så sært som det kan se ut. Latinske navn er et internasjonalt system for plantenavn, og siden det er internasjonalt, brukes et gammelt språk som ingen snakker. (Historien bak er litt mer innviklet enn det, men her gjør jeg det enkelt. Alle arter av liv på jorda har et latinsk navn, ikke bare planter.) Vi trenger ikke å forstå latin for å få mening ut av disse navnene. De følger et logisk system, og mange av ordene som er brukt ligner fremmedord i det norske språket.
Blåveis, Hepatica nobilis

Den samme planten kan ha svært forskjellige navn på forskjellige språk. Bare ved å lese svenske og danske hageblogger, ser vi det. Blomsten som vi kaller blåveis, heter for eksempel blåsippa på svensk. På dansk heter den blå anemone. Går en på et hagesenter og ser Hepatica nobilis på potta, er det derimot helt sikkert hva slags plante det er, uansett land.

Latinske navn er satt sammen av minst to deler. Den første delen er navnet på slekten, den andre på arten. Våre for- og etternavn følger nesten samme system, bare i omvendt rekkefølge.  Som standard skrives latinske navn i kursiv. Slektsnavnet har stor bokstav, artsnavnet liten. For eksempel heter stuepelargonium Pelargonium grandiflorum. Hagepelargonium heter Pelargonium zonale, og sitronpelargonium heter Pelargonium graveolens.

Noen ganger støter vi på latinske navn med tre eller flere deler. Det som kommer etter artsnavnet er navn på sorter og variasjoner innenfor en art, for eksempel Hepatica nobilis var. japonica og Pelargonium zonale'Dronning Ingrid'.  Er det snakk om en hybrid som er krysset fram av mennesker, kan gartnerne noen ganger hoppe over artsnavnet og bare bruke sorten. Pelargonium'Tip Top' er et eksempel på det.

Alle planter hører også til en familie. Hver familie inneholder vanligvis flere slekter. Det latinske navnet på en familie ender alltid på -aceae. Blåveis hører til soleiefamilien (Ranunculaceae). Familienavnene varierer mye fra land til land, men også her er det latinske navnet alltid det samme. Dette er praktisk om en for eksempel sitter med ei utenlandsk hagebok.

Det latinske navnet sier alltid et eller annet om planten det beskriver. Noen ganger er det bare oppkalt etter en person, men ofte betyr navnet et eller annet på latin eller gresk. (Gresk var mye brukt som et vitenskapelig språk for riktig lenge siden, før latin tok over)

Siden lista over navn og betydninger har blitt ganske lang, har den fått sin egen side her.

Latinske navn og hva de betyr

$
0
0
Dette er fortsettelsen av innlegget Latinske navn for begynnere.

Alle latinske navn betyr et eller annet på latin eller gresk. Noen ganger er det bare navnet på en person de er oppkalt etter. Slike navn slutter ofte på -i eller -a. Mange andre navn, særlig artsnavnet,  sier noe om hvordan planten ser ut eller hvor den vokser.

Latinsk grammatikk har flere kjønn, og skrivemåten på slike navn kan variere etter hvilket "kjønn" slektsnavnet har. 

For de som er interessert i dette, har Lids flora en utfyllende lista over latinske navn med opprinnelse og betydning. Det jeg legger ut her er bare et lite utvalg av vanlige navn.

Utseende på blader

Kroton, Codieaum variegatum
angustifolia, linearis: smale blader
cordifolium: hjerteformet
crassifolia, pachyphyllum: saftige blader (sukkulent)
farinatum: melen
glaucum: blådugget
integrifolia: hele blader
latifolium: brede blader
maculata: flekkete
microphyllus: små blader
macrophyllus: store blader
oppositifolia: motsatte blader
recurvata, reflexa: bøyd
rotundifolia: runde blader
striatum: stripete
tomentosum, pubescens: hårete
variegata, pictum: flerfargete blader, blader med mønster


Utseende på blomster
Blå valmuesøster, Meconopsis grandiflora

alba: hvit
caeruleum: blå
chlorantha, viridis: grønn
floribunda: blomstrer mye
grandiflora, macranthus: store blomster
longiflora: lange blomster
micranthus: små blomster
multiflora: flere blomster
paniculata: blomster i klase
sanguineum, rubens, purpurea: rød
sulphurea, aureum, lutea: gul
tenuiflora: tynne blomster
uniflora: en enkel blomst
violacea: fiolett

'Flore plena' hører også til her, selv om det vanligvis er et sortsnavn. Det betyr fylte blomster.

Utseende og vekstform på hele planten
Solsikke, Helianthus annuus

acaulis: uten stamme
annuum: ettårig
compressum, densiflorum, thyrsiflorum: tett
edulis: spiselig
erecta: opprett
foetida: stinker
fragrans, graveolens, odorata: sterk lukt
fruticosus: busk
humilis,: lav
gigantea, major: stor
intermedia: midt imellom (to andre arter)
helix: slyngende
minimus, minor, pygmaeus, pumila: liten
nutans, pendula: hengende
repens, reptans, prostrata: krypende
scandens: klatrer
versicolor: forskjellige farger


Voksested og tid
Skimmia japonica

aestivum: sommer
alpinum, alpestre: på fjellet
aquatica: i vann
arvensis: åker (ugress)
australis: sør
autumnalis: høst
borealis, lapponicum, arcticum: nord
chinensis: Kina
japonica: Japan
littorale: på stranda
occidentalis: vest (vanligvis Amerika)
orientalis: øst (vanligvis Asia)
sylvestris: i skogen
praecox, vera, verna: tidlig, vår
vulgaris: vanlig


Når jeg snur meg...

$
0
0
...ser jeg en hvit vegg. Det snør sidelengs gjennom tåke. Vinduet er dekket av sludd og dugg. Kaktusene står som mystiske silhuetter mot alt det hvite. I neste øyeblikk letner det, og himmelen gløder i grått og rosa.


Denne Philodendronen er nyinnkjøpt. Den var merket med Philodendron selloum, men det lurer jeg svært på. Det må i så fall være en ekstremt småvokst type?


Konglepalme

$
0
0

Konglepalme


Latinsk navn: Cycas revoluta

Andre navn: Sagopalme

Familie: Konglepalmefamilien

Opprinnelse: Japan

Hardførhet: Vintergrønn, men må overvintres inne i Norge

Utseende: Liten palme med tykke, blanke blader


Plassering: 

Så lyst som mulig, gjerne i full sol. Denne palmen trives ute om sommeren, men må inn om vinteren. Den tar ikke skade av noen få frostnetter, men vinteren i Norge er for lang til at den overlever.

Potta må ha hull i bunnen. Jorda må være godt drenert, gjerne med sand og grus, og leca i bunnen.

Vann og gjødsel:

Tåler tørke godt, bør tørke opp i jorda mellom hver vanning. Det passer best å vanne fra bunnen når potta kjennes lett ut. Der denne palmen stammer fra, er det stor forskjell i fuktighet mellom årstidene. De nye bladene kommer fram om våren når det er mye regn, og herdes i løpet av sommeren.

Når det er sol og varmt, bør den vannes ca. en gang i uka. Om vinteren trenger den mindre vann.

Konglepalmer krever lite næring og kan gjerne stå i sandholdig jord. Kaktusnæring passer godt, eller blomstergjødsel i halv dose en gang i måneden.

Spesielle krav:

Jorda bør få stå fuktig i noen dager en gang i året, helst om våren, for å få fram nye blader.

Denne palmen tåler ikke å klippes ned. Bare helt tørre, brune blader bør klippes av.

Formering:

Formeres med frø, men vokser sakte.

Sesong:

Hele året inne, ute når det ikke er frost.

Diverse:

Konglepalme er giftig for mennesker og dyr.

Egentlig er ikke dette en palme. Konglepalmer hører til en gammel plantefamilie, som er nærmest i slekt med bartrær. Derfor får de kongler, og ikke de steinfruktene som palmer vanligvis har.

Inne i jungelen

$
0
0
Det er så morsomt å gå på blomsterbutikker på denne tiden av året. Alle har salg på grønnplanter, og det dukker opp så mye morsomt som vi aldri har sett før. Jeg får lyst på alt mulig, men det er jo begrenset hvor mye plass vi har inne i stua. Ikke minst skal jo alle de plantene ha nok lys.

Her har mannen min vært på Mester Grønn og tatt bilder.

Philodendron hederaceum Brasil
Philodendron hederaceum'Brasil'

Variegerte Philodendron har blitt utrolig populære. Denne ser ut som en gullranke, både i form og farge. Kontrasten mellom det grønne og det gule er større enn på en gullranke. Jeg kunne tenkt meg å plante en sånn sammen med en klatreplante med mørkere blader. 

Philodendron squamiferum, hårete bladstilk
 Philodendron squamiferum

Bladstilkene på denne er fulle av stive hår. Unge planter har trekantete blader, men etter hvert som den vokser til, får den store, morsomme, flikete blader. Denne skulle jeg gjerne ha hatt, men har ikke plass.

Asplenium antiquum 'Hurricane'
Asplenium antiquum'Hurricane'

Bladene på denne bregnen er vridde, så den ser ut som en strømvirvel ovenfra. Jeg lurer fælt på om den vokser sånn fra naturens side, eller om den trenger spesielt stell for å få den formen. Denne står på ønskelista, men jeg må lage plass.


Helleborus 'Pink Ice'
 Helleborus x belcheri'Pink Ice'

Helleborus er jeg alt for svak for. Denne ble med hjem. Det er såpass mildt nå at jeg tar sjansen på å sette den rett ut. Pink Ice er en hybrid mellom den vanlige Helleborus niger og H.tibetanus. Den blomstrer lenger og seinere enn H.niger. Det skal bli spennende å se om den overvintrer regelmessig her oppe.

Peperomia Red Luna
 Peperomia caperata'Red Luna'

Denne hadde gartneriet av en eller annen grunn merket med Pilea. Det er en Peperomia, og mye mer lettstelt enn en Pilea. Bladfargen er nesten umulig å ta bilde av. Den er dyp, metallisk purpurrød. Undersiden er knall rød. Denne står også på ønskelista, når jeg bare får gjort plass.

Jeg skulle gjerne ha hatt jungel i stua. Men det er den plassen, da...

Alle bildene i dette innlegget er tatt av Filip H.F. Slagter

Tips og triks for snittblomster

$
0
0
Bukett med gule gerbera, roser og gullris
Dette innlegget ble først publisert i juli 2017. Det har kommet til ny informasjon siden da, og innlegget har blitt oppdatert i januar 2020.

Få ting er vakrere en en fargerik blomsterbukett. Vi vil alle at buketten skal holde seg fin lengst mulig i vasen. Det aller viktigste, uansett hvilke blomster det er i buketten, er et rent snitt med en skarp kniv, ren vase, og rent vann. Det skal ikke stå blader under vann. Følger det holdbarhetsmiddel med buketten, skal det blandes ut etter oppskriften på posen. De fleste typene går til en liter vann.

Selv om en kommer veldig langt med dette, har hver enkelt blomstertype noen spesielle triks som kan få dem til å holde seg enda lenger. Det er selvsagt forskjell på hvor lenge de står: iris og tulipaner lever nok bare i ei uke, mens krysantemum kan stå i tre.


Alstroemeria

Bladene på alstroemeria kan bli gule før blomstene er fullt utviklet. Disse bladene er lette å ta av. Holdbarheten er såpass lang at vannet må skiftes et par ganger, når det blir grumsete.

Fresia

Fresia bør ikke ligge lenge uten vann. Det er ikke nødvendig å ta bort sideskuddene, men de vil ikke komme ut. Visne blomster plukkes bort. Alle knoppene som viser farge vil vanligvis komme ut om de får nok vann med næring i.

Gerbera

Gerbera har myke, hårete stilker som kan råtne om de står helt under vann. Vannet trenger bare å stå i ca. 10 cm oppover stilken. Det er selvsagt viktig å fylle på med vann etter som de drikker. På tunge, storblomstrete sorter gerbera kan det være en god ide å støtte blomsten opp med streng, spesielt om den ikke får støtte av andre blomster i buketten.

Gladioler

Gladioler er løkblomster, og skal snittes på tvers. Det trengs ikke så mye vann i vasen, men det er viktig å fylle på mer vann ofte, fordi de drikker fort. Det kan være en god ide å knipe av de øverste knoppene, over "knekken" i toppen. Disse kommer vanligvis ikke ut. Følger det næring med gladiolene, er det viktig at den ikke blandes for sterkt.

Greiner

Greiner som gåsunger, kirsebær, eucalyptus og lignende trenger ikke å snittes med kniv. De kan kuttes med saks.

Iris

Iris er en løkblomst, som bruker hele stilken til å suge vann med. Derfor trenger vannet bare å stå i ca. 10 cm oppover stilken. Jo kortere den er snittet, jo fortere kommer den ut. Iris trenger ikke et langt skråsnitt.

Krysantemum

KrysantemumKrysantemumblader råtner lett, derfor er det veldig viktig at alle bladene nederst på stilken blir tatt av. De står gjerne så lenge at vannet må skiftes iallfall en gang. Vannet trenger ikke å skiftes før det blir grumsete.

Levkøy

Levkøy hører til samme familie som kål, og akkurat sånn lukter det også om levkøyblader får stå og råtne under vann. Ta dem bort. Etter som blomstene begynner å visne, kan de plukkes bort, så kommer knoppene ut oppover stilken.

Liljer
Orientalsk lilje

Noen typer liljer, for eksempel Stargazer, produserer store mengder gult pollen som kan sette flekker. Om støvbærerne blir tatt bort før de rekker å åpne seg, forsvinner det problemet. Kommer det likevel pollen på f.eks. bordet, kan det fjernes med tape. Det er viktig å ikke gni, det får fargen til å sette seg fast.

Løvemunn

Løvemunn blomstrer og strekker seg over lang tid, men visne blomster må plukkes bort.

Nellik

Nedover stilken på nellik er det små "klumper" eller ledd hvor bladene er festet. Det er best å snitte mellom disse klumpene, så drikker de vann lettere. Det går an å brette knoppene forsiktig ut, så kommer de ut fortere. Nellik står så lenge at vannet sikkert må skiftes etter noen dager, det er viktig med holdbarhetsmiddel.

Peon
Peoner

Knoppene på peoner er fra naturens side dekket med klissete, sukkerholdig saft. Ute vil regn og dugg vaske dette bort, men inne må vi hjelpe til. Om sukkerlaget ikke blir dusjet av eller tørket forsiktig av med litt vann, kan det lime sammen knoppen så den ikke kommer ut. Det går også fint an å klemme forsiktig på knoppen for å hjelpe den. Knopper som allerede har begynt å åpne seg trenger ikke denne behandlingen.

Pyntekål/Brassica

Pyntekål er ikke en blomst, men et skudd som kan finne på å vokse videre i vasen. Når de nederste bladene blir gule, bør de plukkes bort. Det er lurt å skifte vann ofte for at det ikke skal lukte for mye kål.

Roser

Roser har harde stilker som trenger et godt skråsnitt. Jo mer langstilkete de er, jo viktigere er dette. De nederste bladene må taes av, så det ikke ligger blader og  råtner under vann. De øverste bladene må få stå igjen, da de trekker vannet oppover i stilken. Snittnæring er viktig.

Se også: Hvordan få en rosebukett til å holde seg

Solsikker
Solsikke

Blomsten på en solsikke er mer holdbar enn bladene. Når bladene begynner å bli slappe, er det bare å ta den bort, så kan blomsten fremdeles stå i mange dager.

Tulipaner

Tulipaner er løkblomster som bruker hele stilken til å ta opp vann med, derfor bør det stå bare litt vann i vasen. De kan drikke fort, så det er viktig å fylle opp etter hvert. De står dobbelt så lenge om de får stå kjølig om natta. Følger det næring med tulipanbuketten, må ikke denne blandes ut for sterkt. Det gjør at blomstene kommer ut alt for fort og står kortere.

Se også: Hvordan få en tulipanbukett til å holde seg

En søt liten kaktus

$
0
0
Den uvanlig mørke vinteren har tatt knekken på et par planter i stuevinduet mitt. De som står i de andre vinduene har ikke tatt noen skade, men det blir såpass varmt i stua at plantene vil vokse. Når de da ikke får lys, går det galt. Jeg har mistet to minikaktuser, en bregne, og to orkideer. 

Denne kaktusen klarte jeg ikke å gå forbi. Sulcorebutia rauschii heter den. Jeg har ikke sett sånn farge på en kaktus før, og den kan få rosa blomster om den får stå litt kaldt om vinteren. Andre typer Rebutia har jeg vært heldig med, så denne kommer forhåpentligvis til å trives. 

Sulcorebutia rauschii

Snart er det februar, og tid for å så frø! Ha en fin dag :)

Brassia

$
0
0
Foto: Filip H.F. Slagter

Brassia

Latinsk navn:Brassia sp.
Andre navn:Edderkopporkide
Familie:Orkidefamilien
Opprinnelse:Sør-Amerika
Hardførhet:Ikke under 15 grader
Utseende:Orkide med lange, tynne, spisse kronblader




Plassering:

Lunt og lyst, ikke i for tørr luft. Brassia liker at det er god luftsirkulasjon rundt planten, så den bør ikke stå i dype potter, plantekasser eller lignende. Brassia påvirkes lett av inneklimaet, og små forskjeller i lys og temperatur kan gjøre stor forskjell på blomstringen. 

Brassia vokser vilt oppe i trærne, og må stå i orkidejord. Det er svært viktig at potta er godt drenert.

Vann og gjødsel:

Vannes med lunkent vann ca. en gang i uka, såpass at all barken og alle røttene blir fuktig. Begynner knollene å skrumpe, tyder det på for lite vann. Det lønner seg å vanne mindre om vinteren, da kommer det lettere nye knopper.

Brassia vil ha orkidegjødsel i den doseringen som står på pakken. Får den en hvileperiode om vinteren for å sette nye knopper, trenger den ikke gjødsel da.

Spesielle krav:

Brassia liker å stå trangt i potta, og vil ikke blomstre rett etter ompotting. Derfor bør den ikke pottes om før det er helt nødvendig. Siden disse orkideene trives best i litt grov orkidejord, kan det ta to-tre år før barken har falt såpass sammen at planten må ha ny.

Formering:

Plantene kan deles, men de må være såpass store at de har flere sett med knoller. Orkideformering er for spesielt interesserte. Vanligvis kjøpes Brassia ferdige i butikken.

Sesong:

Blomstrer når det er lyst nok.

Diverse:

Brassia krysser seg lett med andre orkideer i samme gruppe (Oncidium, Cambria, Odontoglossum) og har gitt opphav til mange spennende sorter. "Cambria" med spisse kronblader inneholder vanligvis Brassia.

Orkideportretter: Gul

$
0
0
Hver gang jeg legger ut bilder av orkideer, er det noen som lurer på hva sorten heter, og hvordan jeg vet navnet. Jeg prøver alltid å få med meg sortsnavnet når jeg kjøper en ny plante. Står det ikke på potta, eller på kvitteringen, spør jeg i butikken. Er det uaktuelt å kjøpe noe, tar jeg bilder av skiltene. Etter hvert har det samlet seg opp en del bilder av orkideer med navn. Siden samlingen begynner å bli såpass stor, holder jeg meg til gule Phalaenopsis her.

Phalaenopsis 'Las Vegas', en av mine favoritter. Blomstene holder seg åpne i flere måneder.

Phalaenopsis 'Detroit'. 

Denne sto med Phalaenopsis 'Mexico' på Mester Grønn. Jeg har ikke kjøpt den enda, fordi jeg er i full gang med ompotting og såing. Kanskje er det bare en semi peloric form av Mexico.

Phalaenopsis 'Surf Song'. Denne kommer lett tilbake! I bakgrunnen er Phalaenopsis 'Bee Sting'. 

Dette skulle ha vært Phalaenopsis 'Cancun'. Den har mutert.

Det er flere her, men de fleste står uten blomst. Det er nesten umulig for meg å gå forbi en gul orkide! De hvite og lilla kommer etter hvert. :)

Jeg har fått Instagram

$
0
0

Det betyr ikke at jeg kommer til å poste mindre her. Det er bare enklere å slenge ut et bilde på Instagram når jeg er på farten, så kan jeg heller skrive skikkelig om det seinere når jeg kommer hjem til PC-en. Forhåpentligvis vil det gi enda mer inspirasjon. 

Philodendron White Measure eller Birkin
Dette er Philodendron 'Birkin'. Jeg er svak for grønne planter med forskjellige farger i bladene, og denne er morsom. Det virker som om dette er en litt kompakt type Philodendron, som ikke strekker seg så voldsomt som de klatrende typene. Dessverre er gartneriet som har krysset fram disse svært gjerrige med latinske navn.

Her ligger kokosfiber og sveller. Jeg kjøper det på en dyrebutikk. Det kommer i små "murstein", som skal svelle i ei bøtte med vann. En liten pakke blir til ei hel bøtte med ferdig kokosfiber. Jordorkideer og Philodendron liker godt å ha dette blandet inn i jorda. Jeg ser at Ficus, Calathea og andre tropiske planter selges i jord med mye sånn kokosfiber i. Kanskje er det dette Calatheaen trenger?

FFF: En amerikansk skjønnhet

$
0
0
Vi tenker så lett at orkideer er noe tropisk, som kommer fra drivhus og må stå inne i varmen. Det er jo slik orkideene fra butikken vil ha det, men det stemmer ikke for alle. Orkidefamilien er stor, og det vokser ville orkideer over hele verden, til og med i Norge.

Denne heter Cypripedium reginae. Den er i slekt med vår ville marisko, og vokser vilt i USA og Canada. Jeg har søkt litt på forskjellige gartnerier etter den, og fått forskjellige svar på hvor hardfør den er. Noen sier H4, andre H6. Men dette bildet er tatt i Tromsø botaniske hage.


Dette innlegget er en del av Floral  Friday Foto

Saxifraga

$
0
0

Saxifraga

Foto: Jerzy Opioła

Latinsk navn: Saxifraga stolonifera

Andre navn: Mor med tusen barn, Aron med skjegget, Ynglesildre

Familie: Sildrefamilien

Opprinnelse: Kina, Japan og Korea

Hardførhet: Overvintrer inne i Norge

Utseende: Runde, litt stive blader i grønt og hvitt med rosa underside. Lange, hengende utløpere som blir fulle av småplanter. 
Denne artikkelen tar for seg stueplanten Saxifraga, ikke staudene i samme slekt.

Plassering:

Helst ikke for varmt, lyst, men ikke i direkte sollys. Denne planten kan trives godt i et nordvindu eller litt innenfor vinduet. Formen kommer best fram om planten får henge.

Saxifraga liker ikke varm, tørr luft, og bør ikke stå like ved varmepumper og varmeovner.

Potta må ha hull i bunnen da planten bør vannes nedenfra.

Vann og gjødsel:

Vannes fra bunnen når potta kjennes lett ut. Saxifraga trenger mye vann og må ikke stå tørr lenge.

Som andre hurtigvoksende planter vil Saxifraga ha vanlig blomstergjødsel en gang i uka, eller langtidsgjødsel i doseringen som står på pakken. Den trenger ikke gjødsel om vinteren.

Spesielle krav:

Det er helt normalt at denne planten går i dvale og slutter å vokse om vinteren, siden det egentlig er en staude. Noen av utløperne kan falle av, men det vokser ut igjen når våren kommer.

For å holde planten tett og fin bør den pottes om hver vår. Blir den glissen i midten, er det bare å stikke en utløper ned i jorda der.

Sorter med hvitt og rosa oppå bladene trenger mer lys og tåler varme dårligere.

Formering:

Småplantene på utløperne roter seg svært lett. Det er bare å stikke dem i jorda. Planten blir tettere og finere om flere småplanter plantes sammen.

Sesong:

Hele året, men kan slutte å vokse om vinteren.

Diverse:

Saxifraga er ikke giftig og blir brukt som en urt i Japan. Lenger sør i litt varmere klima enn vårt dyrkes den som staude.

Hoya

$
0
0

Hoya

Hoya bella
Hoya bella, liten porselensblomst

Latinsk navn: Hoya sp.

Andre navn: Porselensblomst, voksblomst

Familie: Gravmyrtfamilien

Opprinnelse: Asia

Hardførhet: Ikke under 15 grader

Utseende: Henge- eller slyngplante med saftige blader som sitter to og to. Hvit melkesaft. De fleste artene kan få klaser med duftende blomster.

Hoya er en stor slekt med mange forskjellige arter. For nærmere informasjon om hver enkelt art anbefaler jeg å ta kontakt med en Hoya-spesialist, for eksempel dette forumet på engelsk.

Plassering:

Så lyst som mulig. Noen arter som Hoya carnosa trives i full sol, men et sørvindu blir fort for varmt. Hoya linearis bør skjermes for direkte sollys.

Det er viktig at potta og jorda er godt drenert. Det kan lønne seg å blande orkidejord, kokosfiber eller leca inn i blomsterjord ved ompotting. Hoya liker å stå litt trangt i potta, så det er ikke nødvendig å potte om før det er helt fullt.

Vann og gjødsel:

Bør tørke litt opp mellom hver vanning. Arter med tykke blader tåler tørke godt. Arter med hårete blader bør vannes fra bunnen, mens arter med blanke blader som Hoya australis tåler en dusj med lunkent vann.

Hoya er lite næringskrevende og bør få blomstergjødsel i svak dose. Kaktus- eller orkidenæring passer også godt.

Spesielle krav:

Hoya blomstrer på gamle skudd og bør derfor ikke klippes ned.

Det er helt normalt at nye skudd er lange og tynne. Bladene kommer etter hvert.

Noen arter, for eksempel Hoya australis, vokser svært fort og slynger seg kraftig. De kan finne på å slynge seg inn i gardiner og naboplanter om de ikke passes på.

Formering:

Formeres med stiklinger som roter seg i jord eller vann.

Sesong:

Hele året. Blomstrer når det er passe lyst.

Diverse:

Hoya er en svært stor slekt med stor variasjon. Det finnes ca. 500 forskjellige arter og sorter. Mange samler på Hoya som en hobby, og det finnes klubber og forum for dem.



Skyggesildre

$
0
0

Skyggesildre


Latinsk navn: Saxifraga umbrosa

Familie: Sildrefamilien

Opprinnelse: Pyreneene

Hardførhet: H7

Utseende: Bunndekkende staude med vintergrønne blader i rosett, en sky av lys rosa blomster ikke ulik en liten fjelldronning


Plassering:

Som navnet sier så trives skyggesildre i skyggen, men den kan også vokse i sol. Jorda trenger ikke å være dyp eller næringsrik. Da denne stauden kan spre seg, er det en god ide å avgrense voksestedet så den ikke sprer seg ut i naturen. Tåler fuktig jord.

Vann og gjødsel:

Trenger vanligvis ikke vanning eller gjødsel når den er plantet rett i bakken. Under svært tørre forhold og/eller hvis jorda er grunn og sandholdig, kan det være nødvendig å vanne.

Spesielle krav:

Skyggesildre kan spre seg kraftig. Det er uansett viktig at hagejord og hageplanter ikke blir kastet i naturen!

Formering:

Formeres lett med deling.

Sesong:

Bladene er grønne og dekorative fra snøen smelter til den legger seg igjen. Blomstrer om sommeren.

Diverse:

Kan den brukes til noe? Tekst tekst tekst.

Denne siden skal ikke være offentlig. Om denne siden vises, er det noe feil. Dette er en mal som skal brukes til å lage infosider om forskjellige plantearter.

Planter som gjør meg glad

$
0
0
De aller fleste av oss er mer inne nå enn vi vanligvis er på denne tiden av året. Dagene kan bli monotone og kjedelige når vi må holde oss hjemme. Her er det til og med vanskelig å komme seg ut på tur. De fleste turstiene starter fra parkeringsplasser, som er overfylte av bilfolket. Stiene er uansett ikke framkommelige med barnevogn, så jeg sitter godt fast.

Vi er heldige som har denne hobbyen. Vi trenger ikke stor plass eller lange turer for å se at det spirer og vokser.

Gjennom årene har jeg ønsket meg mange forskjellige planter. Her er et tilbakeblikk på noen av de jeg har fått tak i, og noen bilder av de jeg ønsker meg mest. Alle disse plantene er en kilde til glede. Det er få andre ting som er så morsomt som å få til en ny plante som jeg har ønsket meg.

Trollius chinensis'Golden Queen' falt jeg pladask for da jeg kom over den i en park, midt på lyse sommernatta. Takket være Turid fikk jeg endelig tak i en.

Stemor som sår seg er noe av det morsomste jeg vet. Det er så helt tilfeldig hva slags farger og mønstre det blir på dem. De titter opp mellom grus og steiner, og sprer litt glede på de gråeste stedene.

Babyplante! Denne lille gullranken skal få vokse seg stor og lang. Det er så morsomt med sånne gammeldagse planter som har kommet tilbake. 'Marble Queen' er ikke sorten som vokser aller fortest, men fargen lyser skikkelig opp-

Denne sorten er helt ny. Jeg er alt for svak for orkideer. Denne heter Cymbidium 'Magic Bird'. Den kom i knopp, så dette var en sjanse å ta. Jeg ble ikke skuffet.

Calathea blir jeg heller ikke lei av. Dette er Calathea makoyana. Ikke to blader er like. Det er morsomt, noen synes nesten det er litt skummelt, at Calathea rører så mye på seg. Denne vipper bladene oppover i sekstiden hver dag. Da er det visst kveld. 

Den grå bakgrunnen på så mange av plantebildene mine er et gammelt, nuppete fleecepledd av den typen som de gir bort på nattoget. Gråfargen er perfekt som bakgrunn, den fremhever alle slags grønnfarger. Dessverre(?) er det også lett å se på gråfargen om jeg har tuklet med fargene i bildet. :)

En gul eller oransje Vanda skulle jeg så gjerne ha hatt. Dette bildet er tatt i en botanisk hage i Nederland. 

Disse liljene vokste overalt da vi flyttet inn. Så kom kommunen og grov opp. Det har kommet opp noen små skudd etter hvert, men det er nok lenge igjen til det ser sånn ut igjen. Jeg mener dette er steigenliljer, Lilium monadelphum

Denne orkideen har jeg ikke noe godt bilde av selv, så dette har Orchi tatt. Coelogyne cristata er det ingen i Norge som selger akkurat nå. Den eneste butikken som kunne sende sånt i posten la ned i fjor. 

Hadde jeg bare bodd i rett klimasone. Magnolia er den vakreste blomsten som finnes, og Magnolia sieboldii er så vakker som de kan bli. Det påstås at denne overvintrer i H4. Bildet er tatt av Wendy Cutler. 

Lilium 'Tinos' har blitt umulig å få tak i! Jeg savner denne liljen. Den holdt seg godt i vase, og hver ny blomst som kom ut fikk et unikt  mønster i hvitt, gult og rødt. Bildene mine av denne liljen er tatt med en gammel telefon, så jeg har lånt bildet av David Stang.

Dette innlegget ligger ute på TrädgårdsFägring.  Denne ukens tema er "Mellom drøm og virkelighet".

Kokospalme

$
0
0

Kokospalme

Foto: Wmpesrl

Latinsk navn: Cocos nucifera

Familie: Palmefamilien

Opprinnelse: Tropiske kyststrøk jorda rundt

Hardførhet: Ettårig i Norge

Utseende: Palme som spirer fra en stor nøtt


Plassering:

Så lyst som mulig, helst i sola. Kokospalmer stammer fra solfylte, tropiske strøk og tåler ikke kald trekk eller tørr luft. Må ikke stå rett ved en varmepumpe eller varmeovn.

Jorda må være godt drenert. De fleste kokospalmene som selges i butikken lever ikke lenge nok til å trenge ompotting, men de trives best i kaktusjord eller sandblandet blomsterjord.

Vann og gjødsel:

Jorda skal helst holdes litt fuktig. Det er greiest å la planten drikke vann fra bunnen av når potta kjennes lett ut, til den kjennes tyngre. Det er bedre å vanne litt ofte enn å vanne mye om gangen.

Kokospalmen har mye næring å gå på fra kokosnøtta, men om den lever lenger enn et par måneder, vil den gjerne ha vanlig blomstergjødsel annenhver uke.

Spesielle krav:

Kokospalmer blir store trær ute i tropisk klima. Innendørs er de ettårige, og blir opptil to meter høye.

Formering:

Kokospalmer spirer fra ferske kokosnøtter. Dette kan ta flere måneder. Kokosnøttene i butikken har fått det ytterste skallet skrapet av, og vil ikke spire.

Sesong:

Vår og sommer, eller når det er nok sol.

Diverse:

Kokospalmen er svært utbredt i tropiske strøk. Ingen er helt sikker på hvor den først oppsto, og det er mulig at det er mennesker som har spredt den så vidt.


Iresine

$
0
0

Iresine

Iresine herbstii fra Berlin botaniske hage
Foto: Berlin botaniske hage

Latinsk navn: Iresine herbstii

Andre navn: Blodblad

Familie: Amarantfamilien

Opprinnelse: Brasil

Hardførhet: Tåler ikke frost

Utseende: Fargerike rosa blader med et typisk "hakk" i kanten

Plassering:

Lyst og lunt, ikke under 15 grader.

Iresine tåler ikke tørr luft, og må ikke stå ved en varmeovn eller varmepumpe. Om vinteren, når lufta er tørr, vil den gjerne ha en dusj med lunkent vann innimellom.

Denne planten krever såpass mye lys at den bør stå i vinduet, men den trives også med ekstra plantelys som fremhever rosafargen i bladene. Får den ikke nok lys, vil de nye skuddene bli tynne og bleke.

Vann og gjødsel:

Iresine trenger mye vann. Det er viktig at jorda ikke blir helt tørr. Tørker planten såpass at den blir slapp, vil den ta seg opp igjen, men den får lett brune bladkanter om den tørker for mye.

Gjødsles i den lyse årstiden, alle typer blomsternæring i doseringen som står på pakken passer. Næring beregnet på grønne planter er best for bladfargene.

Spesielle krav:

Iresine stammer fra et tropisk klima og trives i høy fuktighet.

Formering:

Formeres med stiklinger. Stiklingene trenger en lun plassering og høy fuktighet for å rote seg.

Sesong:

Flerårig, vokser sakte om vinteren

Diverse:

Iresine har lenge vært en populær potteplante i Amerika, det er først i den siste tiden at den har blitt mer og mer utbredt i Norge.


FFF: Gullgyvel

$
0
0
Denne fantastiske busken spruter ut knall gule blomster i juni. Jeg har aldri før sett en sånn gulfarge her oppe i nord. Gyvel var for meg noe som vokser langs jernbanen langt i sør, før jeg fikk se denne busken.

Bildet er tatt midt i byen. Denne busken sto ved det gamle rådhuset. Nå er alt gravd opp. Kanskje må jeg finne noen som selger gullgyvel og plante en i hagen. Den skal vært hardfør til H5, men jeg har sett at den trives her.


http://floralfridayfoto.blogspot.com/

Viewing all 329 articles
Browse latest View live


<script src="https://jsc.adskeeper.com/r/s/rssing.com.1596347.js" async> </script>