Plantehjelp

Nå har jeg endelig fått somla meg til å begynne med bønnespirer.

Bønnespirer er noe vi gjerne spiser rå eller veldig lett stekte i wok, og vi spiser ikke bare skuddet, men også den delen av frøet som ligger igjen. Derfor er det viktig å bruke frø som ikke inneholder skadelige stoffer, og å ha god hygiene under spiringen.

Jeg har tenkt sånn at frø som er beregnet på å spises av mennesker er også trygge å spire. Frø som er beregnet på å såes, kan være behandlet med plantevernmidler. Soyabønner, for eksempel, er nesten alltid penslet med et soppdrepende middel. For å føle meg helt trygg, kjøpte jeg mungbønner i en helsekostbutikk. De har andre typer bønner og frø også, men jeg prøver mungbønner først, fordi de vet jeg er lette å få til.

Aller først må frøene vaskes. Det er lett i disse krukkene, da de har siler som holder på frøene mens vannet spyles gjennom. De må vaskes til vannet blir helt klart. Så skal de ligge i vann i flere timer for å svelle. Jeg brukte bare et par teskjeer med bønner i hver krukke, for å være sikker på at det ikke blir overfylt når de spirer. Mengden kan justeres neste gang om det blir for lite.

Når frøene har svelt opp, skal vannet helles av, krukkene snues med silen nedover, og hele greia settes mørkt. De begynner å spire etter et par dager. Mens frøene spirer, er det viktig å vaske dem med kaldt vann et par ganger om dagen, så det ikke blir bakterievekst inni krukka.

Jeg har litt lyst til å prøve spirer med litt mer smak på, for eksempel brokkoli og løk. En restaurant her i byen bruker løkspirer i maten sin, og de sier at de får dem fra en lokal gård. Jeg har ikke klart å finne sånne frø i store nok mengder til at det lønner seg å spise dem som spirer. Kanskje blir det lettere når frøsesongen begynner for fullt, det kommer allerede diverse kataloger i postkassa.

Ei uke tok det for bønnespirene å bli store nok til å spises. Jeg fan tut at det var for lite bønner i glassene, så jeg tømte alt over i det ene glasset og satte på en ny porsjon i det andre. Det lønte seg. Jeg har inntrykk av at et fullere glass holder bedre på vannet, så de spirer fortere og blir større.

Spirene ble kjempegode. De smaker litt som helt ferske erter. Dette er noe helt annet enn de frosne, smakløse spirene i ferdig wokblanding. Kanskje dette går an med erter også?

Nå er det også tid for å gå gjennom frøkatalogene og finne ut hva vi skal ha i år. Det området vi har hatt parsell på skal gården vi leier av ta tilbake. Det er litt surt at flere års arbeid blir satt tilbake på den måten. På den andre siden kunne det ikke vært timet bedre, når de først skal ta den. Jeg kommer til å være høygravid i den travleste sesongen, og er usikker på om jeg ville få gjort nok. Nå trenger vi bare å flytte noen bærbusker derfra og hjem. Buskene er av en gammel sort som har gått i arv i familien, så dem vil vi gjerne beholde.

Jeg tenker på å sette opp noen kasser eller pallekarmer her ute i hagen. Det aller meste av vår side er bratt skråning som ikke kan brukes til så veldig mye, men rett utenfor stuevinduet er det enda litt plass. Der er også komposten rett ved siden av, så det blir lett å finne god jord.

Vi har blitt så godt vant til ferske, selvdyrkete grønnsaker nå at det ikke er noe jeg har lyst til å slutte med. Når jeg ser gjennom katalogene, legger jeg spesielt merke til at utvalget av bladgrønnsaker har eksplodert. Det er asiatiske salat- og kåltyper, salatsennep, karsetyper og grønnkål i mange farger. Impecta har en grønnkål med lilla nerver som ser veldig interessant ut. De har også en reddik der belgene, ikke knollene, skal spises. Kanskje det er noe for meg, jeg har vært plaget med at reddik går i stokk under midnattsola!

Koreansk mynte, fra Zimtrade, frister også. Bare den ikke tar helt over sånn som den andre mynten har gjort. Istappreddik må jeg ha. Nå ser jeg også noe som kalles Mooli, som ligner litt på istappreddik. Den må jeg også prøve.

Selvsagt må vi ha blomster også. Jeg er fristet til å rydde et område og så diverse sommerblomster rett ut. Zimtrade har en løvemunn som visstnok skal være godt egnet til det, og løvemunn var jo en hit i fjor. Får vi satt opp spalieret som stormen tok, blir det lett å dekke veggen med blomkarse og blomstererter. Bare ikke mynten klatrer fortere. Ellers sitter vi på et lite lager av valmue- og stemorfrø. I fjor var våren for kald til at det ble noe av de valmuene. Kanskje går det bedre i år...

Å dyrke sine egne grønnsaker er ikke så vanskelig som det kan se ut til ved første blikk. Det er mange grønnsaker som er lette å få til, og som ikke krever noe annet utstyr enn jord, frø, og litt tid. En trenger ikke en gang å ha hage. En kasse med jord i, eller til og med ei stor potte, er nok. Å dyrke sine egen grønnsaker er morsomt både for voksne og barn!

Det en gulrot som vokser trenger aller mest, er fred og ro. Den vil vokse seg stor akkurat der den ble sådd. Det er viktig at den ikke blir overgrodd av ugress, og den vil slett ikke støte på stein på veien nedover jorda. Derfor må jorda være ren og dyp der vi sår gulrot, iallfall like dyp som ei vanlig gulrot er lang.

Den letteste måten å få til dette på er å fylle en kasse, pallekarm eller lignende med fersk jord. Gulrøtter vil ha såpass dyp jord at pallekarmer nok bør stables to i høyden, om det ikke er god matjord under den. Vanlig hagejord er helt grei, plantejord fra hagesenter også, men jeg vil anbefale å blande inn litt kompost for de som har tilgang til det. Det går også an å få kjøpt kugjødselkompost på hagesenter. Det lukter så å si ingenting, og skal blandes inn i jorda. Ren kompost er for sterkt og kan ødelegge spirene.

Sånn blir gulrøtter som
treffer stein i jorda.
Foto: Filip H. F. Slagter

Små gulrotspirer blir lett overkjørt av ugress. Derfor må jorda renses for rotugress om våren før frøene kommer i jorda. Frøugress spirer gjerne samtidig som gulrota. Det aller vanligste er vassarve. Vassarve har små, runde blader som sitter to og to oppover stilken. Gulrotblader ligner mer på fjær. Å luke rundt nyspirte gulrøtter er et skikkelig pirkearbeid. Derfor er det lurt å så i rette rader, og å merke hvor radene ligger. Om vi bare kan røske bort alt det som har spirt mellom radene, blir det mye enklere. Gulrot må nok lukes flere ganger i løpet av sesongen.

Gulrotfrø er forholdsvis små, og det er lett å så dem for tett. Tenk på hvor tykk ei vanlig gulrot er. Minst så langt bør det være mellom hvert frø. Det greieste er å bruke frøbånd, der sitter frøene i perfekt avstand. Kommer de opp for tett, må de tynnes, og det er ikke noe morsomt å ta bort gulrotspirer. Tynningen kan også forstyrre veksten til de gulrøttene som står igjen i jorda, og blir det åpent nedover rota, kommer gulrotflua lettere til!

Nyspirt gulrot med fjærblad

Det fine med gulrøtter er at uansett hvor godt en får dem til å vokse, smaker de godt. Til og med bittesmå gulrøtter som tynnes ut er søte og gode. Det er forresten forskjell på gulrotsorter. Noen vokser fort og blir klare tidlige på høsten, andre bruker lenger tid, men kan til gjengjeld lagres lenger. I den siste tiden har det kommet mange nye sorter på markedet, med forskjellige farger og former. Det koster lite å prøve seg fram med forskjellige sorter!

Sukkererter er noe av det aller enkleste å dyrke. De vokser fort, og får erter under de aller fleste forhold. Det aller meste i ertefamilien trenger ikke veldig næringsrik jord, og sukkererter er ikke noe unntak. Erteplanter gjør jorda til og med bedre. De trekker nitrogengass ut av lufta, og gjør det om til næring i røttene.

Alt som trengs for å dyrke sukkererter er jord, og noe å klatre i. Jorda trenger ikke å være veldig dyp eller god, men den bør være uten rotugress. Frøugress lukes bort når det dukker opp. Ertespirer er kraftige og lette å kjenne igjen. Får de opp og klatre med en gang, vokser de fort ifra frøugresset. Det finnes diverse klatrestativ å få kjøpt, men det enkleste er å stikke pinner godt ned i jorda og dra hyssing mellom dem. Erter vokser også godt oppover nettinggjerder.

Frøene spirer lettere om de får ligge i vann og svelle i noen timer før de blir sådd. De kan godt ligge i vann over natta. Det vises godt at de blir større og rundere i formen. Det er lurt å dytte frøene litt godt ned i jorda, fordi fugler er glade i erter. Sukkererter kan godt såes litt seint, de spirer ikke om det er for kaldt.

Noen sorter av sukkererter får runde belger, andre flate. Det som er spesielt med sukkererter i forhold til andre erter, er at de ikke har det papiraktige laget innerst i belgen. Derfor er hele belgen spiselig. Sukkeret omdannes fort til stivelse om de blir liggende etter at de er høstet, så de smaker best med en gang. De ertene vi får kjøpt i butikken kan ikke sammenlignes med selvdyrkete!

Foto: Filip H. F. Slagter

Salat er en delikat grønnsak, som tåler transport og lagring dårlig. Derfor er salat noe av det aller mest tilfredsstillende vi kan dyrke hjemme. Det vi får i butikkene kan bare ikke sammenlignes med selvdyrket.

De fleste sortene av salat vil ikke spire over 20 grader. Derfor er det greit å så den tidlig, før det blir for varmt. Dette betyr også at den må såes rett på vokseplassen. Inne blir det for varmt. Plukksalat kan såes ganske tett, mens hodesalat bør ha litt avstand. Det står på frøpakken hvilken avstand hver enkelt sort skal stå. Salat har ikke særlig dype røtter, og trenger ikke spesielt dyp jord. Det er helt greit å dyrke salat i potter med vanlig blomsterjord. Kompost er bra, men det må blandes ut i jord så det ikke blir for sterkt.

Salatplanter liker ikke å bli tørste. Står de i ei potte eller en kasse, bør de vannes før jorda blir helt tørr. Det er også viktig at potta eller kassen er drenert, så den ikke regner full av vann. Gjødsel er en fordel, men ingen små spirer liker sterk gjødsel. Det er bedre å gjødsle seinere, når de har fått skikkelige blader. Kompostjord trenger ikke ekstra gjødsel.

Det går an å plukke å spise salat fra bladene er små. Plukksalat smaker bedre om den blir spist av etter hvert, fordi de unge bladene smaker best. Det er også en god ide å så salat i flere omganger, så det alltid er unge blader å ta av. Når det er veldig lyst og varmt midt på sommeren, kan salat gå i stokk. Særlig ruccola og andre typer sennepssalat er utsatt for det.

En fordel med å dyrke salat i potter er at snegler ikke kommer til så lett. Særlig seint på sommeren og utover høsten kan de være en plage. Ruccola og andre sennepssalater kan være lurt å så under fiberduk, da kålmøll er glade i det. Det er ikke alle år og steder i landet at kålmøll er vanlig, men der de kommer, blir det fort mye.

Denne vokste for fort,
og sprakk

Reddik er en av de aller enkleste grønnsakene å dyrke. Det tar bare en måneds tid fra de blir sådd til de er klare til å spises. Spirene er lette å kjenne igjen. Det finnes ikke noe ugress som spirer sånn, så det er lett å luke rundt reddikspirer. De første bladene ser ut som grønne hjerter.

Det går helt fint å dyrke reddiker i potter og kasser, og de trives også godt rett i bakken. Alle plantene i kålfamilien, som reddik også hører til, vil ha næringsrik jord. Plantejord fra et hagesenter er ofte tilsatt gjødsel. Jord fra hagen kan gjerne blandes med kompost. Reddiker vokser nedover, så det er viktig at jorda er fri for stein. Potta eller kassen må være drenert, så den ikke regner full av vann. Grønnsaker som dyrkes rett i bakken har det vanligvis best i bed som er litt høyere enn jorda rundt.

Rotugress som tistler, nesler, krypsoleie og kveke må taes bort før såing. Sånne ugress vokser fortere enn små spirer, og kan fort ta overhånd.

Hvor tett frøene bør såes kommer an på sorten, men 2-3 cm er vanligvis passelig. Det går an å ta opp noen innimellom og spise dem mens de er små, og la resten få vokse litt til. Blir de for store, kan de bli harde og bitre. Reddiker vokser så fort at det lønner seg å så flere ganger i løpet av sesongen.

Reddikspirer er lette å kjenne igjen

Det er viktig at reddiker ikke tørker for mye ut mens de vokser. Får de for lite vann, blir de veldig sterke i smaken. Om de har vært tørre og plutselig får mye vann, kan de sprekke. Derfor er det greit å vanne reddikbed regelmessig når det er varmt og tørt i været. Det må bli fuktig langt nok nedover i jorda til at vannet når røttene.

Det finnes mange sorter reddikfrø å få kjøpt. Det er stor forskjell på form, farge og størrelse. Om det er første gang en sår reddik, er kanskje en fargeblanding mest spennende?

Det var en lys, fin formiddag, og jeg hadde tatt fram frøkassen fra kjellerbua, dekket til bordet med avispapir, og stablet små blomsterpotter oppå papiret. Jeg hadde rydda i akvarie-drivhuset og kasta ut det som ikke hadde overlevd vinteren Dessverre hadde ikke den fine, lilla Streptocarpusen overlevd knekken den fikk av å stå i ei altfor våt potte mens vi var på juleferie.

Så var det å hente sekken med jord...der var det visst helt tomt. Jeg har visst brukt opp all jorda i høst en gang, og glemt det helt. Alt jeg fant var en pose med tørr orkidejord.

Disse mystiske små løkene dukket opp hos meg for et par dager siden. Jeg gjettet rett på hvem som hadde lagt dem ifra seg, og at det var Oxalis. Hva slags Oxalis vet jeg ikke. Jeg hadde tenkt å plante noen nå, og noen i mars/april, for å se hvordan de spirer under forskjellige lysforhold. Nå må det nok vente til i morgen. Jeg gidder ikke å gå en halvtime hver vei i minus 5 og kuling for å kjøpe en sekk med jord.

Det kommer nok en dag i morgen også, og kanskje finner jeg noen spennende frø på veien for å kjøpe jord. Jeg er fremdeles på jakt etter en chilisort som egner seg godt inne. Vi har brukt sibirsk huspepper før, men i fjor døde alle plantene av en eller annen slags sopp, og vi fikk ikke tatt frø.

Det er endelig såpass med lystimer i døgnet at jeg kan trygt begynne å så ting uten at de blir syke av lysmangel. Jeg må bare finne på noe for å holde lufta litt fuktig rundt spirene. Vi har hatt det så kaldt i år at varmen har stått på konstant for å holde det over de livsviktige 15 gradene i stua. Jeg vil ikke miste flere orkideer enn de to som frøs i hjel i høst.

I stuevinduet begynner det å bli liv nå. To Dendrobium som har stått i vinterdvale uten blader er fulle av nye skudd. Paphiopedilum har ny knopp, og til min store overraskelse er det knopper på en liten Phalaenopsis-avlegger. Den har stått i et ølglass mens den har ventet på ei skikkelig potte, og etter at det ble litt kaldt i juleferien så den mørk og sur ut i bladene ei stund. Jeg aner ikke hvilken farge den kommer til å få.

Kulda i vinter har hatt en annen, litt overraskende bivirkning. Plutselig har vi vinduskarmen full av blomstrende kaktus. Kaktus vokser vanligvis så sakte at det er rart å se hvor fort en kaktusknopp kan sprette ut! Manne min og jeg har også gitt hverandre søte små kaktuser i gave gjennom vinteren, og alle har blomstret.

Prosjektet med spirekrukkene fikk plutselig nytt liv etter at jeg fant disse frøene. Mester Grønn har plutselig fått flere forskjellige økologiske frøsorter til spiring. Jeg ble gledelig overrasket og kjøpte alle fire! Nå kan vi prøve ut spirer av brokkoli og rødbeter i små porsjoner for å finne ut om det er godt. Jeg regner med at det er det. Nå mangler jeg bare spirer som smaker løk.

Spirer skal skylles med vann to ganger om dagen, har jeg lært. Derfor skulle en regne med at lokket på spirekrukkene tåler vann. Dessverre er det rust på begge to, akkurat der nettingen sitter fast i lokket, så det er umulig å komme til med børste eller svamp. Hvordan i all verden blir jeg kvitt dette?

Vi har nettopp vært på påskeferie. Da vi kom tilbake, oppdaget vi at det nok hadde vært litt varmt og tørt i stuevinduet. Sola har nok stått rett på hele dagen. Det ene ble til det andre, og jeg har hatt storopprydding i alle vinduene. Mange har fått ny potte og ny jord, og de som var for tørre har fått et bad og et nytt "hjem" i akvariedrivhuset. Her står de ved siden av nyplantede Oxalis-knoller. Ja, de skal få mer orkidebark når jeg får tak i det. :)

Flere orkideer har ikke overlevd vinteren. Vi har vært borte flere dager på rad ved flere anledninger, og det har blitt alt for kaldt et par ganger. Sist vi kom hjem var det 10 grader midt i stua. Da kan det ha vært frost i vinduet! Noen orkideer tok seg aldri helt opp etter dette.

Det har også gått hardt utover et par kaktuser. Det spørs om ikke rota har strøket med i kulda, også har tørken bare spredd seg oppover. Nå har jeg tatt stiklinger av bladkaktusen og plantet dem ned. Forhåpentligvis vil de rote seg.

Når snøen er borte blir det drivhus ute også. Vi har fått tak i en liten plastmodell som passer akkurat inn mellom trappa og kjøkkenvinduet. Disse plastdrivhusene fanger varme fint når det er lyst, men om jeg vil begynne tidlig trenger det nok litt mer isolasjon. Jeg lurer på om den tynne bobleplasten som orkideer o.l. blir pakka i for transport er aktuelt. Det går sikkert an å lage et slags trekk for natta av det. Der som det blir stående, er det kveldssol, så frostnettene trenger ikke å bli lange der.

Jeg håper virkelig at snøen forsvinner snart. Det blir bare mer og mer av den. Det klør i fingrene etter å grave i jorda!

Jeg hadde allerede som barn en sterk interesse for alt som hadde med naturen å gjøre, og særlig for planter. En gang, da jeg var omtrent 7 år gammel, fant jeg noe nytt i bladhylla på det lokale samvirkelaget. Ei bok om orkideer! Foreldrene mine skjønte ikke helt hva en 7-åring skulle med ei sånn bok, men etter litt forhandlinger var boka mi. Den kostet bare 10 kroner, omtrent det samme som en pose med lørdagsgodt.

Denne boka ble lest i hjel. Det er her jeg lærte de latinske navnene på nesten alle orkideene jeg kjenner til den dag i dag. Jeg hadde også en "Norsk fargeflora", som lærte meg alle de norske. Barn lærer sånt så mye fortere, så det aller meste ble sittende!

Etter som årene gikk ble boka mistet eller kastet. Interessen for orkideer og andre planter var like sterk. Nå har jeg jobbet på et gartneri og i tre blomsterbutikker, er med i den lokale gruppa for økologisk grønnsakdyrking, og driver denne nettsiden. Det jeg lærte i disse bøkene har jeg hatt bruk for så å si hver dag på jobb! Å se forskjell på en Zygopetalum og en Odontoglossum, for eksempel, er mye lettere når en har lært seg hva en skal se etter.

For en måneds tid siden kom dette opp i ei Facebook-gruppe for orkideinteresserte. Jeg nevnte for mannen min at jeg gjerne skulle hatt orkideboka tilbake. Det gikk bare fem minutter, så hadde han funnet den på finn.no, for 25 kroner! Den lå i postkassen etter få dager og jeg er veldig fornøyd. :)

Det finnes blomster i alle regnbuens farger. Alt fra det dypeste svartrøde til blek fiolett er mulig i blomsterverdenen. Det finnes til og med blomster som er grønne, brune, og grå! I naturen er det ofte hva som bestøver blomstene som bestemmer hvilken farge de har. Jeg har hørt at de aller første vårblomstene er gule, fordi den første humlesorten som kommer ut av vinterdvalen kan se gult bedre enn andre farger. Hvor mye sannhet det er i dette, vet jeg ikke. I hagen er det vi mennesker som har plukket frø og avleggere av de fargene vi liker best. Vi har krysset og avlet på blomster i minst to tusen år.

Når vi skal velge en plante i hagen, eller en bukett på bordet, tenker vi gjerne på hvilken farge den blomstrer i og hvordan det ser ut der den skal stå. I den forbindelsen er det et spørsmål som kommer opp hele tiden. "Hvilke blomster er BLÅ?" Det er mange blomster som kalles blå, og spekteret av blåfarger er enormt. Alt ifra en grønn-turkis perleblomst til en fiolett stemorsblomst kan jo kalles blått.

Det aller meste som kalles blått i en blomsterkatalog har mer eller mindre lillaskjær i seg. Dette er aller mest tydelig når det kommer til snittblomster. Blå iris, blå lisiantus, og blå fresia er alle mer eller mindre lilla. Til og med anemoner, som kan være blå som himmelen en sommerkveld, kan bli lilla om en ikke får tak i helt rett sort. Bestiller en blå snitthortensia, blir forvirringen enda større: De skifter nemlig blåfarge etter hvor mye de har kommet ut.

De fleste blå blomstene i denne artikkelen har dette lillaskjæret. Telefonkameraet mitt har bare ikke så lett for å oppfatte denne fargen. Alt ser mye blåere ut på skjermen enn det ser ut for øyet.

Grunnen til at rene blåfarger er så sjeldne i blomsterverdenen, er kjemisk. Det blå fargestoffet som produseres av planter heter anthocyanin. Anthocyanin er vanligvis lilla, men kan få forskjellige blå-lilla-rosa farger avhengig av hvordan de kjemiske forholdene ellers er. Dette har sikkert alle sett: Når lilla blåbærsyltetøy kommer i kontakt med oppvaskmiddel, skifter det farge til blått på grunn av den høye pH-verdien i vaskemidler. På den andre siden går det an å bleke blåbærflekker med sitronsaft, som har lav pH. Om en plante skulle hatt høy nok pH inni blomsten til å gjøre anthocyanin helt blått, ville den blitt svidd!

Noen planter produserer både blålilla og grønne (klorofyll) fargestoffer i blomsten. Det gjelder blant annet hortensia, perleblomster og andre løkblomster, og riddersporer. Dette får blomsten til å se turkis eller himmelblå ut. Riddersporer, blå valmuesøster og hortensia produserer også andre stoffer som får de blålilla fargestoffene til å skifte farge! Merkelig nok blir de blåere jo surere jord de står i. Noen planter lurer øynene ved å dekke bladene med hår eller et vokslag, som reflekterer lys på en måte som får dem til å se blå ut. Blåbær, Hosta, og mange sukkulenter gjør sånn.

Mange planter, for eksempel roser og nelliker, har ikke anlegg for å produsere blå fargestoffer. "Blå" roser, som vanligvis er lilla med et gråskjær i, får fargen sin fra en blanding av lys lilla og bladgrønt. I det siste har det dukket opp blålilla nelliker på markedet. Disse sortene er genmanipulert. De har fått satt inn et gen for anthocyanin.

Noen ganger dukker det opp blekkblå orkideer, nelliker og krysantemum i butikkene. Disse har blitt kunstig farget. Orkideene har fått blåfarge sprøytet inn i stilken. Snittblomster har ofte stått i vann med et sterkt, blått fargestoff, så fargen har blitt tatt opp i blomsten. Ofte har de også blitt dyppet i blå farge for å bli enda sterkere blå. Dette dukker spesielt opp rundt 17.mai, da det er svært få blomster som har samme blåfarge som det norske flagget.

Jeg pleier å råde de som skal for eksempel ha konfirmasjon og vil ha akkurat DEN blåfargen på bordet til å pynte med hvite blomster i stedet. Så kan de heller ha den spesielle blåfargen på den andre pynten. Blåfarge i naturen er alt for uberegnelig til å stoles på i en så stor grad. For meg er det helt greit. Noe annet ville vært lite spennende.

Vi har hatt en uvanlig lang og uvanlig kald vinter i år. Det aller meste av snøen kom rundt og etter påske. Her i Bodø har vi hatt mindre enn halvparten av normal nedbør fra januar til mars. I februar var det ikke registrert nedbør i det hele tatt. Samtidig har det vært kaldt. I februar og mars hadde vi to uker rundt -10.

Jeg har aldri før sett så mange døde vintergrønne trær som denne våren. Til og med ville furutrær har blitt brune, men spesielt hardt har det gått utover tuja. Her i byen ser det ut som få tujaer har overlevd. Tujaen på bildet har stått i ei stor potte ute, siden august i fjor. De få som er grønne står uten unntak plantet godt ned i bakken.

I går så jeg noe pussig. Et ganske nytt borettslag har plantet tujahekk på langs foran alle terrassene. Så å si alle var tørre og brune, unntatt de som sto foran en bestemt leilighet. De var grønne. De som bor der må ha gjort noe lurt.

Skaden skjer når sola kommer tilbake etter vinteren, mens det enda er tele i jorda. I år har vi hatt mye og dyp tele, og mye sol. Sola vekker de nye skuddene, men de får ikke vann når jorda rundt røttene er frosset. Da dør skuddene av tørke. Et gammelt tre som står i dyp jord kan nå langt nok ned til å klare seg. I ei grunn potte er det ingen sjanse.

Det er to måter en kan unngå dette på. Noen sverger til å vanne trær om vinteren etter at sola kommer. Det hjelper sikkert, men jeg syns det høres litt stressende ut. Blir det kaldt nok, kan potta til og med sprekke om det vannes i den. Da syns jeg det er greiere å skjerme dem for sola. Små busker i potter kan flyttes for eksempel inn i garasjen eller under en terrasse e.l. Større busker og trær kan pakkes inn med strie eller duk.

Hadde det vært bare litt brunt hadde det gått an å klippe det bort. Denne er jeg redd for at vi må bytte ut. Kanskje en kjeglegran eller noe sånt ville vært mer hardført...men de er også brune i nabohagene.

Sånn som tomta er der vi bor, er det ikke mulig å sette opp et tradisjonelt drivhus. De må jo ha et par kvadratmeter med forholdsvis flat bakke. Det har ikke vi. Det eneste flate er området mellom gangveien og husveggen, og det er der vi har så å si alt.

Dette drivhuset kom vi over på Rusta. Det er aller enkleste sort: PVC uten noen form for isolering eller oppvarming. Jeg målte, og fant ut at det passet akkurat inn mellom plantetrappa og vinduet. (Trappa er halvveis gravd ned for å ikke blåse over ende, så den er ikke så grei å flytte på) Dette er også langt nok unna der kommunen holder på å grave at det er lite sannsynlig at de kommer borti det med noe utstyr.

Ellers spirer det diverse løker overalt. Jeg husker ikke helt hva jeg satte ned i fjor høst, eller hvor. Et par stemor har til og med overlevd vinteren under snøen. Nå har de grønne blader! Det skal bli spennende å se hva slags farge det er på dem, de som overvintrer er vanligvis sånne som har sådd seg selv.

Jeg vet at resten ser forferdelig rotete ut. Snøen forsvant her i løpet av helga, så jeg har ikke fått ryddet opp noe særlig. Nå skal alle de pottene tømmes, fylles med ny jord, og såes eller plantes i. Jeg gleder meg skikkelig til det arbeidet!

Palmer har blitt populære potteplanter. Det er lett å forstå, palmer kan bli store og gir et kraftig inntrykk. De fleste av oss forbinder palmer med varmere strøk, og derfor er det lett å tro at de trives inne i ei varm stue. Jeg har blitt spurt om å skrive om palmer i stua av en leser her.

Der det vokser palmer ute, er det ikke like stor forskjell på årstidene som det er her i Norge. Det er spesielt den lange, mørke vinteren vår som er uvant for dem. I sør er det kanskje noen få timer med sol midt på dagen om vinteren, i nord er det ikke noe sol i det hele tatt. Palmene i tropiske strøk går ikke i vinterdvale sånn som norske løvtrær, de vil helst ha lys på dagtid hele året.

Dvergpalmer kan stå ute

Et tre som vokser rett i bakken har god plass til å spre ut røttene sine og finne vann. Sånn kan palmer i varme og tørre strøk finne nok vann til å vokse seg store. I ei blomsterpotte har de ikke samme muligheten. Derfor er det viktig at de får nok vann. Jo varmere det er, jo mer vann trenger de, fordi vannet fordamper fortere fra bladene i varmen. Om vinteren har vi vanligvis på varme inne i stua. Det tørker ut lufta, så potteplantene trenger enda mer vann.

Ute i et godt klima vil en palme tilpasse seg lys, varme og fuktighet selv. Her inne trenger den litt hjelp gjennom vinteren. De palmene som selges i potter i Norge kan deles inn i to grupper: hardføre palmer, som kan stå ute, og tropiske palmer, som trives best inne.

De mest vanlige "hardføre" palmene er kanaridaddelpalme (Phoenix) og dvergpalme (Chamaerops). Disse tåler enkelte frostnetter ned til -10. Nå om sommeren vil de trives aller best ute, disse palmene elsker sol! Dette er palmer som vokser vilt i f.eks. Italia og på Kanariøyene. Her er det varmt og tørt om sommeren, og mildt og fuktig om vinteren. Mørketid har de derimot ikke.

Derfor må disse palmene overvintres inne på et lyst sted, der varmen helst ikke står på. De tåler at det blir litt kaldt. Jo kaldere de får stå, jo mindre lys og varme vil de trenge. En kjeller med vindu, kjølig gang, soverom med vindu eller lignende passer godt. Så kan de få bo ute igjen når det blir frostfritt.

Tropiske palmer må stå inne

Typiske tropiske palmer er kentiapalme (Howea forsteriana) og arecapalme (Dypsis lutescens) Disse har tynnere blader, og er tilpasset fuktigere luft. Sånne palmer kan bli svidd om de står i for sterkt sollys. I vill tilstand står de gjerne i skyggen av større trær mens de er unge, og lufta i tropiske strøk er gjerne fuktigere enn vi har det inne i huset.

Det er svært viktig at tropiske palmer ikke tørker ut. Særlig unge arecapalmer dør fort av tørst. Her anbefaler jeg å løfte på potta regelmessig. Når den kjennes lett ut, må det vannes. Det er viktig at det vannes nok til at hele rota blir fuktig, ellers vil ikke røttene utvikle seg skikkelig. Større kentiapalmer har litt mer å gå på, men det er utrolig hvor mye vann de kan drikke på en varm sommerdag. Slike planter kan med fordel stå i selvvanningspotte.

Det er en grunn til at kentiapalmer er så populære som "kontorplanter" og i større offentlige bygninger. Det vil helst ha like forhold året rundt. På slike steder er det vanligvis godt lys i taket, som står på hver dag på dagtid. Det er klimaanlegg der, så temperaturen og luftfuktigheten er den samme hver dag.

Inne i stua vil en stor palme trives best på gulvet rett ved et vindu. Blir det veldig sterk og varm sol, bør den stå et stykke unna vinduet for å ikke bli svidd. Om vinteren er det omvendt, da bør den få alt det dagslyset som er. Tynne palmeblader er ikke glade i tørr luft, så den bør ikke stå rett ved ei varmepumpe eller en varmeovn. Alle palmer elsker å bli dusjet.

Brune flekker på bladene kommer vanligvis av for tørr luft eller for sterk sol. Gule blader kan komme av for lite lys. For lite lys vil også gjøre det vanskelig for planten å drikke opp vannet, så jorda blir sur og råtten. Dette gjelder for alle typer palmer, også for Yucca og Dracaena, som ikke hører til palmefamilien. Det er også typisk at bladene faller av, nedenfra og opp, om de ikke får nok lys.

En palme som trives kan bli stor og flott! Etter hvert vil de nederste bladene falle av og danne en trestamme. Det er helt normalt! Så lenge det kommer nye, lysegrønne blader i midten av planten, har den det bra.

Vi har hatt den kaldeste juni noensinne (Jeg lurer på om jeg ikke har skrevet akkurat det de tre siste årene!) med temperaturer på 9-10 grader om dagen og 4-5 grader om natta. Alt har vokst sakte, men jeg har vært sta og insistert på å ha blomster ute siden mai.

Samtidig som det har vært kjølig, har vi hatt midnattsol. Jeg vet ikke om det er det ene eller det andre som er grunnen, men i år har uvanlig mange blomster ute skiftet farge. Det er vanlig at ildtopper skifter farge etter lyset og hortensia etter jordkvaliteten, men i år har nesten alt skiftet farge etter å blitt satt ut i hagen her.

Begge disse var opprinnelig gule Bidens. Den som har blitt helt rød, hadde en rød flekk i midten. Den andre var helt gul. Dette var noe av det aller første jeg satte ut, for at de vårtrøtte humlene skulle få noe å spise.

Hortensiaen var blålilla da den kom i hus i mai. Nå har denne vært veldig sterk og holdbar til hortensia å være. Den har overlevd nattetemperaturer ned mot to grader uten å ta skade, fordi jeg har vært for sløv til å ta den inn. Den kommer med nye skudd og knopper, men alt er rosa nå.

Rosen kom med guloransje blomster og knopper. Jeg vet ikke sortsnavnet, den ble kjøpt som potterose. Det første settet med knopper råtnet bort i regnet. Nå som den har kommet tilbake er den knall rosa. Nydelig rose, men hadde jeg visst at den kom til å bli rosa, ville jeg ikke plantet den mellom en rosa stjerneskjerm og en rosa nellik.

Denne ildtoppen kjøpte jeg til påske. Da var den helt gul, med spesielt store, fylte blomster som jeg ikke klarte å stå imot. I mai ble den satt ut. Nå blomstrer den på nytt, i oransje og rødt.

Nå lurer jeg veldig på om det er kulden, lyset, eller en kombinasjon av de to som får så mange forskjellige blomster til å skifte farge mot rødt. Jeg ser også at ingen stauder har skiftet farge, bare potteplanter som har stått inne før jeg kjøpte dem. Kanskje er det den brå overgangen som har skylda?

Løvemunn

Latinsk navn: Antirrhinum majus

Familie: Maskeblomstfamilien

Opprinnelse: Middelhavsområdet

Hardførhet: Ettårig i Norge

Utseende: Røde, rosa eller gule blomster på spir. Det finnes både høye og lave sorter.

Plassering:

Ute i godt lys. Løvemunn trives best ved 15-20 grader, men tåler temperaturer ned mot null. I sterk, varm sol kan den bli svidd. Det er viktig at løvemunn ikke blir plantet ut for tidlig på våren, og den bør herdes om den har stått inne.

Høye sorter bør stå i le for vinden.

Vann og gjødsel:

Bør holdes litt fuktig, særlig rett etter at den er plantet ut. På varme sommerdager kan en løvemunn drikke store mengder vann. Eldre planter trenger sjeldnere vann. Planter i potte trenger mer vann enn planter i bed.

Løvemunn vil ha gjødsel beregnet på blomstrende planter. Det er ikke nødvendig med gjødsel før planten er plantet ut og i god vekst.

Spesielle krav:

Visne blomster bør fjernes. Det letteste er å klippe av hele toppen. Nye skudd og knopper kan komme fra hvor som helst på planten, og den tåler å klippes ned om den blir stygg.

Formering:

Det er mest vanlig å så løvemunn inne og plante den ut. Det er viktig å herde småplantene først, det vil si at de får stå ute om dagen og inne om natta i noen dager.

Sesong:

Lang blomstringstid fra vår til høst

Diverse:

Blomsten på løvemunn har en form som gjør at bare humler kan bestøve den. Når ei tung humle lander på blomsten, åpner "munnen" seg så den kommer inn.

Får noen blomster stå igjen og sette frø til høsten, går det an å så dem til neste år. Frøkapselen ser ut som en liten hodeskalle.

Det har blitt veldig populært med palmer, oliventrær, sitrustrær osv. ute i det siste. Butikkene er fulle av dem, og det er jo helt forståelig, mange av oss har gode minner fra ferier i varmere strøk. Sånne planter trives godt ute i en helt vanlig norsk sommer!

Det disse plantene har til felles er at de kommer fra Middelhavsområdet. Der er det vanligvis varmt og ganske tørt om sommeren, og kjølig og fuktigere om vinteren. Frost er sjeldent, snør det der nede kommer det på nyhetene. Oliventrær og de fleste europeiske palmene kan tåle litt frost i lufta, men de tåler ikke at jorda fryser. Lavendel tåler frost, men visner ned til rota hver vinter. Sitrustrær som sitron og appelsin tåler slett ikke frost.

Når vi tenker på palmer, tenker vi vanligvis på sol og varme. Det er akkurat det palmer vil ha. Siden det ikke er en god ide å plante dem ned i jorda her i Norge, får de ikke utviklet like dype røtter som en palme på f.eks. en strand i Spania gjør. Derfor trenger de også vann regelmessig! Den samme regelen gjelder for palmer i potter som for andre grønnplanter: når potta blir lett, trenger planten mer vann. Mange palmer selges i sandjord som alltid virker tung, så det er lurt å følge med å lære seg forskjellen i vekt.

De mest vanlige palmene for utebruk i Norge er dvergpalme og kanaridaddelpalme. Dvergpalmer vokser faktisk så langt nord som til sørspissen av England, og kan tåle ned til -10 grader! Den norske vinteren er nok for lang til at de kan overvintre, de går i dvale mens det er frost og bruker opp all næringen de har lagret. Kanaridaddelpalmer stammer fra Kanariøyene, og de tåler også ned til -10 i korte perioder. Ei enkel frostnatt vil ikke skade dem, men de må inn om vinteren.

Oliventrær vokser på enda varmere og tørrere steder enn palmer. Det kan ikke bli varmt nok på en norsk sommerdag til at et oliventre kan ta skade av det, og de trives godt rett i sola. Jeg har målt over 50 grader på en solfylt terrasse her i Bodø, og oliventreet som sto der klaget ikke. Gamle trær har veldig kraftige, dype røtter. Det får de ikke til i ei potte, så de må også ha vann regelmessig. Oliventrær krever lite næring. Må det pottes om, er det best å bruke uorganisk jord, f.eks. jord som er beregnet på bonsaitrær. Denne jorda slipper vannet veldig fort igjennom, så det kan være en god ide å la treet stå i vann og drikke i noen minutter, men etterpå må de få tørke seg godt. Oliventrær vokser jo ikke i våte grøfter.

Fikentrær har mange av de samme kravene, men de mister bladene sine om vinteren og bør overvintres kjøligere. De liker å stå i fred og ro uten å bli flyttet og snudd på så mye, for som alle andre i den familien mister de fort blader om de blir irriterte.

Foto: Filip H. F. Slagter

Sitrontrær og andre sitrusvarianter kommer fra skogsområder, og tåler mindre frost og tørke. De vil gjerne ha litt mer næringsrik jord, som gjerne kan være litt sur. Sånne trær kan gjerne stå i sola, da det vanligvis ikke blir for varmt for dem her i Norge, men de trives best i ly for vær og vind.

Den store utfordringen med middelhavsplanter i Norge er vinteren. Vinteren vår er lang og kald, og vi har varme på inne som tørker ut lufta. Aller helst vil de ha det lyst om dagen, rundt 10 grader i lufta, og ganske fuktig. Sånn har vi det forhåpentligvis ikke inne i stua. En lys gang, kjeller, eller et uoppvarmet rom med vindu passer godt. Spesielt sitrustrær må vannes regelmessig også om vinteren. For de som er så heldige at de har et frostfritt drivhus eller en vinterhage, er det helt perfekt.

Oliventrær som får det kjølig nok om vinteren, og sitrontrær som får stå ute og få besøk av bier og humler om sommeren, kan blomstre og sette frukt. Fruktene modnes sakte, men det er morsomt å se dem vokse!

Jeg har ikke vært særlig aktiv her i sommer. Det har ei grunn: det har vært noen måneder helt utenom det vanlige. I august ble vi foreldre til en nydelig liten gutt. Han tar så å si alt vi har av tid og oppmerksomhet, og akkurat sånn skal det jo være også. Men akkurat nå sover han.

Hagen har mer eller mindre grodd over. Nå får vi se akkurat hvor store stjerneskjermer, astilber og ikke minst mynte kan bli om de får stå helt i fred. Sånn som det har sådd seg, er jeg redd for at vi har et utrolig opprydningsarbeid foran oss til neste år. Vi har ikke en gang fått inn alle bærene fra buskene, iallfall ikke på parsellen! I går spurte en nabo om de kunne få solbær, hun hadde sett at de var godt modne. Jeg ble glad. De skal bare plukke alt.

De fleste grønnsakene døde av varme og tørke. Etter å ha ligget på 10 grader i nesten hele sommer, ble det plutselig nærmere 30 på slutten. Akkurat da jeg hadde blitt så stor og tung at det var umulig å få gjort noe. Vi valgte å dra på ferie så fort som permisjonen min startet, og det angrer vi ikke på. Men alt var svidd da vi kom tilbake.

Rett før den lille kom til verden, ble jeg kontaktet av et nystartet firma med gratis prøver på organisk gjødsel. Jeg må innrømme at jeg ikke har fått prøvd ut alt enda, men resultatet kommer etter hvert. Pakken kom mens jeg lå på barsel. Mannen min var ivrig og spurte om han kunne åpne den. "Ja" sa jeg, "det er organisk gjødsel". "Æsj!!" kom det tilbake etter at han hadde sett inni. "Jeg sa jo at det var gjødsel..." Pakken inneholdt avføring fra insekter. Jeg tviler ikke på at det er god gjødsel. Som all annen naturgjødsel, vil jeg helst se virkningen over lenger tid før jeg skriver noe.. Det er jo der den har en fordel, det gir jo næring til gode bakterier i jorda.

Nå som hverdagen begynner å få et slags mønster igjen, går det an å kommer seg litt ut. Det ser ut som om i år er et uvanlig godt år for sopp. Denne tua med parasollsopp kommer det vanligvis opp 2-3 sopper fra om gangen. I år var det nærmere tjue. Jeg tok med meg 6 stk hjem. Tre av dem var markspiste, men det var fremdeles rikelig til kveldsmat. Hele området var full av granmatrisker også, men de var også helt gjennomhullet. Sånn blir det når høsten er så varm.

Selv om det er godt vær nå, er bærene seine. Bringebærene er på sitt fineste akkurat nå. Håper vi får plukket litt før frosten plutselig kommer og tar dem.

Dette skal bli en spennende høst og vinter. Selv om det er noe helt annet som tar opp 99% av tankene mine akkurat nå, lover jeg å stikke innom her innimellom. Ha en fortsatt fin høst! :)

Mange av de mest populære uteplantene våre er egentlig flerårige, men tåler ikke den lange norske vinteren. Noen av dem tåler ikke frost i det hele tatt. Slike planter kan få et langt liv om de får tilbringe vinteren inne.

Den første planten jeg fikk lov å stelle som barn, var en rosa pelargonium. Bestemor lærte meg hvordan jeg skulle ta den inn på høsten, klippe av blomstene, og sette den i kjelleren. Hun hadde ei kjellerbod full av pelargonium. De ble bleike og stygge gjennom vinteren. Rundt påske gikk vi ned og henta dem opp, klipte dem ned, og satte dem i vinduet. Mange av plantene hennes var tiår gamle. Mamma hadde palmer og appelsintrær. Ingen trodde hun kom til å få til daddelpalme i Norge, men den trivdes godt i den kjølige gangen mens det var kaldt ute.

Trikset. har jeg etter hvert forstått, er å gi plantene forhold som minner mest mulig om vinteren der de stammer fra. For noen vil det si temperaturer rundt frysepunktet, mens andre helst vil ha 10 grader og regn.

Pelargonium (og her mener jeg zonale) er forholdsvis enkle å overvintre. De bryr seg ikke så mye om det er lyst eller mørkt, bare det er kjølig nok til at veksten mer eller mindre stopper opp. Litt strekker de seg, og derfor må de også ha bittelitt vann. Det kan vært lurt å la de få venne seg gradvis til innelivet ved å sette dem i en gang e.l. På samme måte er det lurt å ta dem inn om natta de første dagene de står ute. Her i nord setter vi vanligvis pelargonium i et kjølig vindu etter at de er tatt opp, så de får vokst litt før den korte sesongen begynner. De fleste setter dem ut i begynnelsen av mai.

Nå finnes det svært mange forskjellige sorter pelargonium, og det er mange som driver med dette og vet mye mer enn meg. Flere blogger og sider handler bare om pelargonium, og det er mye god informasjon å finne der ute!

Hortensia har det best inne om vinteren, om det ikke er snakk om en hagehortensia. De tåler litt kulde, og trenger ikke inn før frosten kommer. Det er ingen krise om det kommer litt kald luft på bladene, men om jorda fryser, dør de. Hortensia trives best i en kald kjeller, rett og slett i kjøleskapstemperatur. Blir det kaldt nok, trenger den ikke vann, men kommer det ut blader, må den ha vann og lys.

Georginer, gladioler og knollbegonia overvintres på samme måte som poteter. Opp av jorda, og lagres tørt, mørkt og kjølig. En gammeldags uinnredet kjeller er perfekt. Jeg har dem i fruktkasser fra matbutikken, med litt avispapir rundt. Disse knollene har godt av å plantes i potter inne, og få spire litt før de settes ut. Er det blomster på dem når det er meldt frost, holder både gladioler og georginer seg fine i vase.

Palmer, oliventrær, sitrustrær og andre middelhavsplanter vil helst ha rundt 10 grader om vinteren. I gamle dager var det akkurat sånn i gangene og soveromsvinduene. I mer moderne hus blir det nok litt for varmt. Da må slike planter få vann og alt lyset de kan få gjennom vinteren. Det er helt normalt at det faller noen blader av f.eks. fikentrær, men faller alle bladene av er det et tegn på at noe er galt. Vanligvis har treet fått for lite vann.

Jeg fikk nettopp vite av en anonym kommentator at det går an å overvintre løvemunn. Det hadde jeg ikke tenkt på før. Løvemunn er ikke den eneste sommerblomsten som egentlig er flerårig. Margeritter, spanske margeritter, og sikkert mange andre er stauder i varmere land. Her er det rom for mange forsøk. Jeg kjenner noen som klarte å ta vare på en tøffelblomst i ni år, ved å hele tiden klippe den ned. Den skal egentlig være ettårig.

Rett før snøen kom, gikk jeg en tur i skogen. Timingen var perfekt. Vi hadde hatt ei frostnatt, og det var like før den første høststormen skulle rive alle bladene av trærne. Skogen lyste i gult, oransje, rødt og lilla. Til og med rosebuskene langs veien hadde høstfarger på bladene.

Det som virkelig fikk meg til å stoppe opp var dette. En helt vanlig skogstorkenebb, med de mest fantastiske høstfargene. Den sto virkelig og lyste.

Derfor er det ikke en blomst på denne ukas FFF. Det er et blad, men i mine øyne er det minst like vakkert.

Skogstorkenebb (Geranium sylvaticum) blad med høstfarger

Dette innlegget er en del av Floral Friday Fotos.

I gang med spiring

Ferdige spirer, og ønskeliste

Kortreist: Gulrot

Kortreist: Sukkererter

Kortreist: Salat

Kortreist: Reddik

Såtid...trodde jeg.

Frø og sånt

Redning og fornyelse

Boka som startet alt

Den vanskelige blåfargen

Den store tujadøden

Drivhuset er oppe!

Palmer i mørketida

Røde av kulde?

Løvemunn

Løvemunn

Plassering:

Vann og gjødsel:

Spesielle krav:

Formering:

Sesong:

Diverse:

Syden i hagen

Det skjer mye...

Å flytte inn om vinteren

FFF: Skogstorkenebb med høstfarger