En del av plantene mine har stått lenge og ventet på å komme inn i den nye leiligheten. De har blitt tatt vare på, for all del, men jeg har savnet dem. Nå er det bare terrariet og alle de tropiske plantene oppi det som ikke har blitt flyttet. Vi må være to for å bære det inn i bilen og opp trappa. Det prosjektet gleder jeg med skikkelig til å begynne på. Det er mye der inne som fortjener egen potte og en mosestokk.

Gutten og jeg koste oss med å potte om planter. Denne Epipremnum N'Joy kom som en bitte liten miniplante. Nå holder den på å strekke seg som gullranker gjør. En stikling av Hoya bella har stått sammen med en Philodendron fram til i går. Den trivdes ikke så godt der, den kom litt i skyggen. Nå får den forhåpentligvis fart på seg i egen potte.

Denne lille ildtoppstiklingen fant jeg slengt på bakken på en parkeringsplass. Jeg stakk den i lomma. Nå har den rotet seg. Jeg er spent på hva den kommer til å utvikle seg til.

Jordblandingen er den samme i alle pottene; det jeg kaller "lettjord". Det er en blanding av like deler perlite, vermiculite, bark og blomsterjord. Når alt må bæres opp i tredje etasje, lærer vi å sette pris på alt som er lett. I et sånt medium renner vannet fort gjennom. Det må vi ta med i beregningen; det må vannes oftere, men plantene liker det godt.

Dette er en taro, eller arrowroot. Grønnsaken taro er knollen fra planten Colocasia esculenta, som også blir solgt som potteplante. Som et eksperiment vil jeg se om det går an å dyrke fram en plante fra knollen. Jeg la den i vann over natta, og det kom fram et lite, rosa "øye" etter et par dager. Nå har vi plantet den i den samme jordblandingen. Gutten foreslo at vi skulle sette den oppå modemet, fordi det er jo varmt både dag og natt! Jeg setter den heller på kjøkkenbenken, over varmvannstanken.

Jeg kan ikke poste uten å ta med bilde av dagens blomstrende orkide. Dette er Phalaenopsis 'Scentsation". Den dufter faktisk. Sist den blomstret hadde jeg nettopp hatt korona, og kunne ikke lukte noen ting. Nå kjenner jeg duften! Guttungen er også borti den og snuser nå og da.

Denne orkideen fikk litt hard medfart under flyttingen, men heldigvis kommer det nytt skudd nå. Jeg vet faktisk ikke om det er en Paphiopedilum eller en Phragmipedium. Jeg heller litt mot sistnevnte, siden en ukes tørke fikk den til å se sånn ut.

Det var alt for i dag, ha ei fin ny uke :)

 Jeg har mange flere planter enn jeg har potter til. Problemet har utviklet seg over tid, spesielt siden jeg har flyttet flere planter ut av det overfylte terrariet og ut i vinduskarmene - som er flere, og større, enn de var i den gamle leiligheten. Derfor skulle jeg kjøpt meg noen potter. Det har jeg ikke gjort. Jeg har heller kjøpt flere planter.

Dette er Monstera siltepecana. Den har ganske nylig flyttet inn. I vill tilstand får den voksne Monstera-blader med huller i, ikke ulikt Monstera adansonii. Jeg synes de sølvaktige babybladene er minst like fine. Snart skal den få noe å klatre på; den har begynt å strekke seg faretruende inn i plantenaboene sine.

Selvsagt har jeg en ny orkide også. Jeg har ikke klart å finne ut hva denne sorten heter. Den kom umerket, i miks, og jeg vet ikke en gang om den kom fra Danmark eller Nederland. Jeg har ikke funnet den på hjemmesidene til noen av de vanlige danske leverandørene, og de fleste av de nederlandske grossistene krever nå innlogging. Men jeg skal fortsette å grave!

Etter hvert som interessen for inneplanter har skutt i været, er det mye snakk om insekter på planter. Mange har aldri hatt noe særlig interesse eller erfaring med potteplanter før, og det er lett å tenke at alt som rører seg er farlig. Det er jo skadedyrene vi hører om. Livet i selve jorda er vanligvis helt ufarlig for plantene, men det er ukjent for mange.

Om vi ser nøye ned i jorda ute, vil vi se et helt samfunn. Jorda er full av små dyr. Alt ifra usynlige nematoder, små midd og spretthaler til store meitemark jobber med å bryte ned døde planter (og dyr) til kompost som gir næring til nye planter. Dette er helt nødvendig for kretsløpet i naturen.

Unge midd er hvite og har seks bein.  Foto: Mick Talbot

Planter som dyrkes i dag er produsert på en mye mer miljøvennlig måte enn før. Det brukes mindre gift og mer biologisk plantevern. Et av de aller mest vanlige tiltakene er å sette ut rovmidd. Dette er en jordmidd som finnes i naturen, og som spiser spinnmidd, trips og andre skadedyr. De spiser også en del sopp i jorda, akkurat som de gjør ute. Når potteplanter er ferske og kommer rett fra drivhuset, er det gjerne igjen sånne midd i jorda. 

Det som skremmer mange er at dyrene har seks bein og ser ut som lus. Den mest vanlige rovmiddtypen som brukes i norske drivhus, ,har seks bein på larvestadiet. Nyklekte midd er i tillegg lyse, så de kan virkelig ligne på bladlus. Her er det viktig å huske på at bladlus aldri lever nede i jorda, og at jordmidd  sjeldent klatrer oppover planten.

Denne artikkelen fra Agropub og denne fra Nibio har mye god informasjon om rovmidd og andre jordmidd.

Spretthaler.  Foto: Marshal Hedin

Spretthaler har også blitt mye mer vanlig i blomsterjord. Har planten på et eller annet tidspunkt stått ute i kontakt med jord, har det kommet inn spretthaler. Disse primitive insektene er ekstremt vanlige i den norske naturen. I et vanlig blomsterbed på to kvadratmeter kan det bo en million av dem.

Av de 8000 spretthaleartene i verden er den aller vanligste i potteplanter hvit og avlang. De kan ligne på trips eller små larver. Bare spretthaler skvetter til når de blir forstyrret. (Noen biller spretter også, men de er mange ganger større) Mange sier at å ha disse nedbryterne i jorda er et sunnhetstegn. Det betyr at livet i jorda er normalt, og at det ikke har blitt brukt gift. 

Noen ganger følger det med større dyr inn. Særlig når potteplanter har fått stå ute om sommeren, kan det snike seg med blindpassasjerer. Tusenbein og edderkopper er vanlige. De gjør ingen skade, men de fleste vil jo skvette litt til av å se et såpass stort dyr krype innendørs. Verre er det om det kommer inn en snegle. Heldigvis er det såpass tørt inne at de ikke vil trives, men om plantene står tett og fuktig kan de faktisk legge egg.

Edderkopper er nyttedyr.  Foto: Filip H. F. Slagter

Plantevernleksikonet om rovmidd

Universitetet i Oslo om spretthaler

Den første versjonen av dette innlegget ble publisert i desember 2016. 

Det er snart desember, og her oppe i nord er det mørketid. Her i huset kommer ikke sola til i det hele tatt etter den første uka i november. Vi har fremdeles litt dagslys, men det lyset som kommer til kan ikke sammenlignes med skikkelig sollys. Lyset må stå på hele tiden for at det skal gå an å gjøre ting som å lese og lage mat.

For plantene betyr lysmangel matmangel. Lys er like viktig for planter som luft er for oss, pleier jeg å si. Det er energien i lyset som gir plantene det de trenger for å vokse, puste, og drikke vann! Planter som ikke får nok lys, vil faktisk ikke klare å drikke nok vann. 

Om vi ikke tilpasser vanningen etter lyset, blir det lett liggende for mye vann i jorda. Det kan lett føre til rotråte, soppangrep, og angrep av hærmygg. Nå er det enda viktigere å løfte på potta og ikke vanne før den er lett.

Det er helt naturlig at planter ser litt stusseligere ut om vinteren. Ute i naturen feller løvtrær bladene, og stauder visner ned. Selv om årstidene ikke merkes like godt inne, gjør lysmangelen stor forskjell. Planter slutter gjerne å produsere nye skudd og blader. Blader faller av. Kommer det skudd, er de gjerne tynne og bleke. Flerårige planter som blomstrer, for eksempel fredsliljer, slutter å sette blomsterknopper og står grønne gjennom vinteren. Dette er helt normalt! Når sola kommer tilbake, skyter plantene fart igjen.

De grønne bladene til plantene er tilpasset dagslys. Blått og rødt lys blir brukt opp, grønt og gult lys blir sendt ut igjen, det er derfor bladene ser grønne ut. Lampelys er tilpasset menneskeøyne, og har derfor ikke så mye av det røde og blå som plantene trenger. Derfor vil ikke plantene få nok energi om vinteren når sola er borte. 

LED-lys har gjerne et kaldere lys, som er sunnere for planter. Det finnes også spesielt plantelys å få kjøpt. Noen typer er svært rosa, og egner seg nok best i en kjeller. Jeg har god erfaring med lysrør for planteakvarier. Lyset fra disse er kaldt, men ser mer naturlig ut.

Om vinteren har vi vanligvis også varme på inne. Når det er stor temperaturforskjell mellom ute og inne, blir luftfuktigheten mindre inne. Dette er fordi varm luft kan holde på mer fuktighet enn kald luft. Fuktigheten vil falle når lufta varmes opp. Varm, tørr luft rundt en plante som får for lite lys til å drikke vann er veldig dårlige nyheter for den. Bladene vil tørke inn, mens rota vil råtne.

Lufta er tørrest rett ved varmekilder som ovner og varmepumper. Planter med tynne blader som fort tørker ut bør ikke stå på slike steder. Kaktuser og sukkulenter tåler varme og tørr luft mye bedre.

Det er en ting vi kan gjøre for å berge plantene gjennom vinteren; Sett dem i vinduet! Er det ikke nok plass i vinduet, er det utrolig hvor stor forskjell en spot rettet mot planten kan gjøre.

Hold ut! Snart er sola tilbake!

 Det har skjedd så mye at innlegget ville blitt alt for langt om jeg skulle tatt med alt på en gang. Derfor lager jeg en innedel og en utedel.

Sånn så plantevinduet ut i februar i år. Sola hadde akkurat kommet tilbake. Monsteraen midt på bildet passet jeg på for et familiemedlem. Jeg kjøpte den for henne her i byen, men det var alt for kaldt til å frakte den hjem til dem. 

Som takk for hjelpen fikk jeg ta en stikling. Dette har blitt den foretrukne måten å ta stiklinger av Monstera og Philodendron på. En node surres inn i mose, så i plastfolie. Jeg legger igjen et lite hull i folien, som jeg dusjer gjennom regelmessig. Slik roter dem seg fort. Når jeg ser rota gjennom plasten, kutter jeg, og planter. Mosen får bli med ned i jorda. Slik får stiklingen minimalt med stress i begynnelsen.

Dette er plantevinduet nå i mai. Jeg har fått kommentarer om at det begynner å bli jungel. Den grønne kassen fikk jeg gratis på Finn. På mosestokken har jeg bundet opp en Philodendron verrucosum, en Monstera siltepecana og en Epipremnum pinnatum blue form. Episciaen på gulvet fikk jeg av en annen orkidesamler som fornyer plantene sine hvert år på denne tiden. Om du leser dette, vet jeg at den vil henge. Jeg har bare ikke fått opp potta enda. :)

Denne Zygopetalumen blomstrer årvisst, men den har aldri hatt flere knopper enn i år. Den er en duftende orkide som er mye enklere å få til enn den ser ut! Dessverre har jeg mistet en Phragmipedium og en Miltonia nå i vår. Mest sannsynlig ble det for kaldt under transport.

"Jeg skal aldri mer ha Calathea". Dette er en Stromanthe. I dag har jeg hatt den i to måneder. Den hører til Maranta-familien, akkurat som Calathea, og de selges vanligvis i samme miks. Utrolig nok har den stortrives, selv om luftfuktigheten på det verste var nede i 16 prosent før jeg fikk tak i en luftfukter. 

Kjøkkenvinduet er også fullt av planter. Dette vinduet er sørvendt, så her blir det VARMT. I går priklet jeg tomatplanter. Det ble 10 planter av 10 frø. Det meste som blir plassert her, er enden på vei ut på terrassen, eller på vei inn i stua. Den gule blomsten til høyre er det guttungen som har sådd. Jeg tror det må være et sennepsfrø? Ellers er det kløver i de to pottene hans, og en klatreplante jeg ikke kjenner til. Det ligner på en vikke av noe slag.

Sønnen min hadde ønsket seg en Philodendron Pink Princess lenge. Da jeg endelig fikk tak i en liten baby, var han snar til å finne potte til den. Den skulle stå i høna! Nå står den på gutterommet, mellom ildtopper og såpotter med tilfeldige frø. Vasen fant jeg på en bruktbutikk. Gutten stakk av med den med en gang. Den ville han ha roser i!

Det er mye, mye mer å skrive om. Jeg har vært opptatt på terrassen også. Mai er en så travel tid, at det gjelder å ta seg til til å puste litt- og skrive. 

I fjor høst flyttet jeg. Den gamle leiligheten hadde en hageflekk der jeg fikk styre fritt. Denne nye har felles hage, som er så godt etablert at jeg ikke har lyst til å foreslå noen endringer. Dessuten er terrassene til to av naboene så nær hagen at jeg ser på den som mest deres. Jeg er bare glad for at guttungen har ei flat plen å sparke ball på- der vi var før, var tomta så bratt at alt av leker endte opp nederst ved gjerdet.

Jeg har derimot en flott takterrasse som er bare min. Dette er hagen min nå. Siden dette faktisk ligger over taket til en annen leilighet, må jeg bruke hodet når jeg innreder. Alt er plukket ut for å være så lett som mulig, uten å blåse bort. Vannet renner inn mellom plankene, og ned i takrenna. Derfor må jeg være nøye med drenering. Alle kassene har enten bein eller en kant under, leca i bunnen, og en form for rist eller duk mellom lecaen og jorda.

Jorda er også plukket ut for å være så lett som mulig, siden alt måtte bæres opp trappa til tredje etasje. Hovedvolumet er Leca Safe (grus laget av knust leca) og kokosjord fra Clas Ohlson. Det er blandet inn vermikulitt som jeg hadde liggende, siden vannet vil renne ganske rett igjennom denne jorda når det regner. Blomsterjord fra Mester Grønn er blandet inn så jorda skal få rett innhold av næring og bakterier. 

Her har en liten gutt kost seg ordentlig med å sette løk og så spinat, reddik og ruccola. En tredje kasse har fått plass til vårløk, luftløk, settehvitløk, og diverse sorter salat. Jeg har en drøm om å være selvforsynt med salat denne sommeren. Løken blir nok spist av en fireåring. Han elsker løk. Ruccolaen har jeg fått beskjed om å lage pesto av.

Disse kassene har fått et ekstra lag med grus på toppen. Her har jeg sådd "villblomster". Stemor og valmuer vokser etter min erfaring best mellom grus. Det er også sådd løvemunn, og diverse restefrø av sommerblomster. Jeg er spent på hva som kommer opp. Ideen er at det skal ligne en blomstereng eller blomstrende grøftekant. Her blir det spennende å se fra dag til dag hvordan det vokser!

Den siste kassen er fylt med stemor, både ferdigkjøpte og selvsådde. Det er sådd blomkarse og sukkererter som skal få klatre opp over blomstringen. Her oppe er så å si alt spiselig i år. Å så grønnsaker innimellom blomster er et triks jeg har brukt før når plassen har vært trang.

Disse har stått til herding i en håndfull dager. Nelliken skal mest sannsynlig på kirkegården. Lavendelen er sorten 'Hidcote' som har en helt fantastisk duft. Denne MÅ jeg ha hvert år. Vi er litt for langt nord til at den overvintrer, men den er såpass lett å få tak i at det er helt greit å kjøpe ny hver vår.

Jeg gleder meg skikkelig til å sitte her ute innimellom grønnsaker og blomster. Vi har allerede hatt et par dager som har vært varme nok til å spise middag ute. Og snart er det midnattsol!

Allium

Plassering:

 Det har aldri gått så lang tid utpå året før, før jeg har posta dette. Året 2023 har vært så helt annerledes fra alt jeg har opplevd før, at det å sitte og skrive på PC-en har rett og slett blitt dyttet lenger og lenger bak i hodet. Det har vært et godt år, bare helt annerledes nå som jeg er enslig mor til en femåring. Først nå, når det blir lysere og vinteren forhåpentligvis holder på å slippe taket, kommer skrivekløen tilbake.

Januar

Februar

Mars

April

Mai

Juni

Juli

August

September

Oktober

November

Desember