Quantcast
Channel: Plantehjelp
Viewing all 329 articles
Browse latest View live

Asparges

$
0
0

Asparges


Latinsk navn: Asparagus sp.

Familie: Aspargesfamilien

Opprinnelse: Afrika

Hardførhet: Tåler ikke direkte frost

Utseende: Tynne stengler med små, nålelignende blader. Flere arter ligner bregner. Skuddspissene ser ut som små asparges

De vanligste artene i handelen er slørasparges A.setaceus (plumosus) og hengeasparges A.densiflorus. A.densiflorus 'Sprengerii' har myke, hengende skudd. 'Myersii' har opprette skudd som en flaskebørste.

Plassering:

Lyst og ikke for varmt. Asparges er ikke glad i svært tørr og varm luft, da kan bladene ry. Et nord- eller østvendt vindu passer godt.

Om sommeren kan planten stå ute, skjermet for sterk sol og vind. Veksten stopper under 10 grader, og planten kan få frostskader og gå i dvale under 2-3 grader.

Vann og gjødsel:

Bør ikke tørke for mye ut. Røttene er kraftige, det er best å vanne fra bunnen. 

Asparges er opprinnelig en skogplante og liker jord med torv/kompost. Vanlig blomsterjord, av en type som ikke blir for kompakt, passer godt.

Spesielle krav:

Asparges liker ikke tørr luft. Det kan lønne seg å dusje planten regelmessig. 

Tørre skudd bør klippes ned.

Skuddene kommer opp fra rota. Selv om planten har vært uheldig og visnet, kan det komme opp nye skudd fra rota om den fremdeles er i orden. Det er ikke uvanlig at asparges går i vinterdvale.

Bør ikke pottes om i for stor potte. Det er bedre å gå opp en størrelse om gangen, og ikke potte om før det tyter ut røtter under potta. 

Formering:

Formeres med deling. De grønne skuddene vil ikke sette røtter, fordi nodene ligger under jorda. 

Sesong:

Hele året, kan gå i dvale om forholdene ikke er gode

Diverse:

Slørasparges har mange små torner på skuddene som peker nedover. Det kan lønne seg å bruke hansker ved ompotting. 

Disse plantene kan bli svært gamle om de får venne seg til voksestedet. Det er ikke uvanlig at de lever i over 50 år.

Selv om potteplanter i aspargesfamilien ser ut som små asparges, er de ikke spiselige. Plantene er giftige for hunder og katter, de kan gi oppkast og diare.



Stuevin

$
0
0
Venstre: Cissus striata Høyre: Cissus rhombifolia
Foto: peganum og Juandev

Stuevin


Latinsk navn: Cissus striata (prinsessevin), Cissus  alata el. rhombifolia (kongevin)

Familie: Vinfamilien

Opprinnelse: Sør-Amerika, Sør-Afrika

Hardførhet: Tropisk, romtemperatur

Utseende: Hengeplante med fem- eller trekoblete blader. Stammen blir etter hvert hard, spesielt om planten får klatre 


Plassering:

Lyst og lunt. Bør ikke plasseres for nært varmekilder, fordi det tørker ut lufta. Stuevin kan henge eller klatre. Tåler ikke kald trekk eller sterkt, varmt sollys.

Vann og gjødsel:

Stuevin trenger mye vann og må vannes når potta blir lett å løfte på. Når den blir tørst blir den slapp, men tar seg opp igjen når den blir vannet. Om planten blir for tørr, kan den få tørre blader som faller av.

Som alle andre grønne planter trenger stuevin mindre vann om vinteren, men den har ingen hvileperiode og må vannes jevnt hele året.

Vanlig blomstergjødsel, gjerne i svak dose, passer godt.

Spesielle krav:

Dette er en av plantene som liker å bli dusjet. 

Tåler å klippes ned.

Spesielt kongevin  kan få spinnmidd. Regelmessig dusjing kan hjelpe til med å forebygge dette.

Formering:

Formeres med stiklinger, som roter seg lettest i god varme.

Sesong:

Hele året. Kan få små, grønne blomster om sommeren.

Diverse:

Alle typer stuevin har hefterøtter, som kan gjøre skade på f.eks. vegger om de får gro seg fast.


Bønnetre

$
0
0

Bønnetre


Latinsk navn: Castanospermum australe

Andre navn: Lykkekastanje

Familie: Erteblomstfamlilen

Opprinnelse: Australia

Hardførhet: Vokser ned til 10 grader, tåler ikke direkte frost

Utseende: Grønn plante med blanke blader som spirer fra flere cm store, bønnelignende frø


Plassering:

Bønnetre tåler litt kald trekk, men vokser best i vanlig romtemperatur. Planten tåler sterk varme så lenge den får nok vann.

Godt lys er viktig. Det beste er dagslys i et vindu, men sterkt, varmt sollys kan gi sviskader på bladene om lufta er tørr. 

Jorda og potta må være godt drenert. Røttene kan råtne om det blir for vått. Det er en god ide å blande in perlite eller leca ved ompotting.

Vann og gjødsel:

Denne planten trenger forholdsvis mye vann. Det beste er å la den få drikke fra undersiden når potta er lett å løfte på, og ta den opp når den har blitt litt tyngre. Under gode forhold med romtemperatur og nok lys vil den trenge vann ca. to ganger i uka. Om vinteren trenger den en del mindre.

Mens frøet fremdeles er grønt og friskt trenger ikke bønnetrær gjødsel. Når frøet begynner å skrumpe, kan den få flytende gjødsel ca. annenhver uke om sommeren og en gang i måneden om vinteren. Langtidsgjødsel kan også brukes, følg da doseringen for grønne planter på pakken.

Spesielle krav:

Om treet blir høyt og glissent, kan det toppes for å få en mer buskete vekst.

Formering:

Formeres med frø, men det vil ikke komme blomster og frø i vårt klima. Derfor selges bønnetre som ferdige spirer i butikken.

Sesong:

Hele året, trenger mindre vann og gjødsel om vinteren

Diverse:

I vill tilstand (Australia) blir bønnetreet opptil 40 meter høyt. Det har vært et viktig skogbrukstre i Australia i over 2000 år. 

Frøene er giftige for mennesker og dyr.

Heteropanax

$
0
0

Heteropanax chinensis, ett blad med stammen i bakgrunnen
Heteropanax


Latinsk navn: Heteropanax chinensis

Familie: Araliafamilien

Opprinnelse: Kina og India

Hardførhet: Løvfellende tre, overvintrer ikke ute i Norge

Utseende: Lite tre med blanke, grønne blader. Ofte oppstammet.


Plassering:

Så lyst som mulig, helst ikke i sterk varme. Bør ikke plasseres rett ved en varmeovn eller varmepumpe. På gulvet rett ved et vindu er en god plassering.

Om vinteren vil denne planten aller helst stå litt kjøligere, helst 10-15 grader. Dette blir gjerne vanskelig i en moderne leilighet. Om det er varmt om vinteren er det svært viktig med godt lys.

Vann og gjødsel:

Potta bør få bli lett å løfte på mellom hver vanning, men den må ikke stå tørr for lenge siden bladene kan falle av. Det beste er å vanne fra bunnen. Det får røttene til å vokse nedover så planten blir sterk.

Vanlig blomsternæring eller spesiell grønnplantenæring passer godt om sommeren. Trenger ikke gjødsel om vinteren under normale forhold. Om den får plantelys, kan den få gjødsel en gang i måneden også om vinteren.

Spesielle krav:

Lys er viktig gjennom vinteren, ellers vil planten gå i vinterdvale og miste alle bladene. Å miste blader er for øvrig en vanlig reaksjon på alt som forstyrrer denne planten. Det kan se dramatisk ut, men det vokser ut igjen når den får det bra igjen.

Bladene liker en dusj, spesielt om lufta er litt tørr. Planten tåler bladglans men det er sunnere for planten å dusje med bare vann.

Som alt annet i araliafamilien kan Heteropanax få spinnmidd. Regelmessig dusjing og høy nok luftfuktighet kan forebygge dette.

Formering:

Formeres med stiklinger.

Sesong:

Hele året, kan gå i vinterdvale om det blir for mørkt

Diverse:

Kan den brukes til noe? Tekst tekst tekst.

Denne siden skal ikke være offentlig. Om denne siden vises, er det noe feil. Dette er en mal som skal brukes til å lage infosider om forskjellige plantearter.

Tilbakeblikk på 2021

$
0
0

Januar

Året startet med en liten katastrofe i plantesamlingen. Først hadde det blitt for kaldt mens vi var borte i jula, så dukket det opp ullus på den ene planten etter den andre. Mest sannsynlig hadde de slått til på planter som allerede var svekket av kulden. Heldigvis var det iallfall lett å få tak i nye grønnplanter.

Februar

De orkideene som hadde overlevd vinterkulda kom sterkt tilbake i februar. Her er en Paphiopedilum, amerikansk type.  Den blomstrer trofast to ganger i året.

Mars

Jeg klarte ikke å stå imot i år heller. Stemor og Viola er favoritten blant vårblomstene. Her blomstrer de så å si hele året, disse småblomstrete sortene tåler frost. Mine egne fra frø var nysådde nå i mars.

April

Det ble av en eller annen grunn ikke tatt mange bilder av plantene eller hagen i april. Norge hadde igjen vært stengt, og vi hadde feiret påske alene hjemme. På jobb hadde vi bare åpent for "take-away" eller utkjøring. Denne kransen laget jeg til en begravelse i april. Avdøde var svært kjent og kjær i hagemiljøet her i byen. 

Mai

Mai kommer, trærne blir grønne, bakken blir grønn, hvitveisen blomstrer. Heldigvis er det noen ting som er sikre, hvert år. Disse blomstrer i skogen ved barndomshjemmet mitt. Endelig fikk vi treffe familien.

Juni

Rett før jeg ryddet i gresset med den nye hagesaksa, skulle alt vannes, uansett vær. Denne lille gartnerspiren elsker å vanne inne og ute. Under det høye gresset et sted lurer stjerneskjerm og salvia.

Juli

Alle fargene og duftene i juli er umulig å beskrive. Vi har midnattsol og fuglene og biene er aktive hele døgnet. Blomstene på denne hvite spinosissima-rosen står ikke så lenge, men de er slående vakre i øyeblikket. Akkurat som en julidag.

August

I august smalt det. I det som skulle ha vært den travleste og mest innbringende måneden i hagen og på parsellen, fikk vi korona. Vi fikk så vidt lov å gå ut i vår egen hage, men formen var såpass dårlig at det fristet ikke i det hele tatt å bøye seg ned. Dessuten haglet det.

September

Det ble bedre...etter hvert. Selv om jeg ikke kunne lukte eller smake høstens gleder, kunne jeg iallfall gå ute og nyte høstfargene. Gulrota og purren kokte bort i ugress, rødbetene fikk ikke beter (Det viste seg at jeg hadde sådd feil sort) og alle bærene var spist av fugler da vi endelig fikk tid og overskudd. Men potetavlingen ble god.

Oktober

Høsten er tid for innekos. Med hjelp fra mannen min har det kommet opp nye hyller og nye lys. Minstemann er i barnehagen innimellom rundene med sykdom...denne høsten har vært ekstrem, sier de som jobber i skoler og barnehager. Han følger interessert med mens jeg klipper stiklinger og deler potteplanter.

November

Philodendron roter seg utrolig fort, til og med i november. Verrucosumen råtnet dessverre (jeg har fremdeles den store morplanten), de tre andre trives. Paradiso verde er ikke med på dette bildet, men den ser også ut til å ha rotet seg godt.

Desember

Disse elgene møtte jeg på vei til jobb en desembermorgen. Det viste seg etterpå at de hadde spist opp all grønnkålen i parsellhagen, som ligger rett bak huset på bildet. Ellers har det vært for dårlig lys til å ta noe særlig med bilder. Snøen ligger og beskytter alt det som skal opp igjen til våren. Det er bra, for vi har hatt ned mot -15.

Godt nytt år!


Orkideportretter: Gul

$
0
0
Hver gang jeg legger ut bilder av orkideer, er det noen som lurer på hva sorten heter, og hvordan jeg vet navnet. Jeg prøver alltid å få med meg sortsnavnet når jeg kjøper en ny plante. Står det ikke på potta, eller på kvitteringen, spør jeg i butikken. Er det uaktuelt å kjøpe noe, tar jeg bilder av skiltene. Etter hvert har det samlet seg opp en del bilder av orkideer med navn. Siden samlingen begynner å bli såpass stor, holder jeg meg til gule Phalaenopsis her.

Phalaenopsis 'Las Vegas'
Phalaenopsis 'Las Vegas', en av mine favoritter. Blomstene holder seg åpne i flere måneder.

Phalaenopsis 'Detroit'
Phalaenopsis 'Detroit'. 

Phalaenopsis 'Mexico' semi peloric
Denne sto med Phalaenopsis 'Mexico' på Mester Grønn. Jeg har ikke kjøpt den enda, fordi jeg er i full gang med ompotting og såing. Kanskje er det bare en semi peloric form av Mexico.

Phalaenopsis 'Surf Song'
Phalaenopsis 'Surf Song'. Denne kommer lett tilbake! I bakgrunnen er Phalaenopsis 'Bee Sting'. 

Phalaenopsis 'Cancun' mutant
Dette skulle ha vært Phalaenopsis 'Cancun'. Den har mutert.

Det er flere her, men de fleste står uten blomst. Det er nesten umulig for meg å gå forbi en gul orkide! De hvite og lilla kommer etter hvert. :)

10 frøtips

$
0
0
Denne artikkelen ble først skrevet i januar 2016. Oppdatert i mars 2021.

Det begynner å nærme seg tid for å så frø nå, og frøfirmaene er i full gang med å reklamere. Her er noen tips som jeg har samlet sammen i løpet av mange år med mer eller mindre vellykket såing. Ingen regler er absolutte. Det viktigste er å prøve seg fram og ha det morsomt. :)

Spirer på et såbrett
Foto: Markus Spiske

  • Les bakpå pakken før du sår. Noen frø vil spire lyst, andre mørkt. Noen må dekkes med jord, andre ikke. Det er forskjell på hvor varmt frøene skal stå mens de spirer. Noen krever romtemperatur, andre vil ikke spire under 20 grader, noen staudefrø trenger til og med frost. 
  • Det er også en god ide å ha oversikt over hvor mye plass plantene vil trenge mens de vokser. Store frø bør få litt avstand mellom seg. Grønnsaker som blir sådd ute vil trenge mye mindre tynning om de blir sådd tynt til å begynne med. Blomsterengfrø og "villblomster" som valmuer blir finest om de blir sådd litt ujevnt!
  • Ikke så for tidlig. Spirer som vokser inne i varmen vil trenge forholdsvis mye lys for å ikke bli lange og strantne. Om du ikke har et kjølig drivhus e.l. med ekstra belysning, er det ingen vits i å så mer en noen uker før plantene skal plantes ut. Noen frø, for eksempel persille, trenger lenger tid for å spire og kan såes tidligere. Ute gjør det mindre skade å så litt tidlig, i alle fall om det ikke er snakk om planter som er veldig sårbare for kulde. De vil vanligvis bare vente med å spire til det er på tide. Står frøpotter eller minidrivhus ute, er det en god ide å holde dem unna sterk sol eller vind.
  • Det er viktig å så i rett jord! Såjord bør inneholde fin sand og ikke være sterkt gjødslet. Har du perlite, er det svært godt egnet til å blande i såjord. Unngå de jordtypene som bare inneholder torv/kompost. De blir fort tunge og kompakte, og de små røttene kan kveles. Jord som er beregnet på kaktuser er veldig god å så i. Ute må jorda være helt fri for ugress og ikke full av vann. 
  • Små spirer trenger lys, fuktighet og frisk luft. Det er for mørkt inne i stua. Vinduskarmen går bra, om det ikke er for varmt. Det er svært sjelden at en trenger å vanne små spirer de første par ukene. Plastlokk eller gjennomsiktige plastposer kan hjelpe med å holde på luftfuktigheten, men husk luftehull! Blir det så fuktig at det dugger på innsiden, kan det lett mugne.
  • Det er en veldig god ide å prikle om før spirene blir så store at de filtrer seg inn i hverandre. Det greieste er å gjøre det når spirene har fått tre-fire ordentlige blader. Noen liker å bruke en ispinne eller lignende for å løfte spirene opp av jorda uten å skade røttene. Det er viktig å holde plantene i bladene, ikke i røttene. Potta de prikles til bør ikke være for stor. Om ikke småplantene rekker å fylle jorda med røtter i løpet av et par uker, kan jorda lett bli sur når den vannes.
Chili og tomat i potter etter ompotting ute

  • Før småplantene får flytte inn i det nye hjemmet sitt i hagen bør de herdes, så de ikke får sjokk. De kan få stå ute om dagen og inne om natta i ei ukes tid. Bladene vil skifte farge fra lysegrønt til mørkere grønt, da er de klare til å plantes ut. Det er en fordel om de ikke står rett i sola de første dagene.
  • Det går an å så uten jord! Karse trenger ikke jord, bare våt bomull eller (giftfritt) papir. Spirer og mikrogrønnsaker kan såes i spesielle kar der frøene ligger oppå netting og fuktes/skylles ofte. Jord på sånne ting lager ofte bare griseri. Mange frø kan såes i sand, perlite, eller mose. 
  • Blomstrings/høstetider og H-soner som er oppgitt av leverandøren er ikke absolutte grenser. Det er utrolig hva en kan få til på den rette flekken i hagen. Varmekrevende vekster som squash bør plantes ut seint, det må være skikkelig sommer først slik at jordtemperaturen blir høy nok. Svart plast oppå jorda og fiberduk over plantene sparer du iallfall en H-sone på. Inntil husveggen er en god plass for skjøre stauder. (Husk å dekke til om vinteren!) Frø er forholdsvis billige, det koster lite å finne ut hva som går an og ikke går an i akkurat din hage.
De hårete frøkapslene fra blå valmuesøster
  • Det er lett og morsomt å høste sine egne frø fra sommerblomster. Bare la det stå igjen et par ferdige blomster, og pass på å ta dem med det samme frøene er modne. Med sånne frø vet vi helt sikkert at de kommer fra en sort som trives godt akkurat her! Sørg bare for å merke alle posene godt. Jeg har laget mye ufrivillig blomsterengblanding gjennom tiden...



Hvordan bli kvitt trips

$
0
0
Det har vært svært mye snakk om trips i år (2020), og det virker som om trips har vært et problem over hele landet. Som med mye annet av skadedyr og sykdom er det en del myter ute og går, spesielt om hvor de kommer fra.

Oppdatert i februar 2022.


En 0,5 mm lang, hvit tripslarve
Trips er små og avlange.
Foto: MJ

Hva er trips? Hvor kommer de fra?


Trips er små (1 mm) avlange insekter som lever på planter og suger plantesaft. De kryper rundt og kan bevege seg ganske raskt. De fleste typer av trips kan fly og sprer seg lett rundt med luftstrømmer. Eggene er nærmest mikroskopiske.

Flere arter av trips finnes i den norske naturen. De er mer vanlige noen år; 2020 har vært et år med mye trips. De tripsene som gjør skade på potteplanter blir mindre vanlige jo lenger nord vi kommer, men det kan bli svært mange av dem i drivhus. 

Innendørs er det ofte amerikansk blomstertrips som er synderen. Den kommer ofte inn i huset med frukt og grønnsaker, særlig har issalat vært et problem i 2022. Det brukes stadig mindre gift i grønnsaks- og blomsterproduksjon, dette er selvsagt en god ting, men det gjør også at vi må være litt mer OBS på skadedyr.

Trips kan komme inn gjennom åpne vinduer, ventiler, eller med planter som har vært ute. Det er typisk at vifter kan spre tripsene rundt i hele huset. Det kan være nok at en plante blir satt på trappa i nærheten av hageplanter eller ville blomster før den blir tatt inn. I tillegg kan de selvsagt komme med planter fra hagesenter eller bekjente, særlig om sommeren.

Det er faktisk nok med en trips for å starte et angrep, siden de kan legge egg uten å parre seg.

Effekten av tripsangrep: bladene blir sølvaktige og matte
Bladene blir bleke og sølvaktige.
Foto: Swapnir Karambelkar
Planter som er angrepet av trips vil miste farge i bladene. Bladene kan krølle seg. Insektene finnes lett på undersiden av bladene. De kan være nærmest gjennomsiktige, mørke, eller ha samme farge som planten, avhengig av hvor de er i livssyklusen.

Hvordan blir en kvitt dem?


Trips er små, og gjemmer seg effektivt i kriker og kroker på planten. I tillegg utvikler de raskt resistens mot konvensjonelle sprøytemidler. Insektsåpe har vist seg å ha god virkning, det samme har neem-olje. Fordelen med sistnevnte er at den også trekker inn i planten, så trips som ikke treffes direkte av sprøytingen også blir påvirket. Insektsåpe kveler, mens neem er en hormonhemmer som stopper formering. En kombinasjon av de to er sannsynligvis det mest effektive. Behandlingen bør gjentas etter en uke, siden det er svært vanskelig å treffe eggene.

Det finnes systemiske plantevernmidler som tar trips, for eksempel pinner som stikkes i jorda. Slik behandling bør kombineres med for eksempel spyling med vann. Tripsene kan spre seg før pinnen rekker å virke.

Trips blir fort resistente mot gift, men i et nødsfall virker permetrin godt. Permetrin er giftig for dyr og mennesker og må ikke brukes unødvendig. Det er strengt forbudt å bruke permetrin utendørs! Det går an å avgrense den angrepne planten med en søppelsekk for at minst mulig av giften kommer ut i lufta.

Noen japanske forskere har funnet ut at trips ikke liker rødt plantelys, og vil holde seg mest mulig unna det.

Et vindu ut mot skogen. Gardinene er trukket fra
Trips kommer svært lett inn gjennom vinduet.
Foto: Petter Rudwall

Hva kan en gjøre for å forebygge angrep av trips?

Om sommeren i utsatte år er det vanskelig å holde trips effektivt borte, siden de kommer så lett inn ved lufting.

Nye planter bør alltid settes i karantene slik at eventuelle skadedyr får vist seg før de kan spre seg til andre planter. Frukt og grønnsaker bør oppbevares unna planter og blomster. 

Enkelte planter er mer utsatt for trips enn andre. Monstera er utsatt.

Regelmessig dusjing gjør miljøet utrivelig for både trips og spinnmidd. Ikke alle planter er like glade i dette; Helt nydannete blader på Monstera og Calathea kan ta skade av å bli våte. Planter som ikke liker å dusjes kan tørkes av med en fuktig klut.



Hvordan ta vare på en bukett med påskeliljer

$
0
0
Denne artikkelen ble først skrevet i mars 2015. Oppdatert i mars 2021.

Det er høysesong for påskeliljer nå, både i potter og som buketter. Påskeliljebuketter selges overalt nå, de er billige, og med rett stell kan de vare ganske lenge. De kan lagres før de settes i vann, og de kommer fort ut når de først blir satt i vase.

Påskelilje (narciss) Tete a Tete
Foto: Filip H. F. Slagter

Sovende påskeliljer kan lagres

Påskeliljer er løkblomster, og derfor er de veldig flinke til å gå i dvale. Når de selges, er de vanligvis tørre og i knopp. Det er helt normalt at knoppen ser brun og tørr ut, det er det ytterste hylsteret rundt knoppen som ser sånn ut. Det vil falle av når blomsten kommer ut. Det er også helt normalt at enden på stilken er brun eller grå, det betyr bare at den har lukket seg for å spare vann. Den tørre enden må snittes av når buketten skal i vann.

Tørre påskeliljer kan oppbevares kjølig i opp til flere dager før de settes i vann, om de er helt ferske. Det er veldig viktig at de ligger kjølig, og helst mørkt, for at de ikke skal utvikle seg. Kjøleskapet er faktisk det beste stedet. Siden påskeliljer er giftige, er det lurt å pakke dem inn i papir.

Kaldt vann, rett snitt

Alle løkblomster skal stå i iskaldt vann. De trekker vann med hele stilken, så vannet bør ikke stå lenger enn ca. 10 centimeter opp på stilkene. Får de for mye vann, drikker de for fort, og blomstrer ferdig fortere. Påskeliljer holder seg best om de blir snittet på tvers, med en skarp kniv. De fleste anbefaler en tapetkniv med ferskt blad til de aller fleste snittblomster. 

Følger det med næring, er det viktig at den ikke blir blandet ut sterkere enn det er angitt på pakken. Siden påskeliljer skal ha såpass lite vann om gangen, lan det være en god ide å blande ut hele pakken i minst en liter vann, og bruke dette vannet til å bytte eller fylle på med. Påskeliljer trenger strengt tatt ikke næring i form av sukker, men snittnæringen inneholder et veksthormon som sikrer at knoppen kommer ut skikkelig, og et konserveringsmiddel som holder vannet fritt for bakterier. 

Påskeliljesaft er slimete og giftig

Det spesielle med påskeliljer i vann er at de lekker en del seig saft ut i vannet, særlig til å begynne med. Det er lurt å bytte vann etter de har stått i vann i ei stund, for at ikke slimet skal tette igjen "sugerørene" i stilken. Dette slimet er giftig, også for andre snittblomster. Noen sier at påskeliljer må stå i eget vann over natta før det er trygt å sette dem sammen med andre blomster. Jeg venter til jeg ser at vannet blir grumsete. Dette tar vanligvis fra en halvtime opptil et par timer. 

Påskeliljer er giftige for mennesker og dyr. Det er spesielt viktig at katter ikke spiser på dem!

Temperaturen bestemmer holdbarheten

Som alle andre løkblomster, står påskeliljene mye lenger ved lav temperatur. Det er en god ide å sette dem kjølig om natta. De vil lukke seg, og komme ut igjen når de blir tatt inn i varmen igjen. Dette er også et godt tidspunkt for å sjekke vannet og snittet: Har vannet blitt grumsete, eller snittet brunt eller innskrumpet, må vannet byttes og påskeliljene snittes på nytt.

Stelt på denne måten kan en bukett til et par tiere faktisk holde seg fin i over ei uke, kanskje enda lenger om de står litt kjølig også på dagen.

Monstera deliciosa og andre monstre

$
0
0
Dette innlegget ble først skrevet i august 2019. Oppdatert februar 2022 med flere arter av Monstera.

Jeg får mange spørsmål om Monstera og Philodendron nå for tiden. Denne plantefamilien har blitt svært populær, og det kommer hele tiden ut nye sorter på markedet. Flere har spurt om jeg kan skrive litt om de forskjellige artene.

Monstera Deliciosa vokser seg stor i Glasshuset, BodøMonstera hører til myrkonglefamilien. Typisk for denne familien er blomster som ser ut som en kolbe med et stort, mer eller mindre farget blad rundt. Mange er klatreplanter med luftrøtter. Plantene i myrkonglefamilien kalles aroider, det er et uttrykk som dykker opp for eksempel på planteforum og i handelen.

Det botaniske (latinske) navnet på planter har to deler: et slektsnavn og et artsnavn. Navn utover det er gjerne variasjoner og handelsnavn. Planten på bildet her heter Monstera deliciosa.

Monstera er navnet på slekten, som inneholder flere forskjellige arter. Deliciosa er navnet på akkurat denne arten. Slike botaniske navn skrives i kursiv. Sorter og handelsnavn skrives med anførselstegn, f.eks. 'Variegata'

Bladene på dette bildet er større enn bladene en typisk potteplante får. Det er fordi denne vokser i et "drivhus" (Egentlig ei overbygd handlegate) året rundt og får mer lys og varme. Jo mer lys den får, jo mer huller kommer det i bladene!

Om artene

Monstera deliciosa har en karakteristisk bølget bladkant
Den aller meste vanlige Monstera-typen i handelen er Monstera deliciosa var. borsigiana, eller Monstera deliciosa 'small form'.  
Det er en variant av Monstera deliciosa som vokser svært fort, men bladene på en fullvoksen plante blir ikke fullt så store og hullete som på den ville arten. Det er lenger avstand mellom hver node, men selve stammen er ikke fullt så tykk.

Den mest tydelige forskjellen ligger i bladstilken. Var.borsigiana har helt slett stilk, mens en opprinnelig M.deliciosa (big form)har "bølger" der stilken går over i bladet.
Monstera deliciosa var. albovariegata med hvitt mønster på bladene

En som har blitt svært populær er den hvitflekkete Monstera deliciosa var. albovariegata. Denne selges oftest som Monstera 'Variegata'. Det produseres ikke nok av denne til å dekke etterspørselen nå, og det fører til at stiklinger selges for opptil flere hundre kroner på nettet. Siden dette er en for stor og kostbar plante til at jeg har plass til den inne, har jeg tatt bildet inne på Mester Grønn.

Det er like enkelt å ta stiklinger av denne som av den vanlige. Men det er viktig at det faktisk er hvitt på stiklingen. Hvitfargen er en mutasjon, og den kan mutere tilbake og få helt grønne blader på nye skudd. Derfor vil en stikling med bare grønne blader bli grønn, uansett om morplanten er hvit!

'Thai Constellation' har et litt annet mønster, med litt mer spredte flekker. Bladene sitter tettere på denne. Variegeringen på denne sorten er mer stabil. I det siste (2022) har enkelte leverandører begynt å importere disse plantene til Norge. De er fremdeles ganske dyre.
Monstera med gule spetter i bladene, var. aurovariegata

En sort med gule bladtegninger, Monstera deliciosa var. aurovariegata, er så sjelden at jeg så å si ikke har sett den for salg i Norge så langt. En sjelden gang kan slike planter dukke opp innimellom vanlige Monstera i butikker. Den får blader som ligner på bladene til en fullvoksen gullranke. Noen ganger blir den solgt som 'Monstera Marmorata'.

Monstera adansonii 'Monkey Mask'
Monstera adansonii har huller i bladene, men ikke de dype splittene som Monstera deliciosa har. En gammel, fullvoksen plante kan under gode forhold få så store huller at de treffer bladkanten.

Bladene er smalere og mye mindre. Vekstformen på denne kan sammenlignes med en philodendron eller ung gullranke. Det vanligste handelsnavnet er 'Monkey Mask', som kommer fra en nederlandsk produsent.

Noen ganger kan denne planten dukke opp under navnet Monstera obliqua. Det er feil. M.obliqua har mye større huller, så store at det grønne mellom hullene nærmest er tynne tråder. Det er en svært sjelden, vill, tropisk plante. Kanskje vil det med tiden komme sorter av M.adansonii som har større og større huller, men det er fremdeles ingen M.obliqua.

Monstera standleyana har jeg ikke klart å finne bilde av. Den dukker noen ganger opp i Philodendron-mikser, eller under navnet 'Philodendron Cobra'. Denne har smale blader med hvitt mønster, og får vanligvis ikke huller inne i vanlig stuetemperatur og lys.
Monstera karstenianum 'Peru' speiler lyset som en refleks

Monstera karstenianum'Peru'har grønne, blanke blader som noen ganger har sjatteringer i lysere grønt. Den er ofte merket med Epipremnum. Denne er vanskelig å ta gode bilder av, fordi bladene speiler lys nesten som en refleks.

Monstera siltepecana har ganske små blader med sølvaktige tegninger. Etter hvert som planten blir voksen, kan den utvikle huller i bladene. Dette tar lang tid, og den vil ikke utvikle den voksne bladformen om den ikke får noe å klatre på.
Rhaphidophora tetrasperma blir ofte kalt Monstera minima

Det som selges som "Monstera minima" heter egentlig Rhaphidophora tetrasperma. Den hører til samme underfamilie som Monstera, og skal ha mer eller mindre det samme stellet. Unge og gamle planter har nesten ingen forskjell på bladene, det kommer vanligvis ikke flere hull etter som planten blir større.

Philodendron

Det engelske navnet på Monstera er "Split Leaf Philodendron". Det fører til en del forvirring rundt slektsnavn. Monstera og Philodendron hører til samme familie, vokser på samme måte, men er ikke nært i slekt. Gullranke er nærmere i slekt med Monstera enn Philodendron er, de hører til samme underfamilie.

Det har også dukket opp mange nye, spennende sorter av Philodendron. De fleste er sterke og lettstelte stueplanter. En jeg vil advare litt mot er 'Pink Congo'. Den har fått spesialbehandling i drivhuset for å utvikle rosa blader. Rosafargen vil ikke vare lenge, etter hvert vil den bli helt grønn, og stiklinger tatt av den vil også bli helt grønne.

Uansett art, farge, og navn er alle disse lette å ta vare på inne. De trenger bare nok lys, godt drenert jord, og næring. Alle tåler å tørke litt mellom hver vanning, og tar heller skade om de står for våte over tid. Denne artikkelen er bare begynnelsen. Det finnes mye mer å lære der ute!


Blomster som tåler frost

$
0
0
Dette innlegget ble først skrevet i mars 2017. Oppdatert februar 2022.

Været er så foranderlig nå på våren. Plutselig skinner sola, det er ti grader, og det klør i hagefingrene. Det er helt uimotståelig å sette noe ut på trappa. I neste øyeblikk er det minusgrader og snø, eller kanskje er bakken dekket av rim når neste morgen kommer. Det trenger ikke å være farlig! Mange hageplanter tåler å fryse litt.

Påskelilje med gule blomster
Foto (c) Filip H.F Slagter

Løkplanter som påskeliljer og krokus er veldig hardføre. 

En mann i en blomsterbutikk påsto hardnakket at påskeliljen hans hadde overlevd ei natt ute på trappa i -10. Det er ikke et eksperiment jeg har tenkt å gjenta, men det er sikkert at påskeliljer tåler frost. De kan nok lukke seg og se litt stusselige ut mens det snør på dem, men de kommer fort ut igjen når temperaturen kryper over 4-5 plussgrader.

Jeg har selv opplevd at krokus har blitt helt dekket av snø, bare for å komme fram like fine under snøen når det ble mildere. Snøklokker og scilla har også overlevd tøffe vårnetter i nord uten å klage. Mange sier at tulipaner tåler frost, men den største tulipangartneren i Norge anbefaler ikke under -0,5C.  Han sier også at frost ikke er bra for løken.

Løker utvikler seg sakte når det er kaldt, så jeg liker best å la de stå inne iallfall på natta de første dagene, så de kan komme ut og få skikkelig farge.

Primula tåler frost om den får venne seg til det.
Primula elatior, lilla form (lofotprimula)

Jeg har flere primula som har en uvane med å komme opp til upraktiske tider, for eksempel til jul. Her på kysten er det ofte lange perioder med tøvær midt på vinteren, og det forvirrer vel staudene. De har aldri tatt noe skade av denne oppførselen, når snøen smelter for godt er de like grønne og fine.

De primulaene som vi kjøper i butikken må nok vennes gradvis til kulden for å tåle frost. De kan fint stå ute, men de første dagene bør de nok inn på kvelden. Sterk, kald vind kan svi blomster og blader.

Stemor og hornfiol tåler fint ei frostnatt.
Stemor som har overvintret

Stemor (Viola x wittrockiana) tåler litt frost, og overlever ei frostnatt så lenge som det ikke er frost også på dagen. Jeg har selv sett stemor som har blomstret på julaften, i Nordland.

Hornfiol (Viola cornuta) og hybrider av den tåler mye mer. Bildet i dette avsnittet er tatt 7.mars. Snøen har nettopp smelta, og der lå det en knopp klar på en av mine selvsådde gule Viola. Nå har jeg i flere år plukket og sådd frø av de mer hardføre typene, men også de som kommer rett fra butikken har klart seg fint ute i mars uten å klage.

Juleroser trives ute på vinteren.
Skudd av Helleborus

Juleroser, eller mer riktig Helleborus fordi det finnes så mange arter av dem, er stauder som blomstrer på vinteren. Min er her på full fart opp. Bildet er tatt i februar. Det selges mye Helleborus i desember, og de kan stå ute på trappa. Blomsten vil nok lukke og "gjemme" seg når det er frost, men den kommer fram igjen når det blir over null. Er det kaldere enn -5 eller sterk vind, anbefales det å skjerme dem.

Vårlyng i blomstVårlyng holder seg, uansett.

Vårlyng er en type Erica som blomstrer på våren. Den er lavere enn høstlyng, og mer tydelig flerårig: de gamle skuddene henger fortsatt på som ei brunaktig bakgrunn. Uansett hvor kaldt det skulle bli, vil den bevare fargen og ikke drysse. Er det så kaldt, er det viktig å velge en plante som allerede viser god farge. Den vil ikke komme ut mer mens det er frost.

Noen grønne planter tåler frost.

Skimmia japonica med knopper
Grønnplantene eføy og Muehlenbeckia er egentlig uteplanter i klima som ligner våre. Eføy er vintergrønn og tåler noen minus. Muehlenbeckia tåler ei frostnatt, men ikke at jorda fryser. 

Skimmia er en pottebusk som tåler litt frost, knoppene blir til og med rødere i kjølig vær. Buksbom overvintrer i store deler av landet, og kan stå ute i potte om det ikke er svært kaldt eller sterk vind.

Sypress og sedertre er bartrær som tåler noe frost. Disse blir ofte solgt til jul. Stuegran tåler ikke frost! 

Tips og triks for snittblomster

$
0
0
Bukett med gule gerbera, roser og gullrisDette innlegget ble først publisert i juli 2017. Det har kommet til mye ny informasjon siden da, og innlegget har blitt oppdatert i februar 2022.

Få ting er vakrere en en fargerik blomsterbukett. Vi vil alle at buketten skal holde seg fin lengst mulig i vasen. Det aller viktigste, uansett hvilke blomster det er i buketten, er et rent snitt med en skarp kniv, ren vase, og rent vann. Det skal ikke stå blader under vann. Følger det næring med buketten, skal det blandes ut etter oppskriften på posen. De fleste typene går til en liter vann.

Selv om en kommer veldig langt med dette, har hver enkelt blomstertype noen spesielle triks som kan få dem til å holde seg enda lenger. Det er selvsagt forskjell på hvor lenge de står: iris og tulipaner lever nok bare i ei uke, mens krysantemum kan stå i tre.

Alstroemeria

Bladene på alstroemeria er skjøre og kan bli gule før blomstene er fullt utviklet. Disse bladene er lette å ta av. Mange foretrekker å ta av alle bladene, men om de øverste bladene får stå igjen hjelper den blomsten å trekke opp vannet. Holdbarheten er såpass lang at vannet må skiftes et par ganger, når det blir grumsete.

Fresia

Fresia bør ikke ligge lenge uten vann. Det er ikke nødvendig å ta bort sideskuddene, men de vil ikke komme ut. Visne blomster plukkes bort. Alle knoppene som viser farge vil vanligvis komme ut om de får nok vann med næring i.

Gerbera

Gerbera har myke, hårete stilker som kan råtne om de står helt under vann. Vannet trenger bare å stå i ca. 10 cm oppover stilken. Det er selvsagt viktig å fylle på med vann etter som de drikker. På tunge, storblomstrete sorter gerbera kan det være en god ide å støtte blomsten opp med streng, spesielt om den ikke får støtte av andre blomster i buketten.

Gladioler

Gladioler er løkblomster, og skal snittes på tvers. Det trengs ikke så mye vann i vasen, men det er viktig å fylle på mer vann ofte, fordi de drikker fort. Det kan være en god ide å knipe av de øverste knoppene, over "knekken" i toppen. Disse kommer vanligvis ikke ut. Følger det næring med gladiolene, er det viktig at den ikke blandes for sterkt.

Greiner

Greiner som gåsunger, kirsebær, magnolia, eucalyptus og lignende trenger ikke å snittes med kniv. De kan kuttes med saks.

Hortensia

Hortensia trenger MYE vann. Vannet må stå et godt stykke oppover stammen. Om enden på stammen er hard og treaktig, drikker hortensiaen mer vann om den snittes over den harde delen.

Iris

Iris er en løkblomst, som bruker hele stilken til å suge vann med. Derfor trenger vannet bare å stå i ca. 10 cm oppover stilken. Jo kortere den er snittet, jo fortere kommer den ut. Iris trenger ikke et langt skråsnitt. Følger det med næring, er det viktig at den ikke blandes for sterkt. Iris er en blomst med naturlig kort holdbarhet.

Kalla

Kalla trenger lite vann i vasen, det er nok at vannet står 10 centimeter opp. Stilken kan råtne om vannet står høyere. Det er viktig å skifte vann, snitte på nytt og vaske vasen om det begynner å bli grumsete.

Krysantemum

KrysantemumKrysantemumblader råtner lett, derfor er det veldig viktig at alle bladene nederst på stilken blir tatt av. De står gjerne så lenge at vannet må skiftes iallfall en gang. Vannet trenger ikke å skiftes før det blir grumsete.

Levkøy

Levkøy hører til samme familie som kål, og akkurat sånn lukter det også om levkøyblader får stå og råtne under vann. Ta dem bort. Etter som blomstene begynner å visne, kan de plukkes bort, så kommer knoppene ut oppover stilken. Levkøyblomster kan råtne om blomstene står for tett i vasen eller ligger innpakket for lenge.

Liljer
Orientalsk lilje

Noen typer liljer, for eksempel Stargazer, produserer store mengder gult pollen som kan sette flekker. Om støvbærerne blir tatt bort før de rekker å åpne seg, forsvinner det problemet. Kommer det likevel pollen på f.eks. bordet, kan det fjernes med tape. Det er viktig å ikke gni, det får fargen til å sette seg fast.

Orientalske (Stargazer) liljer og Longiflorum (Märthaliljer) dufter, og egner seg ikke for allergikere.

Lisianthus/Eustoma

Lisianthus bør ikke ligge for lenge uten vann eller vannpose, maks tre-fire timer. Den bør heller ikke ligge for lenge tett innpakket. Blomsten er følsom for fukt og sterke temperatursvingninger. Knoppene som viser farge vil komme ut om forholdene er gode, fargen blir vanligvis lysere jo flere knopper som åpner seg.

Løvemunn

Løvemunn blomstrer og strekker seg over lang tid, men visne blomster må plukkes bort. Det kan komme sideskudd under vann. Disse bør fjernes.

Nellik

Nelliker i forskjellige farger. Foto: Fly:D
Nedover stilken på nellik er det små "klumper" eller ledd hvor bladene er festet. Det er best å snitte mellom disse klumpene, så drikker de vann lettere. Det går an å brette knoppene forsiktig ut, så kommer de ut fortere. Nellik står så lenge at vannet sikkert må skiftes etter noen dager, det er viktig med snittnæring.

Orkideer

Snittorkideer er svært følsomme for overdosering av snittnæring. Når til og med Chrysal som produserer dette sier at det er best å hoppe over næringen på noen orkidetyper, er det kanskje best å bruke helt rent vann. Orkideer tåler ikke etylengass og må ikke stå i nærheten av frukt eller løkblomster. Bortsett fra Cymbidium, bør ikke orkideer settes kaldt.

Peoner

Peon
Knoppene på peoner er fra naturens side dekket med klissete, sukkerholdig saft. Ute vil regn og dugg vaske dette bort, men inne må vi hjelpe til. Om sukkerlaget ikke blir dusjet av eller tørket forsiktig av med litt vann, kan det lime sammen knoppen så den ikke kommer ut. Det går også fint an å klemme forsiktig på knoppen for å hjelpe den. Knopper som allerede har begynt å åpne seg trenger ikke denne behandlingen.

Sesongen for peoner er fra sein vår til tidlig sommer.

Protea/Leucospermum/Leucadendron

Disse blomstene trenger ikke å stå kaldt om natta. Stilken er hard og bør kuttes med saks, f.eks. ei skarp hagesaks. Holdbarheten er svært lang og vannet må nok skiftes et par ganger i løpet av levetiden. Denne typen blomster står ofte igjen etter at det andre er visnet i en bukett. Det går helt fint å sette dem i nytt vann, så står de enda lenger.

Pyntekål/Brassica

Pyntekål er ikke en blomst, men et skudd som kan finne på å vokse videre i vasen. Når de nederste bladene blir gule, bør de plukkes bort. Det er lurt å skifte vann ofte for at det ikke skal lukte for mye kål.

Ranunkler
Ranunkler i rosa farger. Foto: Jason Sung

Bladene på ranunkler er svært utsatt for mugg og råte. Mange foretrekker å fjerne alle bladene for å forebygge dette. Det kan hjelpe å skylle stilken med vann etter å ha renset den, for å få bort bladrester som kan råtne.

Vannet bør ikke stå for høyt i vasen, av samme grunn. Følger det med næring, er det viktig at det ikke blandes for sterkt. Ofte er det ikke nødvendig å bruke hele posen.

Roser

Roser har harde stilker som trenger et godt skråsnitt. Jo mer langstilkete de er, jo viktigere er dette. De nederste bladene må taes av, så det ikke ligger blader og  råtner under vann. Mange foretrekker også å ta av tornene. De øverste bladene må få stå igjen, da de trekker vannet oppover i stilken. Snittnæring er viktig.

Se også: Hvordan få en rosebukett til å holde seg

Solsikker
Solsikke

Blomsten på en solsikke er mer holdbar enn bladene. Når bladene begynner å bli slappe, er det bare å ta den bort, så kan blomsten fremdeles stå i mange dager.

Tulipaner

Tulipaner er løkblomster som bruker hele stilken til å ta opp vann med, derfor bør det stå bare litt vann i vasen. De kan drikke fort, så det er viktig å fylle opp etter hvert. De står dobbelt så lenge om de får stå kjølig om natta. Følger det næring med tulipanbuketten, må ikke denne blandes ut for sterkt. Det gjør at blomstene kommer ut alt for fort og står kortere.

Se også: Hvordan få en tulipanbukett til å holde seg

Hvordan få en tulipanbukett til å holde seg lengst mulig

$
0
0
Bøtter med tulipanbuketter i en blomsterbutikk
Foto: John-Mark Smith
Dette innlegget ble først skrevet i februar 2015. Oppdatert februar 2022 med ny informasjon.

Butikkene er fulle av fargerike tulipanbuketter på denne tiden, og snart begynner det også å blomstre i hagene rundt omkring. Tulipaner har fått et rykte som en lite holdbar snittblomst, men det er noen ting som kan gjøre for at de kan holde seg fine i over ei uke.

For at snittblomster skal holde seg fine lengst mulig, er det en ting som er viktigere enn noe annet. Blomstene trenger å drikke vann. For at de skal få til det best mulig, er det flere ting som er viktige:

Velg tulipaner med god kvalitet.

Tulipaner kan lagres kjølig veldig lenge. Noen utenlandske tulipanprodusenter lagrer faktisk tulipanene på is i opptil flere måneder! Vi har to store tulipanprodusenter i Norge, ingen av dem gjør dette. De importerer derimot løker fra forskjellige land, så de får ferske løker gjennom hele sesongen. Derfor varierer også utvalget; det er for eksempel andre røde sorter i februar enn i desember. 

En tulipan som har vært lagret lenge vil få en veldig typisk, gulgrønn farge på bladene. De kan også se "matte" ut. Friskt grønne blader er derfor et godt tegn. Mange butikker selger tørre tulipaner, de har ikke stått i vann siden de kom inn i butikken, så snittet har lukket seg helt. Disse kan være litt myke, men så lenge som bladene er grønne og det ikke er mugg på dem, vil de ta seg fint opp.

Også tulipaner som har stått i vann kan lagres kjølig og mørkt i et par dager uten at de tar skade av det. Det greieste er å legge dem godt innpakket i kjøleskapet. Skal ikke tulipanene i vann med en gang, er det lurt å velge en bukett som ikke har begynt å springe ut. Helst skal de ha store knopper som viser farge.

Bruk en ren vase, og rent, kaldt vann.

Det er viktig at vasen er helt ren. Glassvaser kan gjerne skylles med en dråpe klor i vannet. Noen blomsterdekoratører vasker vasene sine i varmt vann med litt zalo og litt klor i, dette vil jeg ikke anbefale å gjøre hjemme siden det utvikler klorgass. Er vasen skitten, kan den renses ved å blande eddikvann og natron oppi vasen.

Tulipaner vil ha iskaldt vann i vasen, og det skal bare stå ca. 10 cm oppover stilkene. Dette er for at de ikke skal drikke så fort at de ikke kommer ut med en gang. Noen bruker faktisk isbiter eller snø i vannet. Tulipaner drikker vann, så det er lurt å etterfylle med nytt kaldt vann iallfall hver morgen.

Noen sier at tulipaner vil ha for eksempel potetmel i vannet for at de skal drikke saktere. Det vil jeg ikke anbefale. Potetmel er stivelse, og det er mat for bakterier. Sukker og brus vil også bare gi mer bakterievekst.

Nå for tiden finnes det snittnæring som er beregnet på tulipaner og andre løkblomster. Noen bruker pulver, andre flytende næring. Det står på posen hvor mye vann den er beregnet for, den mest solgte typen er til en liter vann. Det er viktig at næringen ikke blandes for sterkt. Løknæring inneholder et veksthormon som får knoppene til å komme ut. Tulipaner som får for mye næring i vannet vil springe ut veldig fort, og blomstre av i løpet av en dag eller to!

Det skal ikke stå blader under vann.
Fargerike løkblomster i en park

Blader som står under vann råtner fort. Bakteriene som spiser opp bladene vil også tette igjen stilker, derfor er det viktig å ta av de nederste, løse bladene på alle snittblomster. Sitter det igjen jord eller rester av tulipanløken, må den også bort. På en bukett som er satt sammen i en blomsterbutikk har dekoratøren som oftest gjort dette for deg.

Om en blomst skulle være uheldig og visne før de andre, er det viktig at den blir tatt ut av buketten av samme grunn.

Lag et rent snitt, på tvers.

Tulipaner, som alle andre løkblomster, lukker seg veldig fort etter at de er snittet. Det er viktig at de blir snittet rett før de skal i vasen. Det aller beste er å fylle vannet i vasen før tulipanene blir snittet. Om de har blitt oppbevart uten vann og er myke, bør de stå med innpakningen eller litt papir surret rundt bladene og stilkene i en halvtimes tid så de blir rette og fine.

Det er veldig viktig at kniven er skarp. Det fins spesialverktøy å få kjøpt, men de fleste profesjonelle blomsterdekoratører bruker en tapetkniv. Fordelen med en tapetkniv er at bladet kan byttes så fort som det begynner å bli sløvt. Tulipaner er litt giftige, så jeg anbefaler ikke å bruke en kniv som også brukes til mat.

Det viktigste er at snittet er rent og går helt igjennom snittet. Tulipaner trenger ikke å snittes på skrå, de holder seg til og med lenger om de snittes tvert av. Om snittet begynner å bli brunaktig eller skrumpe etter et par dager, bør de snittes på nytt. Også om de har vokst og blitt veldig lange, er det lurt å snitte litt ekstra av stilken så de ikke blir hengende over vasekanten.

Tulipaner lever lenger ved lav temperatur. 

Tulipaner er vårblomster som egentlig trives best ute. Inne i stua er det som oftest varmt, og da blir blomstene veldig tørste. Om de får stå litt kjøligere om natta, for eksempel i en gang eller en bod, kan de vare opptil dobbelt så lenge som om de hadde stått på stuebordet hele tiden. Når det er kaldt, lukker tulipanene seg, og springer ut på nytt når de blir tatt inn. Det er da de virkelig drikker vann, så det er lurt å etterfylle med kaldt vann (gjerne med LITT næring i) hver morgen.

Så lenge som vannet er blankt, er det nok å fylle på med vanlig rent vann. Begynner det å bli grumsete, må det byttes. Om snittet har begynt å bli brunt eller skrumpe inn, må tulipanene få et nytt snitt, på tvers. De må uansett snittes om de har vært oppe av vannet i mer en ett minutt. Om et blad eller en stilk begynner å mugne, må den bort med en gang.

Om de for eksempel har drukket opp alt vannet og blitt slappe, kan de reddes med et nytt snitt og  nytt vann, så lenge som de ikke har begynt å slippe kronbladene. Et velkjent triks for å gi dem den stramme formen tilbake er å surre dem stramt inn i papir mens de trekker vann.

Etylengass forkorter holdbarheten.

Etylen er en gass som skilles ut av blomster, frukt og sopp. Når blomster utsettes for denne gassen, tar de det som et signal for å blomstre av og sette frø. Frukt som modner, spesielt epler, pærer og bananer, skiller ut mye etylengass. Derfor bør ikke snittblomster stå nært frukt. Mugg og tulipanløker danner også etylen, dette er enda en grunn til å fjerne sånt fra buketten så fort det synes.

Vanligvis vil en tulipanbukett som behandles etter denne oppskriften vare i ei ukes tid. Får de stå kjølig, kan de vare enda lenger.

Se også: Hvordan få en rosebukett til å holde seg lengst mulig

Hvordan få en rosebukett til å holde seg lengst mulig

$
0
0
Dette innlegget ble først skrevet i februar 2015. Oppdatert februar 2022.

Gul rose i knopp
Foto: Filip H.F. Slagter
I dag, mens jeg skriver dette, er det 13.februar. Det selges veldig mye roser rundt omkring i denne tiden, og det er sikkert mange som får eller gir roser i gave nå til helga. Det er også trivelig å rett å slett kjøpe en rosebukett for å pynte litt opp hjemme hos seg selv. 
For at rosene skal holde seg fine lengst mulig, er det en ting som er viktigere enn noe annet. Rosene trenger å drikke vann. For at de skal få til det best mulig, er det flere ting som er viktige:

Velg roser av god kvalitet.

Det er stor forskjell fra sort til sort på hvor tykke stilkene er, hvor fast knoppen er og hvor fort rosen åpner seg. Derfor er ikke tommelfingerregelen om at stilken skal være tykk og knoppen hard alltid til å stole på. 

Det bør ikke være brune flekker på kronbladene. Litt støtskader på de ytterste kronbladene kan forekomme, men brune blader midt inni rosen er vanligvis en fuktskade som vil spre seg. Vær også obs på klem- og knekkskader om bukettene står tett i bøtta. Om rosene blir mye tatt på, eller sølt vann på, kan de ta skade av det.

Roser i en blomsterbutikk vil som oftest ha blitt stelt bedre enn i en matbutikk. Spesielt det å bli lagret nært frukt er ødeleggende, etylengassen fra frukten gir rosen beskjed om å blomstre av. Er det kaldt, vil en blomsterbutikk ha mulighet for å pakke inn rosene mot frosten. Alle de store blomsterkjedene har garanti på roser.

Til de store høytidene vil ofte roser med litt "ukurante" farger ha best kvalitet; det er mindre etterspørsel etter disse, og da kan også butikkene plukke på "øverste hylle" når de bestiller slike roser.


Rosa rose i glassvase, mot en rosa vegg
Foto: Tirza Van Dijk
Bruk en ren vase, og rent vann.

Det er viktig at vasen er helt ren. Glassvaser kan gjerne skylles med en dråpe klor i vannet. Noen blomsterdekoratører vasker vasene sine i varmt vann med litt zalo og litt klor i, dette vil jeg ikke anbefale å gjøre hjemme siden det utvikler klorgass.

Før i tiden het det at roser skulle settes i varmt vann. Dette var fordi roser ble fraktet tørre i esker, og trengte varmt vann for å drive lufta ut av stilkene. Med moderne transportmetoder er dette vanligvis ikke nødvendig. Chrysal har forsket på dette, og kommet fram til at kaldt vann fra springen er det enkleste og beste. Bakterier vokser raskest i lunkent vann, derfor gjør kaldt vann at det blir mindre bakterier i vasen.

Det følger vanligvis med næring i en eller annen form. Noen bruker pulver, andre flytende næring. Andre bruker en "tepose" som sitter fast på en stilk i buketten. Det står på posen hvor mye vann den er beregnet for, de fleste er til 1/2 eller 1 liter vann. Det er viktig at næringen ikke blandes for sterkt.

Det skal ikke stå blader under vann.

Både blader og rosetorner råtner fort under vann, og bakteriene som vokser på grunn av dette kan tette igjen stilker. Bakterier og sopp produserer også etylengass, som forkorter holdbarheten. På en bukett som er laget i en blomsterbutikk har dekoratøren som oftest gjort dette for deg. Det fins spesialredskap for dette, men det enkleste er å plukke blader med hendene og skrape eller kutte torner forsiktig av med en kniv. Pass på så barken ikke blir skrapet av. Sår i barken blir fort infisert av bakterier.

Om en blomst skulle være uheldig og visne før de andre, er det viktig at den blir tatt ut av buketten av samme grunn.

Lag et rent snitt.

Utsprunget gul rose
En rosebukett, rett opp av bøtta, er maskinkuttet på tvers. For at de skal kunne drikke vann fortest mulig, må de få et nytt snitt på skrå. Skråsnittet har to funksjoner: Det forhindrer at snittflaten "suger seg fast" mot bunnen av vasen, og det gir en større åpning i stilken til å suge vann gjennom. Roser er levende, og snittet er et sår. Det vil begynne å gro igjen nesten med en gang. Derfor er det viktig at det går minst mulig tid fra rosene blir snittet til de blir satt i vann. Det beste er å vente med å snitte til vasen er fylt med vann.

Det er veldig viktig at kniven er skarp. Det fins spesielle rosekuttere å få kjøpt, men de fleste profesjonelle blomsterdekoratører bruker en tapetkniv. Fordelen med en tapetkniv er at bladet kan byttes så fort som det begynner å bli sløvt. Min erfaring er at de aller største og kraftigste rosene ikke får plass i den kutteren som ser ut som en ostehøvel, men de er helt greie til mindre rosebuketter. Saks vil gjøre mer skade enn nytte, hvis du da ikke har en spesiell snittesaks. 

Det er ikke nødvendig å lage et flere cm langt snitt sånn som en blomsterdekoratør gjør. Det er aller viktigst at snittet er rent og går helt igjennom stilken. Det skal ikke henge igjen barkslintrer i enden, disse blir bakteriemat!

Roser lever lenger ved lav temperatur. 


Rosa og røde roser
Roser trives egentlig best ute. Inne i stua er det som oftest varmt, og da blir rosene veldig tørste. Om de får stå litt kjøligere om natta, for eksempel i en gang eller en bod, kan de vare opptil dobbelt så lenge som om de hadde stått på stuebordet hele tiden. De kan drikke vann overraskende fort, så det lønner seg å fylle på med mer vann hver morgen. Jo lenger stilk rosene har, jo høyere opp må vannet stå for å tå godt nok trykk til at det stiger helt opp i blomsten.

Så lenge som vannet er blankt, er det nok å fylle på med vanlig rent vann. Begynner det å bli grumsete, må det byttes. Om snittet har begynt å bli brunt eller skrumpe inn, må rosene få et nytt snitt. De må uansett snittes om de har vært oppe av vannet i mer en ett minutt.

Om de for eksempel har drukket opp alt vannet og blitt slappe, kan de reddes med et nytt snitt og rikelig med nytt vann. Da går det an å bruke varmt vann til å begynne med. Kortstilkede roser står også ofte lenger enn langstilkede.

Det er stor forskjell på roser, hvor de kommer fra og hvilken kvalitet det er på dem, men ved å følge disse rådene kan de fleste rosebuketter stå fint i over ei uke. Holdbare sorter av god kvalitet kan stå enda lenger. Jeg har flere ganger hatt en bukett i over tre uker, de aller fleste var Fairtrade-roser fra Afrika.

Se også: Hvordan få en tulipanbukett til å holde seg lengst mulig



Solsikke

$
0
0
Gul solsikke som snittblomst, fullt utsprunget

Solsikke


Latinsk navn: Helianthus annuus

Familie: Kurvplantefamilien

Opprinnelse: Amerika, spredd over hele verden

Hardførhet: Ettårig

Utseende: Høy, grov plante med stor gul eller rød blomst. Moderne sorter kan være lavere og ha flere blomster på stammen

Plassering:

Så lyst som mulig, gjerne i full sol. Jo mer sol en solsikke får, jo tidligere blomstrer den. Om den ikke får nok sol, kan frosten komme før blomsten rekker å komme ut. Planten blir høy, opptil tre meter for noen sorter, så det er viktig at den ikke blir plantet der vinden tar hardt. 

Vann og gjødsel:

Solsikker trenger mye vann og næring. 

Det er vanlig her omkring å å plante solsikker helt inntil veggen så de skal få ly og nok sol, her tørker også jorda fort ut siden regnet gjerne ikke slipper helt til. På en slik plassering er det viktig å vanne. 

Gjødsel er nødvendig for at blomsten skal bli riktig stor. Den vil blomstre uten gjødsel også, men den blir lavere og mindre.

Spesielle krav:

Høye planter bør støttes opp.

Småplantene bør herdes ved utplanting. Det vanligste er å sette plantene ute om dagen og inne om natta i noen dager. De første par dagene bør dette være i skyggen.

Formering:

Formeres med frø som såes inne eller ute. 

I strøk med kort sommer anbefales det å så inne, så vekstsesongen blir lang nok til at blomsten får utvikle seg. Spirene trenger mye lys, de bør ikke såes før etter påske, og må stå enten i et lyst vindu eller under plantelys. Plantes ut etter 17.mai eller ellers når faren for frost er helt over.

Ute såes frøene seint på et solrikt sted, etter 17.mai. De vil ikke spire før jorda blir varm.

Sesong:

Sensommer-tidlig høst

Diverse:

Solsikkeknoppen og blomsten snur seg etter sola. Når blomsten har kommet helt ut, stivner den i stilken og blir som oftest stående vendt mot morgensola. 

Solsikker produserer mye nektar som er god mat for bier og humler. Ingen deler av planten er giftige. Frøene er spiselige, og mange fugler er svært glade i solsikkefrø. Enkle sorter med mørkt "øye" produserer mest nektar og frø. Fylte sorter (Teddy e.l.) produserer mindre.

Noen ganger kan solsikker spire fra frø som kommer fra fuglemat. Om disse plantene rekker å blomstre eller ikke, kommer an på plasseringen og hvordan sommeren er; solsikker vil ha et visst antall soltimer for å blomstre ordentlig.

Solsikker holder seg godt som snittblomst i vase. Bladene holder seg mindre godt, mange velger å fjerne bladene etter som de visner.


En liten guide til jordforbedring

$
0
0

 Jeg skal ikke si noe vondt om blomsterjord. Jordblandingene som selges i alle slags butikker er utprøvde gjennom lang tid og mye forskning for å gi gode forhold til et bredt utvalg av potteplanter. Det blir nesten aldri helt feilå plante i vanlig blomsterjord, så lenge som potta er godt drenert, riktig fylt opp, og passe stor. Likevel kan vi vinne mye på å tilpasse jorda litt.

Plantene som vi bruker inne som potteplanter kommer fra mange forskjellige klima og jordtyper. Philodendron og Calathea stammer fra tropisk regnskog. Mange orkideer, Tillandsia og mange bregner er epifytter, de vokser vilt oppe i trær. Kaktuser og sukkulenter stammer fra ørken og fjellstrøk. Hortensia og Azalea er skogplanter som vil ha sur jord. 

Det aller meste av blomsterjord består av mer eller mindre nedbrutt torv. Denne holder svært godt på vannet, er brukbart næringsrik, og har pH på rundt 6 som er helt grei for de fleste planter. Med dette som utgangspunkt kan vi tilpasse jordblandingen etter forskjellige forhold. Jeg har delt inn forskjellige typer jordforbedring etter hva vi vil oppnå med å blande den inn.

Jord, perlite og bark i uåpnete poser

Forbedre drenering

Svært mange planter vil ha godt av at vannet renner raskere gjennom potta. For kaktuser og sukkulenter er dette helt nødvendig for at rota ikke skal råtne. Det mange ikke er klar over, er at også i tropisk skog siger vannet raskt gjennom det øverste jordlaget. Derfor vil røttene til planter som Philodendron også ha luft rundt seg for å ikke drukne.

-Sand i jorda er det klassiske substratet for ørkenkaktuser. Sand er billig, og bidrar godt til drenering. Det er også ganske tungt. Strøsand, spesielt den som er laget av knust leca, er mye lettere og inneholder også mer jord. Pass på at noen merker av strøsand kan inneholde salt! Noen velger å bruke kattesand. Dette vil jeg ikke anbefale til denne bruken, da kattesand er utviklet for å holde på fuktighet. 

-Leca er grovkornet, lett, og luftig. Leca er litt for stort til små kaktuser og stiklinger, men passer godt til større grønne planter. Et lag leca i bunnen av potta forbedrer dreneringen, men det er også en god ide å blande litt inn i jorda. Det tilfører luft til røttene så de blir sunnere. 

-Perlite er et svært lett, mineralsk produkt som gjør jorda lettere og luftigere. Det er såpass finkornet at det kan brukes til alle slags planter. Perlite brytes ikke ned og faller ikke sammen, så jorda beholder strukturen over lang tid.

-Bark er organisk og nedbrytbart. Bark passer godt til orkideer og planter som vil ha surere jord. Den selges i forskjellige størrelser, der de grove egner seg godt for epifyttiske orkideer, mens de finere passer bedre til orkideer med finere røtter. Typiske skogplanter som Philodendron trives godt med en kombinasjon av bark og perlite eller leca i jorda.

Holde på fuktighet

Mange planter vokser på steder der jorda hele tiden er litt fuktig, for eksempel i regnskogen. De vil ha godt av at jorda holder litt på vannet. Når jordblandingen er svært luftig, slik som mange orkideer vil ha det, bør det også være noe der som slipper ut fuktigheten litt etter litt, så det ikke er nødvendig å vanne hver dag.

-Vermiculite er et mineralsk substrat som trekker til seg fuktighet. Det er ganske finkornet, og brukes vanligvis i såjord og sammen med perlite. Vermiculite påvirker ikke surhetsgraden i jorda, og kan brukes til f.eks. bregner som liker fuktig jord. Mange anbefaler å dekke såjorda med et tynt lag vermivulite etter at frøene er sådd, siden det også kan holde soppangrep borte.

-Kokosfiber, også kalt coir, holder godt på fuktigheten og er populært til orkideer og regnskogsplanter. Det inneholder lite næring, men brytes sakte ned over tid. Den kommer vanligvis som kompakte blokker som må legges i bløtt før bruk. En blanding av kokosfiber og kompost har omtrent de samme egenskapene som tradisjonell blomsterjord av torv. 

Tettpakket kokosfiber som bløtes opp

Øke næringsinnholdet

Blomsterjord inneholder vanligvis rikelig med næring for vanlige potteplanter, men enkelte planter trenger mer. Blant potteplantene er det først og fremt potteroser som er så sultne. Grønnsaker trenger også næring, særlig tomatplanter vil trenge mye mer næring enn de får i vanlig blomsterjord. Noen planter trenger mye av et bestemt næringsstoff.

-Kompost er den klassiske måten å øke næringsinnholdet på. Kugjødselkompost selges på hagesentre og i blomsterbutikker. I den siste tiden har også hage/parkkompost kommet for salg. "Torvfri jord" og "levende jord" er for det meste kompost. Slikt er for sterkt for de aller fleste plantene uten å blandes ut, men det passer svært godt som jordforbedring.

-Kaffegrut senker pH-verdien, og inneholder næringsstoffer som passer godt for surjordsplanter. Mange aroider, som fredsliljer og Anthurium, liker kaffegrut. Det må ikke brukes i såjord, da koffeinet kan hindre spiring. 

-Kalk øker pH-verdien i jorda. Eggeskall inneholder kalk, og mange liker å blande knuste eggeskall i jorda. Tomatplanter er spesielt glad i dette. Aske øker pH-en på en mer brutal måte, og må brukes forsiktig, for eksempel for å fjerne mose fra plen. 

Kaktus i sandholdig jord

Senke næringsinnholdet

Noen planter trives best i næringsfattig jord. Dette gjelder blant annet kjøttetende planter, epifytter, og stiklinger som skal rote seg.

-Mose inneholder lite næring, holder svært godt på fuktigheten, og brytes ned over en periode på et par år. Stiklinger kan gjerne rotes i kun fuktig mose. Myrplanter vil gjerne ha jord med mye mose. Orkideer og andre epifytter liker også mose. Sphagnum-mose har en bakteriedrepende virkning. Planter som har mose i jorden trenger vann sjeldnere, fordi den trekker til seg mye vann og slipper det gradvis ut.

-Bark og kokosfiber inneholder lite næring. Bark brytes riktignok ned til kompost, men det skjer så sakte at det ikke har noen stor betydning. 

-Til planter som trenger svært lite vann og næring, for eksempel ørkenkaktuser og Lithops, kan det være en god ide å bruke et helt jordfritt substrat. Det finnes mange forskjellige oppskrifter, og det blir også solgt i spesialbutikker. Pon er et eksempel på dette.

Det finnes mange, til dels sterke, meninger om dette med jord rundt omkring. Jeg hører gjerne fra dere i kommentarfeltet! :)



Vår i mars og snø i april

$
0
0

 Tirsdager er min faste vanne/stelledag for potteplantene mine. Alle orkideene får et lite bad, og jeg sjekker at alle har det bra. Det er alltid morsomt å følge med når et nytt blad kommer ut på en Philodendron. Dette er en 'Prince of Orange'. I den småkjølige vinduskarmen min har den blitt mest rosa. (Den har ikke trips...den har stått rett ved siden av en hyasint som har rydd pollen)

Philodendron 'Prince of Orange' med nytt blad som folder seg ut

Denne, Viola'Tiger Eye',  klarte jeg ikke å stå imot. Slikt mønster hadde jeg ikke sett på en stemor før. Samme dag som jeg kjøpte denne, begynte det å snø tett. Den har søkt tilflukt inne i et uoppvarmet drivhus for nå. 

Viola 'Tiger Eye' har gule blomster med svarte striper

Salix gracilistyla melanostachys så jeg først hos Strandhuset. Den ville jeg ha! Da de kom inn på Mester Grønn snappet jeg en med en gang. Dessverre er den H3, så den må nok få en fornuftig plass å overvintre på her.

Svarte gåsunger på Salix, snø i bakgrunnen

En snill kollega hadde klipt litt av en stor Hoya bella som hun hadde arvet. Disse står fremdeles i vann i minidrivhuset. Det kommer litt antydning til røtter, men ikke nok til å plante dem i jord enda. Jeg håper de skal vokse seg store og blomstrende.

To stiklinger av Hoya bella i en hånd

Helleborus 'Pink Frost' er kjent og kjær, og overraskende vinterhardfør her. denne rakk å komme helt ut før den snødde over igjen. Etterpå har det vært nede i -8, jeg håper at snøen har beskyttet den mot kulda for denne gangen.

Helleborus i knopp, naken jord i bakgrunnen



20.mai er bienes dag

$
0
0
Dette innlegget ble først publisert i mai 2020. Oppdatert i mai 2022.

Det finnes rundt 200 arter av bier og humler i Norge. 30 av dem er mer eller mindre truet. Det er to ting som truer biene: mangel på naturområder å spise og formere seg i, og plantevernmidler. Begge disse tingene kan vi som hobbygartnere gjøre noe med i det små.

Honningbie spiser fra en tistel
Foto: Filip H.F. Slagter
Det er mye snakk om bievennlige planter nå for tiden. Poenget er oftest at disse plantene er dyrket uten at det er brukt gift, og at det er sorter som produserer nektar. At det brukes mindre og mindre gift i blomsterindustrien er en god ting. Vi kan følge dette eksempelet i våre egne hager.

Insekter er en naturlig del av naturen og en svært viktig del av næringskretsløpet. Insekter spiser døde eller levende plantedeler, og blir igjen spist av fugler og andre dyr. Det er jo velkjent at bier og humler bestøver blomster, men insekter har en nytteverdi langt utover det. Millioner av spretthaler, biller og jordmidd i jorda bryter for eksempel ned døde planter og dyr til næring som er tilgjengelig for nye planter. Det er ikke meningen at hagene våre skal være sterile. Giften i ei sprayflaske skiller ikke mellom ei bladlus og ei bie eller en spretthale.

Når vi velger ut planter til hagen, er det alltid en god ide å velge sorter som er tilpasset vårt klima, og som er sterke mot skadedyr. Da trenger vi ikke å bruke så mye tid, og gift, på å bekjempe dem. Selvsagt er det morsomt å få til en plante som er helt på grensa, men vi trenger for eksempel ikke å plante terrassen full av blomkarse om vi syns kålmøll er ekle og føler behov for å drepe dem med gift. (Ikke noe vondt sagt om blomkarse, den trekker til seg bier og er spiselig!)

For at biene skal få noe å spise, må de ha blomster å suge nektar fra. Gress produserer ikke nektar. Det gjør heller ikke mange nyere blomstersorter med helt fylte blomster. Eldre sorter, som dufter, og der vi ser støvbærerne i midten, har vanligvis mer biemat.

Blomstereng med tiriltunge, rødkløver, harerug og andre villblomster
Det aller enkleste er å la det stå igjen noen villblomster innimellom. Kløver er noe av det aller beste biene vet, og hvitkløver tåler godt å klippes ned akkurat som gress. Før i tiden inneholdt de aller fleste gressfrøblandinger kløver. Kløveren forbedrer jorda, fordi den trekker nitrogen ut av lufta. Når kløverbladene visner, gjødsler de jorda. Jeg har selv sett hvordan gresset er mye grønnere der kløveren har fått spredd seg, i ei nyanlagt plen på kommunens eiendom. Kontrasten er sterk.

Jonsokblomst, humleblomst, primula, vill karve og tiriltunge er vanlige villblomster i nord som biene er glad i. Det kan gjøre stor forskjell om alle lar det stå igjen en liten flekk i hagen.

Flere hageblomster har godt rykte på seg for å være sunne for bier. De aller fleste av disse har til felles at de blomstrer over lang tid, og mange av dem dufter. Her er noen favoritter:

Rosa rugosa i blomst
-Akeleier
-Blomkarse
-Blomstererter
-Kryptimian (OBS: Den trekker biene ned mot bakken)
-Lavendel
-Lyng
-Roser (særlig sorter med åpne eller halvfylte blomster)
-Valmuer

Noen biefavoritter sprer seg såpass sterkt at de plantes nærmest på eget ansvar:

-Gulltvetann
-Honningurt
-Stjerneskjerm

I tillegg vil blomstene på alle frukttrær og bærbusker trekke til seg bier, det samme med urter som får lov å blomstre. Mange av disse blomstene vil også trekke til seg sommerfugler.



Hvem er jeg?

$
0
0

 Det er 8.mai, og alt ute er dekket av et tykt lag med snø, så akkurat i dag hopper jeg høyt over hagen.

Vanligvis vanner jeg alle orkideene mine hver tirsdag. Denne uka var jeg syk, og det gjorde at jeg rotet med dagene. Først i dag, søndag, la jeg merke til at de var tørste. Det virket ikke som de hadde tatt noe videre skade av det. Phal. 'Surf Song' er alltid full av blomster, Phal. 'Deborah' har akkurat begynt å åpne seg, og til min store glede hadde tre knopper på Zygopetalumen kommet ut nærmest over natta. Hadde jeg kunne lukte noe, ville de ha duftet søtt og behagelig. Den vanlige bildebakgrunnen min var forresten opptatt av en svært energisk treåring, så jeg tok rett og slett bildene på gulvet.

Lilla blomst på en Zygopetalum-orkide, grønne blader

Det nyeste tilskuddet i samlingen kom i går. Phragmipedium er en utrolig spennende orkideslekt. Mange av dem har blomster som fortsetter å vokse etter at de har kommet ut. Jeg har hørt om Phragmipedium-blomster som har fått en halv meter lange kronblader, men det er nok usannsynlig i ei stue på en plante som skal få plass i vinduskarmen.

Disse orkideene er svært tørste. Noen av dem er nærmest myrplanter, som vil stå med litt vann på skåla hele tiden. Denne kom i ei ekstremt godt drenert plastpotte, av den typen som brukes på epifyttiske orkideer, så her må det spyles gjennom på den vanlige måten minst to ganger i uka. Den findelte orkidebarken tyder på at dette ikke er en typisk epifytt som lagrer vann i røttene.

En hånd holder en orkideplante med knopper

Nå kommer utfordringen: å finne ut av hvem dette egentlig er. Kvitteringen fra Mester Grønn sier "Phragmipedium". Plantepasset på siden av potta sier "Paphiopedilum", noe som ikke stemmer med hva jeg så på den plantene som hadde fått åpne blomster. De hadde lang "bart". Her stoler jeg mest på butikken.

Vanligvis er det ganske lett å finne navnet på en plante når den har med seg et merke fra produsenten. Her er ikke det tilfelle. På lappen står det P.P Orchideen. Det er et orkidegartneri i Nederland som dyrker Paphiopedilum. Jeg har to fra før som kommer fra dem. Phragmipedium er ikke listet på nettsidene deres. Disse orkideene er rødlistet, så de må komme fra et gartneri for å være lovlige i salg. Har de kanskje ikke oppdatert sidene sine skikkelig, eller har de fått inn en partivare for videresalg?

Skilt med teksten P.P. Orchideen og akvarellmaleri av orkideer

Etter litt mer graving fant jeg Facebook-siden til gartneriet. Der har de bilder, fra i fjor, av Phragmipedium caudatum. Planten min ligner på plantene på bildet, så jeg går ut ifra at det er en sånn jeg har fått. Det finnes flere forskjellige sorter av denne, med forskjellige farger i limegrønt, hvitt og brunaktig. Nå er jeg spent på hva som vil komme ut her!

Nærbilde av en orkideknopp på Phragmipedium caudatum (?)


Jeg har blitt pottet om.

$
0
0

 Det er ei stund siden jeg sist oppdaterte her. Sommeren og høsten har vært travel og uvanlig.

Tidlig på sommeren fikk jeg en skade som gjorde hagearbeid nærmest umulig. Jeg ble sykemeldt, måtte trekke meg fra parsellhagen, og det ble gjort minimalt med mine egne planter da jeg ikke en gang kunne holde i ei saks. Det skulle ikke mye skriving til heller før jeg måtte hvile armen. I to måneder drakk jeg kaffe med venstre hånd.

Nå er jeg midt i flytting. Jeg er litt her, litt der, men det mest grunnleggende er på plass i den nye leiligheten. Plantene står fremdeles i den gamle, bortsett fra en: Denne fantastiske Rhaphidophora tetrasperma, som jeg fikk i innflyttingsgave fra de fantastiske jentene på jobb.

Rhaphidophora tetrasperma, på mosestokk, i potte på gulvet

Den når faktisk opp til taket når jeg strekker den ut. Og her er det høyt under taket; det er ei loftsleilighet i tredje etasje. Vinduene er store og slipper inn godt med lys. Dette stuevinduet er vestvendt og får kveldssol. Kanskje vil vi se midnattsola når neste sommer kommer,

Lufta er sannsynligvis litt tørrere her, og vinduskarmene er to centimeter smalere. Når vinduskarmene er så nært gulvet, kommer en annen fare til: En fire år gammel gutt, som synes at karmen er akkurat passe stor til å stå i når han ser gjennom vinduet. Kanskje vil plantekasser foran vinduene være løsningen. Terrariet står også igjen i den gamle leiligheten, men jeg har funnet plass til det på ei solid bokhylle.

Nærbilde av bladverket på voksen Rhaphidophora tetrasperma

Denne leiligheten er dobbelt så stor som den gamle. Her er det god plass. Jeg har laget meg en egen liten kontorplass i stua, og kanskje vil dagslyset her gjøre det lettere å ta skikkelige bilder. (Nå kom jeg på at det grå fleecepleddet som har vært ei trofast bildebakgrunn også ligger igjen...) 

Hagen her er felles, men jeg har en ganske stor privat terrasse. Alt som skal stå der må bæres opp i tredje etasje, noe som nok vil gjøre meg mer bevisst på å bruke leca, perlite, kokos, og andre lette vekstmedier.

Kanskje vil det samme skje med meg som med planter som pottes om i ei større potte. Kanskje vil jeg vokse og blomstre. Jeg har begynt å tenke på å ta fagbrevet. I alle fall vil det nå bli mye lettere å skrive her.

Viewing all 329 articles
Browse latest View live