Plantehjelp

Når jeg skriver dette, 17.mars 2021, har vi alle i Norge fått en del utrivelige beskjeder i det siste. Den tredje bølgen med corona er over oss for fullt, og store deler av samfunnet er igjen stengt ned. Her i byen er alle butikkene stengt bortsett fra matbutikker og apotek. Alt av tjenester med direkte kontakt er stengt, og i dag kom beskjeden om at skolene også stenger. Det er helt forståelig at det må kraftige tiltak til for at smitten skal bremses. Sykdommen er jo livsfarlig. Det er nå vi må ta vare på hverandre.

Arbeidsplassen min er også stengt siden forrige lørdag. Jeg jobber på Mester Grønn. På mandag kom det et stort lass med varer selv om butikken var stengt. Disse varene leveres fra gartnerier sørpå, så det var for seint å avbestille da nedstengingen kom. I første omgang skal alt holde stengt til og med fredag, men med de smittetallene vi har her er det sannsynlig at det forblir stengt fram til påske.

For at ikke alle disse ferskvarene skal stå og visne, har alle blomsterbutikkene her i byen gått over til et bestillingssystem der vi tar imot ordrer på telefon og nett, og setter ut varene på et trygt sted uten å komme i nærkontakt med noen. I tillegg har en del blitt gitt bort til gode formål. (Link til lokalavisa) Blomsten på bildet over er kjøpt sånn. Den kommer fra gartneriet i innslaget under.

Blomsterbutikker er de eneste butikkene som selger ferskvarer som ikke får lov å ha åpent.

Det tar opptil flere måneder for gartnere å produsere en blomst fra frø eller stikling til ferdig vare. Når de er ferdige, er holdbarheten kort (Link til NRK Nyheter) Det aller meste er allerede bestilt av blomsterbutikker for lenge siden. Disse gartnerne vil selvsagt selge varene sine mens de er ferske, så det er nærliggende å levere til de som får lov å holde åpent: Matbutikker.

Jeg tenker at dette vil gjøre trengselen større i de åpne matbutikkene, der det allerede foregår en del panikkhandling. De ansatte har det forferdelig travelt for tiden med å holde orden på avstand og smittevern. Da føles det mye tryggere å ringe en blomsterbutikk og plukke opp posen min utenfor porten.

I går kjøpte jeg en orkide fra Mester Grønn, og den kom godt innpakket mot kulda. Skulle det mot formodning skje noe med den, har jeg garanti. Når butikken er åpen kan vi prate om hva slags stell akkurat denne orkideen skal ha. Det hender at vi får telefoner fra de som har fått blomster i gave med spørsmål om stell. Det kan blomsterbutikker svare på, fordi de vet det. Blomstene på matbutikkene kommer nok fra de samme, norske, gartnerne. De har fått førsteklasses stell før de kom til butikkene, men etter at de kommer fram er det mer tilfeldig hva som skjer med dem. Jeg vil ikke nevne navn, men en matbutikk i nærheten har flere ganger satt orkideer ut på trappa i vintertemperatur.

Vi må ha omsorg for hverandre nå. Ikke bare for at vi skal bli kvitt dette drittviruset, men også for at vi skal klare oss gjennom dette. Vi må holde avstand. Bruke munnbind og sprit. Vi kan ikke gå på besøk, men vi kan ringe og prate. Vi kan ikke gå på kafe, men vi kan kose oss med god mat hjemme. Bakeriet i nabolaget har forresten også ring og hent.

Det er vi som bestemmer hva vi skal bruke fritiden til. Og det er vi som bestemmer hvor vi skal handle. Jeg handler helst på en lokal butikk, for da er sjansen større for at butikken fremdeles er der når alt er åpent igjen.

En fortsatt fin og trygg vår til alle som har lest dette!

Foto: Elsa Noblet

Kalanchoe
Latinsk navn: Kalanchoe sp, Bryophyllum sp, Cotyledon sp.

Andre navn: Pandaplante, mor til tusen, klokkeildtopp, ørkenrose. Ildtopp hører også til denne slekten.

Familie: Bergknappfamilien

Opprinnelse: Afrika

Hardførhet: Tåler ikke frost

Utseende: Sukkulent med blader i par, vanligvis med tagger eller bølger i kanten ytterst. Noen arter kan blomstre med klokke- eller stjerneformete blomster. Enkelte arter kan skyte avleggere fra bladkanten.

Plassering:

Lyst, særlig gjennom vinteren. Kalanchoe strekker seg lett og blir lang og tynn om den får for lite lys. De aller fleste artene er lite nøye på temperatur, og tåler både varme og kjølig trekk. Ingen tåler direkte frost.

Ved ompotting er det best å velge kaktusjord, helst med litt ekstra grus, perlite, eller lignende blandet inn. Jord med mye torv holder for godt på vannet og kan føre til rotråte.

K. thyrsiflora, blossfeldiana (ildtopp) og beharensis kan stå ute om sommeren, så lenge det ikke blir kaldere enn 5 grader. Det er svært viktig at potta er godt drenert så den ikke regner full av vann.

Vann og gjødsel:

Vannes fra bunnen når jorda er tørr helt gjennom. Det lønner seg å løfte på potta regelmessig, og ikke vanne før den er lett. Disse plantene liker ikke å bli våte på bladene.

Siden sukkulenter som Kalanchoe trives best i næringsfattig grusjord, bør de få en svak dose gjødsel en gang i måneden. De trenger ikke gjødsel om vinteren.

Spesielle krav:

Planter som har blitt lange og tynne gjennom vinteren bør klippes litt ned om våren.

Noen arter kan bli solbrente i sterkt sollys. Bladene skifter farge og blir røde eller bronsebrune. Dette er ikke farlig, men det er et tegn på at sola kanskje er litt for sterk, og at planten kanskje bør skjermes litt. Dette utnyttes for å gi varianter av Kalanchoe thyrsiflora en sterkere rødfarge.

Formering:

Formeres enkelt med stiklinger.

Sesong:

Inne hele året, ute om sommeren. Flere arter blomstrer, gjerne på sensommeren eller høsten.

Diverse:

Kalanchoe (Bryophyllum) daigremontiana er et plagsomt ugress i blant annet USA, fordi den produserer store mengder avleggere fra bladene og sprer seg raskt.

Kalanchoe har tilpasset stoffskiftet sitt til et varmt og tørt klima, og kan ta opp CO2 under forhold som er for utfordrende for mange andre planter. Slik kan de vokse og trives i temperaturer over 30 grader.

I dag, 1.mai, snør det. Det var såpass opphold mellom bygene at det gikk an å gå ut og ta noen bilder. Minstemann og jeg har allerede vært ute og ryddet litt i staudebed og busker, men det er fremdeles mye som må gjøres. Drivhuset gidder jeg ikke å ta bilde av, fordi det ble ødelagt av en vinterstorm. Det kommer forhåpentligvis opp på nytt over helga.

Dette er en Sedum. Den spratt plutselig opp i hagen i fjor vår og overrasket med mørk lilla blader og lilla blomster utpå høsten. Den kom i en miks med utegrønt sammen med Sedum sieboldii og spurium, men jeg vet fremdeles ikke helt sikkert hvilken art den er. Alle de små røde perlene er nye skudd.

Det ser ut som om forsøket med å frøformere seiersløk er en suksess. I fjor så de ut nærmest som gressløk. I år kommer de opp sånn. Skuddene er 3-4 mm tykke, så de har fremdeles litt igjen før de er fullvoksne seiersløk.

Lewisia cotyledon har overvintret fint. Dette er en av tre. Noe frostskade vises, men de virker store og sunne, klare til å blomstre når sommeren kommer. Akkurat dette bedet må ha et uvanlig godt mikroklima, der inne mellom inngangsdøra og stuevinduet. Her overvintrer flere stauder som skal være H4. Lewisia er H7, men det er vanlig at den fryser mye tilbake her i byen.

Noen ting er det bare umulig å stå imot. Dette er en stemor, 'Frizzle Sizzle' miks. Inntil videre pryder den hagebordet så jeg kan flytte den inn i gangen når været blir hardt. Ved siden står små grønnsaksplanter til herding. De skal flytte ut i drivhuset når det har fått nytt tak og vegger.

Disse små blå har stått ute siden påske. Da jeg kjøpte den, var blomstene mye lysere. Fargen har blitt mye sterkere i frisk luft og dagslys. Bladene har fått litt hvit frostskade, men de blomstrer optimistisk mellom bygene. Kanskje våkner snart ei humle og kommer på besøk...?

Å dyrke sine egne grønnsaker er ikke så vanskelig som det kan se ut til ved første blikk. Det er mange grønnsaker som er lette å få til, og som ikke krever noe annet utstyr enn jord, frø, og litt tid. En trenger ikke en gang å ha hage. En kasse med jord i, eller til og med ei stor potte, er nok. Å dyrke sine egen grønnsaker er morsomt både for voksne og barn!

Foto: Dan Gold

Tomat trives hos oss best i potter, enten i drivhus eller i solveggen. Noen sorter små tomater kan også stå i vinduskarmen. Jo mer sol, varme, og næring en tomatplante får, jo mer og bedre tomater får den. Der temperaturen er god for oss (18-28 grader) er den også god for tomater. Tomatpotter er dype for å få plass til røttene og nok jord og næring.

Det fins to hovedtyper av tomatplanter: De klassiske, som vokser rett opp og trenger støtte og kniping, og busktomater som er mer kompakte og ikke må knipes. Busktomater er ofte anbefalt for nybegynnere, siden de trenger mindre stell. De tomatplantene som selges ferdige i hagesenter og blomsterbutikker hører vanligvis til denne gruppen.

Om tomatsorten er merket med "indeterminate", "heirloom" eller en høyde på mer enn 80 cm, bør sideskudd knipes av. Sorter som er merket "determinate", "busk", "ampel" eller en høyde på 80 cm eller mindre må ikke knipes. Her kommer tomatene på sideskuddene!

Tomatfrø vil stå varmt mens de spirer. Romtemperatur går bra, men her går det faktisk an å bruke en varm vinduskarm der det blir over 25 grader. De trenger ingen spesiell såjord, det er tvert imot anbefalt å så rett i næringsrik blomsterjord siden tomater er så næringskrevende. Frøene såes grunt, med god avstand mellom hvert frø.

Når frøene har spirt, er det viktig at de står så lyst som mulig. Godt lys og ikke for sterk varme er viktig for å få sterke planter. Her passer det best med en vinduskarm uten oppvarming under. (Ikke sørvendt) Noen sår tomatfrø tidlig på våren, men etter min erfaring blir plantene mindre strantete om jeg venter til rundt påske.

De små plantene er klare for ompotting når de har ett eller to par med ordentlige blader. Det lønner seg å potte om litt dypere enn de sto i såpotta, fordi tomatplanter har anlegg til å danne røtter fra hvor som helst på stammen. Røttene blir sterkere, og plantene mer stabile, om de plantes dypt. Det går an å plante direkte i den store tomatpotta om det er varmt nok, eller i ei litt mindre potte for så å potte om når røttene fyller denne potta. Jeg foretrekker den sistnevnte metoden, fordi det er lettere å passe på vanningen i ei mindre potte. Dessuten kan planten igjen plantes litt dypere, så den får enda mer røtter.

Tomater er svært næringskrevende. Potta må være stor og dyp, omtrent som ei vaskebøtte om det ikke er snakk om de aller minste busktomatene (Tiny Tim o.l.) Potta må ha hull i bunnen for drenering. Det lønner seg å blande inn kompost i jorda, og å gjødsle regelmessig etter at planten har fylt potta med røtter. Flytende næring er hurtigvirkende, og tomatplanter liker det. Jorda må inneholde kalk. Blomsterjord for potteplanter er vanligvis kalket. Ellers må det brukes kalktilskudd, for eksempel eggeskall eller skjellsand.

Enkelte typer flytende, organisk næring som er produsert før 2021 kan inneholde rester av et plantevernmiddel som er giftig for tomatplanter. Det er spesielt "avfall fra sukkerproduksjon" som er synderen. Ikke bruk denne næringen på tomat!

Tomatplanter tåler ikke frost. De må ikke settes ut før det er minst 15 grader om dagen og 8 grader om natta. Blir det kaldere, må de skjermes. Det er viktig å herde tomatplanter før de får ut. Det gjøres ved å sette dem ut når været er varmt, i le for sterk vind og regn, og flytte dem inn om natta og om været blir hardt. Etter ei ukes tid vil bladene bli mørkere grønne. Da kan de flytte ut i solveggen eller drivhuset.

Siden tomatplanter vokser fort og setter mye frukt, trenger de mye vann. Flere tomatgartnere anbefaler å vanne på formiddagen. Våt jord om natta gjør visstnok at plantene tåler nattekulda dårligere.

Blomstene på tomatplantene må bestøves. Dette skjer av seg selv om de står ute. I drivhus lønner det seg å la luker og dører stå åpne på dagtid mens plantene modnes, for å slippe inn pollinerende insekter. Mens blomstringen pågår må plantene ikke sprøytes! Bladlus kan bli et problem på tomatplanter. Det enkleste er å spyle dem av med vann, eventuelt grønnsåpevann om det er mye.

Selvdyrkete tomater smaker så annerledes og så mye bedre enn butikktomater at det nesten er snakk om to forskjellige grønnsaker. Når tomatene får modne på planten, blir de mye søtere og mer smakfulle. Jeg liker å bruke slike tomater rå, på smørbrød og i salater, eller rett og slett som snacks.

Løk fra frø er ikke for nybegynnere, men setteløk er lett å få til over så å si here landet. Etter hvert har flere og flere hagesentere og blomsterbutikker begynt å selge dette, så løkdyrking har blitt tilgjengelig for alle. Sortene som er merket som økologiske er løksorter som er særlig motstandsdyktige mot sykdom og skadedyr, siden de er produsert uten sprøytemidler og er beregnet på slik økologisk dyrking. Gul og rød løk er like enkle. Sjalottløk tåler enda hardere klima og modnes i hele landet, men den er ikke like lett å få tak i.

Løk som såes vil vanligvis ikke bli helt moden før frosten kommer, og er best egnet som "vårløk". Slik løk høstes og spises etter behov. Det er svært viktig at jorda er helt fri for ugress om en skal så løk, det beste er å bruke en kasse med blomsterjord!

Rød og gul kepaløk og hvitløk i et knippe

Jorda trenger ikke å være spesielt dyp for å dyrke løk. Plantene har grunne røtter. Løkene settes i jorda med spissen opp, såpass dypt at spissen akkurat er i jordoverflaten. Hvor langt det skal være mellom dem er litt omdiskutert, men en håndsbredde gir god plass for å luke og gjødsle. Siden røttene er så grunne, er det den øverste jorda som må være luftig og næringsrik. Det kan lønne seg å ha på langtidsgjødsel. Purreløk trenger enda mer næring og vil helst ha kompost i jorda.

Løk i bakken trenger kanskje ikke å vannes i fuktig norsk sommerklima, men løk i kasser må vannes regelmessig. Blir det for tørt, modnes løken for tidlig og blir liten. Det er alltid en god ide å vanne godt med det samme det er plantet.

Det vises godt når løken er ferdig. Plantene begynner å legge seg ned. Alt på planten kan spises, og det er ingenting i veien for å høste noen løker tidligere, de har bare kortere holdbarhet før løkskallet har utviklet seg. Vårløk er rett og slett unge løker som spises før de er modne!

Løk som skal oppbevares, må tørkes for å utvikle skikkelig løkskall. Den tradisjonelle måten å gjøre dette på er å henge dem opp på veggen i varmen. Et par uker rundt 20 grader er nok til at skallet og "halsen" tørker. Etter det holder den seg best rundt 0 grader. Temperaturer rundt 10 grader vil faktisk få løken til å begynne å spire.

Denne artikkelen hos Agropub går i dybden om løkdyrking. Den er ment for profesjonelt landbruk og er den mest omfattende og lærerike artikkelen jeg har funnet om løk.

Denne artikkelen var først publisert i april 2016. Oppdatert i mai 2021.

Akkurat som alt annet levende, trenger planter næring. Det aller meste av næringsstoffer, for eksempel sukker, fett og vitaminer, lager plantene selv av lys, luft og vann. Det er lett å glemme at de også trenger næring i form av mineraler fra jorda.

Visne blader i naturen brytes ned til kompost

I naturen brytes visne planter ned

I naturen blir jorda hele tiden tilført næring fra møkk og døde planter og dyr, som brytes ned av bakterier og sopp. Næringsstoffene blir frigjort og går tilbake til jorda i en form som plantene lett kan ta opp. Det skjer ikke så veldig mye av dette i et blomsterbed eller balkongkasse, og i alle fall ikke inne i stua. Derfor må vi gjødsle.

Selv om blomsterjord fra butikken inneholder en del gjødsel, brukes den fort opp. En stor sommerblomst som vokser fort og blomstrer mye kan trenge mer næring allerede to uker etter at den har blitt plantet.

De viktigste næringsstoffene for planter er nitrogen, fosfor, og kalium. I innholdsfortegnelsen på ulike typer gjødsel forkortes disse til N, P og K. Det vil si at gjødsel som er merket med NPK 12-4-18 inneholder 12% nitrogen, 4% fosfor, og 18% kalium. I tillegg inneholder de fleste typene gjødsel forskjellige mikronæringsstoffer som er viktige for at plantene ikke kan få mangelsykdommer. Det kan de få, om de ikke får nok næring!

Nitrogen er viktig for å utvikle grønne blader. Grønnplanter, og grønnsaker som f.eks. kål og spinat trenger en del nitrogen. Erter og bønner produserer sin egen, og mange blomstrende planter får ikke til å blomstre om det er for mye nitrogen i jorda.

Fosfor er mest viktig for røtter, blomster og frukter. En gjødseltype med mye fosfor i forhold til nitrogen vil stimulere planten til å ikke bare blomstre mer, men også utvikle sterkere røtter! Derfor inneholder gjødsel beregnet på f.eks. sommerblomster mye fosfor,

Potet trenger gjødsel med mye kalium

Kalium er viktig for alt levende, og planter må ta dette opp fra jorda. En plante som får for lite kalium vil få problemer med å lagre næring. Derfor er det viktig at grønnsaksplanter får nok kalium.

Magnesium og jern er også viktig for å utvikle sterke, grønne blader. Derfor er disse stoffene vanligvis tilsatt i gjødsel for grønne planter.

Naturgjødsel, som kugjødsel, hønsegjødsel og kompost, har fra naturens side et balansert innhold av næringsstoffer. Naturgjødsel inneholder også oftest levende bakterier, som hjelper til med å frigjøre næringen som allerede finnes i jorda. Den blomsterjorda som selges mest inneholder for det meste lite omdannet torv, og vil ha godt av litt hjelp til nedbrytingen.

I den siste tiden har det kommet en del flytende, organisk gjødsel på markedet. Denne gjødselen blandes ut i vann på samme måte som vanlig blomstergjødsel, og har alle fordelene som naturgjødsel har. Siden slik gjødsel ofte er laget av biprodukter fra industrien, er den også miljøvennlig. Slik gjødsel er hurtigvirkende og mange har god erfaring med flytende organisk gjødsel til grønnsakplanter i potter, for eksempel urter og paprika.

Enkelte planter, spesielt tomat og bønner, er svært følsomme for plantevernmidler. I 2020 kom det fram at noen typer flytende organisk gjødsel inneholdt rester av plantevernmidler, spesielt aminopyralid og klopyralid, som gjør den giftig for tomatplanter. Dette gjelder spesielt gjødsel produsert av vinasse (sukkerrør) eller hestemøkk. I 2021 ble reglene for gjødselproduksjon oppdatert med en lavere grenseverdi for disse stoffene, og flere partier har blitt trukket tilbake.

Pasjonsblomst er en hurtigvoksende slyngplante

Planter som vokser fort trenger mye næring

Kunstgjødsel er satt sammen for å ha et bestemt innhold av næringsstoffer. Det finnes mange typer kunstgjødsel, som er beregnet på forskjellige typer planter. Noen typer er beregnet på å brukes regelmessig, andre slipper ut næringen sakte over lang tid. Om det er vanskelig å velge, anbefaler jeg å spørre i en blomsterbutikk eller hagesenter. Det er viktig at gjødselen ikke blir blandet ut for sterkt!

Kompost er enkelt og morsomt å lage selv. Jeg er ingen ekspert på dette, men det finnes mange bøker og nettsider med god informasjon om kompost. Innekompostering (bokashi) har blitt populært i det siste. Væsken fra dette er svært konsentrert gjødsel som må blandes godt ut før bruk, det er faktisk snakk om "1 kork pr liter vann" akkurat som kommersiell gjødsel.

Forskjellige planter har forskjellig næringsbehov:

Jo fortere planten vokser, jo mer næring vil den vanligvis trenge.
Planter som hele tiden klippes ned eller høstes fra, vil også trenge mer næring enn en som får vokse i fred.
En plante i en liten potte vil trenge mye mer næring (og vann!) enn en plante som står rett i jorda. Mikronæring blir viktigere i jord som ikke har kontakt med bakken.
De aller fleste potteplanter trenger lite gjødsel om vinteren, fordi de vokser saktere da.
Orkideer trenger spesialgjødsel. Vanlig gjødsel blir for sterkt.

Det var plutselig plass til flere stauder. En Heuchera hadde takket for seg, og en mørk purpurlilla Sedum hadde råtnet bort. Det ble nok plantet for seint. Jeg skulle ha hørt på gartneren og lagret Heucheraen liggende på siden under snøen. Denne lagringsmåten har gått bra før med Helleborus.

Tradescantia andersoniana, blomstervandrer, en staude

Dette er Tradescantia andersoniana. Den er i samme slekt som husvandrer, men mye mer hardfør. Blomsten står bare i en dag, men det kommer hele tiden nye. Ifølge Bjørkans planteliste er den hardfør til H5. Hun som jeg fikk den av har overvintret den uten noe problem, men hun får også til Black Lace og en del andre ting som er merket med H4. Jeg har sett Forsythia, japansk viftelønn og klatrehortensia overvintre i denne byen på gode steder, så jeg har godt håp for denne også. Jeg har faktisk hatt den før, men katta grov den opp og gjødslet den litt for godt.

Dette året prøver jeg noe nytt: ferdigkjøpte ringblomster. Mester Grønn har fått inn ringblomster og blomkarse i potter, som er økologisk dyrket så de er trygge å spise. Nå er det ikke akkurat vanskelig for meg å få tak i økologiske ringblomster og blomkarse; parsellhagen er fulle av dem, men de kommer ikke før langt utpå sommeren. I år er jeg først!

Denne tulipanen kom som en overraskelse. Her har ikke jeg satt tulipanløker. Jeg satte noen løker for et par år siden litt lenger bort, men de kom ikke opp, så jeg regnet med at de ble spist av mus. Nå har jeg T.turkestanica her, og noen ubestemmelige allium fra en mikspose som også er et par år gamle. DEtte blir spennende!

Foto: Antekbojar

Bacopa
Latinsk navn: Sutera cordata, Chaenostoma cordatum

Familie: Maskeblomstfamilien

Opprinnelse: Afrika

Hardførhet: Ettårig

Utseende: Krypende eller hengende plante med små blader, lys lilla eller hvite blomster med fem kronblader