Plantehjelp

Praktspragle

Latinsk navn: Plectranthus scutellarioides, tidligere Coleus blumei

Andre navn: Spragle, coleus, palettblad

Familie: Leppeblomstfamilien

Opprinnelse: Asia og Australia

Hardførhet: Vanligvis ettårig, kan leve i flere år om den klippes ned. Tåler ikke frost.

Utseende: Spraglete blader i rødt, hvitt, lilla, gult, grønt eller svart. Finnes i mange forskjellige farger og mønstre. Kan få lyseblå blomster over bladene.

Plassering:

Lyst, men ikke i sterkt sollys. Godt lys er nødvendig for å utvikle fargene i bladene. For sterk varme kan også gå utover fargene. Tåler trekk og en kjølig plassering, men ikke direkte frost. Praktspragler kan stå ute om sommeren, men ikke rett i sola.

Vann og gjødsel:

Bør tørke lett ut, men denne planten kan drikke mye vann. Det greieste er å vanne fra bunnen når potta kjennes lett ut.

Vanlig blomstergjødsel i svak blanding passer godt til praktspragle. Siden den trenger såpass mye vann, blir det for sterkt om det er gjødsel i hver vanning. Spesialgjødsel for grønne planter passer også godt og kan kanskje få planten til å sette mindre blomsterknopper.

Spesielle krav:

Blomstene bør knipes av så de ikke tar næringen fra bladene. Planten tåler godt å klippes ned, og blir tettere i formen om toppen klippes av innimellom.

Formering:

Formeres lett med stiklinger. Stiklingene roter seg lett i vann.

Sesong:

Here året. Kan stå ute når det ikke er frost.

Diverse:

Praktspragle hører til samme familien som mynte, oregano og salvie, og har en svak krydderduft. En slektning av den blir dyrket som mat i Etiopia, men praktspragle er ikke spiselig.

Vi har lange, mørke vintre i Norge. Dette skrives i november, i Nordland. Sola har gått ned for vinteren, men snøen har ikke lagt seg enda. Det er sannsynligvis ikke noen tid på året som er mørkere enn det er nå.

Det er vanskelig å gi plantene nok lys nå. Dagslyset er begrenset til tre-fire timer midt på dagen, og når det regner, er lyset grått og svakt. Vi mennesker tenner lamper. Øynene våre ser godt i det gulaktige lampelyset. Plantene våre, derimot, vil helst ha et helt annet lys.

Det grønne klorofyllet i bladene klarer ikke å utnytte grønt og gult lys så godt, har vi lært. Grønt lys blir reflektert, mens rødt og blått lys blir brukt opp. Derfor er lyset i drivhus vanligvis oransje med litt blåskjær, eller i nyere tid rosa. Rosa lys er så effektivt at plantene ser nesten svarte ut under det. Alt blir brukt.

Jeg har tenkt litt på å skaffe meg et sånt rosa plantelys til å bruke i minidrivhuset. Jeg har bladd gjennom forskjellige nettbutikker som selger elektronikk, på jakt etter det billigste, mest effektive lyset. Det er en jungel der ute. Forskjellige kilder anbefaler vilt forskjellige lysstyrker til innedyrking. For minidrivhuset mitt, anbefales det fra 600 til over 3000 lumen! Jeg går sterkt ut ifra at det inkluderer dagslyset som allerede kommer inn. Å ha ei rosa lampe på 3000 lumen i et hjørne av stua ville vært mildt sagt irriterende. (Det er fire ganger så sterkt lys som i en vanlig spot)

Under jakta kom jeg over denne artikkelen i Washington Post, om hvordan LED-lys i drivhus gjør det mulig å dyrke lokalprodusert mat hele året på et lite areal. LED-lampene avgir så lite varme at det er mulig å dyrke i flere etasjer inne i drivhuset, noe som gir en stor fordel i byområder der eiendomsprisene er høye.

Her står det også om forsøk som er gjort ved universitetet i Michigan. Forskerne har dyrket salat under lys med forskjellige farger. Det viste seg at det aller mest effektive plantelyset var en blanding av rødt og grønt! Det vanlige, rosa lyset ga mindre salathoder enn det rødgrønne. Fargen var derimot sterkere. Det som slår meg med bildene fra forsøket, er hvordan fargen på salathodene forandrer seg i takt med fargen på lyset. Sånn enkelt kan jeg si at rødt lys gir røde blader, grønt lys gir grønne blader og rosa lys gir lilla blader. Da forskerne la til mørkerødt, nesten infrarødt lys til det røde, kom grønnfargen fram igjen.

Jeg tror ikke det er så enkelt for alle slags planter. Salat vokser fort, og spises etter kort tid. Andre forsøk gjort ved det samme universitetet har vist at noen planter trenger det blå lyset for å utvikle skikkelig farge på bladene, og ikke minst alle næringsstoffene. Salaten som fikk blått lys, inneholdt mer vitaminer.

Spirer under blått lys viser farger på bladene

I artikkelen kommer det også fram at gartnere i Nederland eksperimenterer med forskjellige farger på lyset for å få plantene til å blomstre tidligere og bli mer kompakte. Jeg har lagt merke til at fargen på noen snittblomster, for eksempel roser, kan variere med årstiden. Det er mer rødskjær i fargen midt på sommeren når sola er sterkest. Det begynner å komme fram at LED-lys kan faktisk være enda mer effektivt enn dagslys for noen planter, fordi det går an å stille inn fargen til akkurat det som passer best, uten at det blir for varmt i drivhuset.

Det finnes tabeller for gartnere, som viser hvilken temperatur som er best for spiring, bladvekst og blomstring. Kanskje vil vi snart se tabeller for lysfarge også. Jeg er fristet til å legge inn en stripe med RGB-LED i drivhuset og se selv.

Juletre i potte

Foto: Filip H.F. Slagter

Andre navn: Kjeglegran, edelgran, nordmannsgran

Latinsk navn: Abies sp. / Picea sp.

Familie: Furufamilien

Opprinnelse: Varierer, kommer ofte fra Danmark

Hardførhet: H6 (kjeglegran) H4 (nordmannsgran)

Utseende: Lite grantre i potte

Plassering:

Inne eller ute, tåler frost. Når telen går ut av jorda kan treet plantes ute, de kan bli mange år gamle.

Gran vil egentlig ha det kaldt om vinteren. De trives best om de ikke står rett ved en ovn, varmepumpe, e.l.

Det er en god idea å bruke ei stor pyntepotte, som har plass til en del vann, og som ikke tar skade av å bli skitten på innsiden. Trær som selges som juletre i potte er vanligvis dyrket ute, og plastpotta bærer preg av dette.

Står treet ute, er det viktig å bruke lys som er godkjent for utendørs bruk.

Vann og gjødsel:

Grantrær inne krever mye vann! Det er viktig at jorda ikke får tørke helt ut. Blir det for tørt, begynner treet å ry. Dette gjelder spesielt kjeglegran som er tilpasset et kaldere klima. Større trær krever mer vann. Gartnerier anbefaler for eksempel at et meterhøyt grantre som står inne får opp til en halv liter vann pr. dag.

Gjødsel er ikke nødvendig fordi sesongen er så kort.

Spesielle krav:

Ingen spesielle krav bortsett fra mye vann. Trær som overvintrer ute kan ha godt av å dekkes til når vintersola kommer, for å ikke tørke ut. Når telen går ut av jorda kan de pakkes ut igjen.

Formering:

Kjøpes ferdig i butikken. Grantrær bruker så mange år på å vokse seg store nok at det er lite vits i å så dem.

Sesong:

Vinter. Flerårige om de plantes ned i bakken.

Diverse:

Det selges også en del einer, tuja og sypress som juletrær i potte. Disse skal også ha mye vann for å ikke ry inne. Einer og tuja er vinterhardføre om de plantes i bakken. Sypress er også flerårig, men krever et mildere klima (H4) for å overvintre.

Strelitzia

Foto: Brocken Inaglory

Latinsk navn: Strelitzia reginae

Andre navn: Paradisblomst, papegøyeblomst

Familie: Ingefærfamilien/bananfamilien. Disse familiene er under omlegging og informasjonen kan fort bli utdatert.

Opprinnelse: Sør-Afrika

Hardførhet: Ikke under 15 grader

Utseende: Stor plante med blader som en bananplante, spesielle blomster i oransje og blått.

Plassering:

Lunt og lyst. Planten tåler sol om luftfuktigheten er høy, men i et stuevindu kan sola bli for varm. Strelitzia er en tropisk plante som ikke tåler kald trekk. Planten vil slutte å vokse under 15 grader, og dø under 10.

Potta må ha hull i bunnen så det ikke blir stående vann i jorda.

Vann og gjødsel:

Strelitzia er en stor plante som krever en del vann og næring.

Siden vekstpunktet ligger under jorda, bør den vannes fra bunnen. En grei regel er at den må ha vann om potta føles lett å løfte opp. Det må ikke ble stående igjen vann i potta over lang tid.

Flytende gjødsel ca. en gang i måneden passer godt. Om vinteren kan det godt gå to måneder mellom hver gjødsling, da planten vokser sakte når det er få lystimer. Langtidsgjødsel beregnet på blomstrende planter passer også godt. Etter egen erfaring bør langtidsgjødsel graves ned på en sånn måte at det ikke kommer i direkte kontakt med stammen eller rota.

Spesielle krav:

Strelitzia liker godt å bli dusjet på bladene med lunkent vann. For å få blomster, er det viktig at lyset er godt nok. Er potta for stor, kommer det bare blader i stedet for knopper. Det er ikke nødvendig å potte om før rota nærmest truer med å sprenge potta.

Formering:

Det går an å så Strelitzia, men det tar flere år før plantene blir store nok til å blomstre. Gamle planter kan deles, men de vil ikke blomstre det første året etter at de har blitt delt eller pottet om.

Sesong:

Hele året. Blomstrer når det er lyst nok.

Diverse:

Strelitzia er også populær som snittblomst. Hver knopp inneholder tre blomster. Om neste blomst ikke kommer ut av seg selv, går det an å forsiktig dra den ut av knoppen. De visne kronbladene bør plukkes av. Bare de oransje og blå bladene plukkes bort, ikke de grønne.

Tøffel

Latinsk navn: Calceolaria crenatifolia (Det finnes over 300 forskjellige ville arter av tøffel. De fleste vi kjøper er hybrider)

Familie: Maskeblomstfamilien

Opprinnelse: Sør- og Mellom.Amerika

Hardførhet: Ettårig, tåler ikke frost

Utseende: Oppblåste blomster i gult og rødt, vanligvis med prikker. Tynne, brede blader.

Plassering:

Lyst og ikke for varmt. Ikke i sterkt sollys, da det kan bli alt for varmt i et solfylt vindu. De tynne bladene tåler ikke den varme og tørre lufta rett ved en ovn eller ei varmepumpe. Det bør også være god luftsirkulasjon rundt planten så bladene ikke råtner. Pyntepotta bør f.eks. være litt større enn innerpotta.

Denne planten stammer fra kjølige fjellområder i varmere land, akkurat som alpefiol og hortensia. Derfor vil den trives aller best i et lyst vindu uten oppvarming under.

Vann og gjødsel:

Tøffel bør vannes på skåla, men det må ikke bli stående igjen vann der i lang tid. Dette er en av de plantene som heller vil ha litt vann hver dag enn mye vann en gang i uka. Er det varmt inne, drikker den fort opp vannet! Om planten har blitt så tørr at bladene blir slappe, kan den reddes ved å sette den f.eks. i vasken og la den få drikke vann (med romtemperatur eller litt varmere) til den tar seg opp. Det er viktig at den får renne godt av seg etter en slik vanning.

De aller fleste tøffelplanter lever ikke lenge nok inne til å trenge mer næring enn den har i jorda. For sterk gjødsling kan tvert imot få planten til å kaste knoppene.

Spesielle krav:

Det er viktig at planten ikke blir våt mellom bladene, da de kan råtne. Visne blomster knipes av. Tøffel er egentlig ettårig, men kan beholdes over lenger tid om blomstene fjernes før de kan sette frø.

Formering:

Tøffel kan såes eller formeres ved stiklinger. Planten har samme type livssyklus som stemor, det vil si at den spirer på høsten for å blomstre neste vår. Såes den om våren, vil den blomstre til høsten, men det er vanskeligere å få til. Tøffel trenger nemlig en kjølig periode for å sette knopper.

Sesong:

Blomstrer seint på vinteren eller tidlig på våren.

Diverse:

Tøffelslekta er stor med over 300 arter. Mange av dem er populære hageplanter i varmere strøk.

Sineraria

Foto: StockProject

Latinsk navn: Pericallis (Senecio) cruenta

Familie: Kurvplantefamilien

Opprinnelse: Kanariøyene

Hardførhet: Tåler ikke frost

Utseende: Blanke, grønne blader. Blå, lilla eller hvite kurvblomster.

Plassering:

Lyst, men ikke for varmt. Sineraria tåler litt kald trekk, men ikke varm, tørr luft fra f.eks. en varmepumpe. Den stammer fra et varmt klima, men blomstrer der på vinteren og tidlig på våren mens det er kjøligere og fuktigere.

Sineraria er en surjordsplante. Må den pottes om, bør ikke jorda inneholde kalk.

Om sommeren kan Sineraria stå ute. Da blomstrer den vanligvis mye lenger enn den gjør inne.

Vann og gjødsel:

Sineraria tåler tørke dårlig og må vannes regelmessig. Det er best å vanne på skåla når potta kjennes lett ut. Er det varmt inne, kan den drikke opp vannet i potta fort, og vil trenge vann allerede etter et par dager. Denne planten kan gjerne stå i selvvanningspotte. Jorda må ikke være våt (tung) over lang tid.

Flytende gjødsel for blomstrende planter (ikke for grønne! Den gjødselen inneholder for mye nitrogen) eller gjødselpinner er bra for størrelsen og fargen på blomstene.

Spesielle krav:

Visne blomster plukkes av. Planten kan klippes ned etter blomstring, da kan den blomstre på nytt. Det er særlig aktuelt om planten skal settes ut.

Formering:

Sineraria kan formeres med stiklinger, men de har litt vanskelig for å rote seg, så de kjøpes vanligvis ferdig i butikken. I det siste har det også vært mulig å få tak i småplanter til utplanting på gartnerier.

Sesong:

Tidlig vår inne, sommer ute

Diverse:

"Sineraria" betyr "gråhåret". Det navnet passer bedre på slektningen sølvsineraria, som vanligvis kalles sølvblad eller sølvkrans. Senecio er en enormt stor planteslekt, som i det siste har blitt delt opp. Pericallis er navnet på en av de nye slektene. Ellers inneholder slekta Senecio mange sukkulenter, ugressplanter, og slyngplanter.

Jeg elsker orkideer. Det har jeg gjort siden barndommen. Det er til enhver tid rundt 15 forskjellige orkideer spredt rundt i huset. Vanligvis blomstrer de igjen og igjen. Blomsterbutikkene her i byen selger ofte ut avblomstrede orkideer til en femtilapp, og jeg klarer ikke å stå imot det. De blir med meg hjem, og kommer seg vanligvis fort etter en runde i minidrivhuset og så i det lyse og kjøligere kjøkkenvinduet. Phalaenopsis, Dendrobium, Paphiopedilum og alle brødrene og søstrene til Oncidium blomstrer på nytt sånn.

Cymbidium, derimot, har vært et problem. Jeg har overtatt et par store planter gjennom årene. De vokser fint, men blomstrer ikke. Jeg kunne likså godt ha plantet prydgress i pottene, sånn ser de ut. Da Masdevallia ble en del av samlingen, fikk jeg beskjed om å stelle den som Cymbidium; litt kjøligere. Jeg ante uråd, men Masdevallia har blomstret trofast.

Denne vinteren dro vi på juleferie. Vi var borte i to uker, noe som vi vanligvis ikke gjør om vinteren. Da vi kom tilbake, var det nærmest en slagmark som møtte oss. Det hadde blitt forferdelig kaldt, og den lille varmen vi hadde på var ikke nok til å holde kulda unna vinduskarmene. Halvparten av orkideene hadde frosset i hjel.

Cymbidium hadde ikke frosset i hjel. Tvert imot. Nå, en måned senere, fant jeg den ene full av store, gule blomster! Stengelen hadde sneket seg ut mellom jungelen av høye blader og vindusglasset. Der kan det ikke ha vært mer enn fire-fem grader!

Her skulle det ha vært et bilde av min kjære Cymbidium i full blomst. Det har jeg dessverre ikke. Vi har hatt det uvanlig kaldt de siste ukene, med effektive temperaturer ned mot -30. Når vi har et lite barn i huset, betyr det at vi må skru opp varmen.

Det likte IKKE Cymbidium. Alle blomstene falt rett av. Jeg mistenker at lufta har vært veldig tørr og dårlig mens varmen har stått på så mye. Derfor er bildet av orkideen sånn som den så ut i butikken, den dagen jeg kjøpte den. Nå vet jeg iallfall hva som skal til for å få den til å sette knopper. Den må stå kjølig i to uker. Mye kjøligere enn jeg trodde.

Deler av august 2018 var våt. Svært våt. Det var mørkt, og nesten alt som blomstret tok seg en lang pause. Nå skulle vi få igjen for det på høsten. Jeg hadde aldri før sett sånne høstfarger og sånn blomstring samtidig,

Denne tagetesen holdt ut hele sommeren. Navnløs fra et lokalt gartneri, sto den og fikk bare finere og finere farger gjennom sommeren og høsten. Mens snegler og lus spiste opp naboene, sto den like fin. Jeg angrer bare på at jeg ikke fikk tatt frø av den.

Dette innlegget er en del av Floral Friday Foto.

http://floralfridayfoto.blogspot.com/2019/02/fff376-euryops.html

Jeg begynte å bli litt lei av den gamle utformingen på bloggen, spesielt begrensningene den satte for størrelse på bilder, og hvordan den så ut på mobil. Derfor har jeg prøvd ut et par forskjellige på testbloggen, og kommet fram til denne. Jeg er fremdeles ikke 100% fornøyd, men det ser bedre ut på skjermen min.

Nå har ikke jeg alle slags PC-skjermer, nettlesere, nettbrett og mobiler å prøve ut denne utformingen på. Derfor er jeg veldig takknemlig for tilbakemelding på hva som kan bli bedre. Jeg er for eksempel klar over at det er en annonse på mobilversjonen som legger seg på en irriterende plass mellom innleggene. Denne er visstnok en automatisk kode som ligger i mobilmalen, og jeg har lite kontroll over den. Jeg kommer til å prøve å trikse med HTML-koden for å bli kvitt den.

Nå er det forhåpentligvis slutt på at teksten blir presset inn i ei liten, tynn stripe på siden av bildet i en del innlegg. Noen innlegg må nok finpusses, det gjelder spesielt de med flere bilder i bredden. Kanskje kommer det til å se litt rart ut innimellom mens det tilpasses. Men alt i alt er jeg fornøyd.

Ha en fortsatt fin senvinter :) Snart er det vår!

Sølvranke

Foto: Kor!An (Корзун Андрей)

Latinsk navn: Scindapsus pictus

Familie: Myrkonglefamilien

Opprinnelse: Tropisk Asia

Hardførhet: Ikke under 15 grader

Utseende: Klatreplante med sølvfargete flekker på bladene

Plassering:

Romtemperatur, ikke i direkte sollys. Sølvranker trenger ikke veldig sterkt lys, men mønsteret i bladene vil komme dårligere fram i dårlig lys.
Denne planten vil trives godt f.eks. på en vegg der dagslyset kommer godt til, eller i et nordvindu. Om vinteren vil den trenge ekstra lys, og kan gjerne henge i vinduet.

Sølvranke er en tropisk plante og tåler ikke kald trekk. Den trives best i høy luftfuktighet, så den bør ikke stå i nærheten av en varmeovn eller varmepumpe. Er det lyst nok, kan den gjerne stå på badet.

Vann og gjødsel:

Jorda bør tørke litt mellom hver vanning. Det er bedre å vente litt enn å vanne for mye om det er tvil. Den generelle regelen for grønne planter gjelder også her: Ei tung potte betyr at planten ikke trenger vann, ei lett potte betyr at den bør vannes.

Sølvranke er lite nøye på hva slags gjødsel den får, men det er viktig å ikke gi gjødselen sterkere enn det står på pakken. Gjødsel beregnet på grønne planter er bra for fargen på bladene.

Spesielle krav:

Sølvranke tåler godt å klippes ned. Den vokser seg fort lang og tynn, så om den skal bli tett i formen, bør den klippes litt ned innimellom. Det passer godt å klippe av tuppene på skuddene om våren, når veksten kommer skikkelig i gang. Å klippe rett over et ledd på stengelen er best, da dannes det ikke tørre, brune stumper. Skuddene som klippes av kan settes i vann, de roter seg lett.

Formering:

Det er lett å formere sølvranke med stiklinger. Den roter seg lett i vann eller fuktig jord.

Sesong:

Hele året

Diverse:

Der sølvranken kommer fra, vokser den seg mye større enn den vil gjøre i ei stue. Bladene på en fullvoksen plante kan få en annen, fjærlignende form. Sølvranke hører til samme familie som gullranke, philodendron og monstera. Alle disse plantene er enkle å få til inne.

Bregner

Denne artikkelen omfatter de mest vanlige bregnene som blir brukt som potteplanter:

Bostonbregne (Nephrolepis)
Harefotbregne (Davallia)
Hjortebregne (Platycerium)
Korallbregne (Adiantum)
Fugleredebregne (Asplenium)
Phlebodium og Microsorum
Selaginella (Teknisk sett en kråkefotplante, men behandles som en bregne)

Plassering:

Bregner vokser vanligvis vilt i skogbunnen, der det er skyggefullt og fuktig. Noen, for eksempel Davallia, vokser oppe i trærne, andre i skyggefulle bergsprekker sammen med mose. Dette betyr at de ikke vil stå rett i sola, iallfall ikke midt på sommeren. De tåler vanligvis skygge godt, men alle planter må jo ha litt lys for å overleve. Et nordvindu passer godt for de fleste bregner. Er det lyst nok på badet, kan de trives godt der.

Bregner liker høy luftfuktighet og kan gjerne stå i ei pyntepotte med for eksempel fuktig leca i bunnen. Noen liker å bruke fuktig oasis, men den blir fortere sur.

Vann og gjødsel:

De aller fleste bregnene liker ikke å tørke ut. De har ofte tette, hårete røtter og lett torvjord, så det kan lønne seg å dyppe hele potta i vann. Vannet kan gjerne være lunkent (ikke varmt!), da drikker de fortere. Det bør ikke bli stående igjen vann i potta, da røttene kan råtne.

Davallia, Microsorum og Platycerium trekker til seg vann også med bladene, så de kan dukkes helt under eller dusjes i tillegg. Selvvanningspotter passer også godt.

Selaginella må aldri tørke ut, potta skal alltid være ganske tung.

Pellaea tåler å bli litt tørr, men trives bedre med jevn vanning.

Asplenium liker å vannes fra toppen, så den blir våt mellom bladene.

Bregner er lite næringskrevende. Litt organisk næring en gang i måneden, eller en halv gjødselpinne, er nok. Orkidegjødsel kan også brukes. Alle bregnene som er nevnt her er surjordsplanter.

Spesielle krav:

Noen bregner trekker til seg vann gjennom bladene og liker å bli våte. Nephrolepis og Davallia kan ry litt, og kan ha godt av å ristes innimellom så de ikke ryr på gulvet. Phlebodium og Microsorum får tørre blader midt i planten, som lett plukkes av.

Ingen bregner trives i tørr luft. Unntaket er Pellaea, men også den vil trives bedre om luftfuktigheten heves f.eks. ved dusjing eller lecakuler.

Hjortehornbregne (Platycerium) har et støvaktig belegg på bladene. Dette skal ikke tørkes av! Støvet er egentlig små hår, som hjelper planten med å trekke til seg og holde på vann.

De bregnetypene som vokser oppe i trærne, trenger egentlig ikke jord. De kan vokse i mose, orkidebark, eller på en stein. Bregner som dyrkes på denne måten må dusjes ofte.

Formering:

Det går an å dele Selaginella og bostonbregner (Nephrolepis), ellers kjøpes de vanligvis ferdig i butikken. Microsorum kan deles: Hver del må inneholde en bit jordstengel, og et eller flere skudd.

Sesong:

Hele året.

Diverse:

Bregner er en veldig gammel plantetype, som aldri blomstrer. Bregnene er så gamle at de utviklet seg før plantene utviklet blomster og frø. De formerer seg med sporer, som vanligvis dannes på undersiden av bladene.

Om en skulle prøve å så bregnesporer, vil det komme to spirer: først et enkelt blad som ikke ligner den voksne planten i det hele tatt, så en vanlig spire. Den første spiren må være konstant våt for at den skal kunne utvikle seg.

Artikkelen er oppdatert i 2019

Å dyrke sine egne grønnsaker er ikke så vanskelig som det kan se ut til ved første blikk. Det er mange grønnsaker som er lette å få til, og som ikke krever noe annet utstyr enn jord, frø, og litt tid. En trenger ikke en gang å ha hage. En kasse med jord i, eller til og med ei stor potte, er nok. Å dyrke sine egen grønnsaker er morsomt både for voksne og barn!

Spinat er en av de grønnsakene som vokser aller fortest. Den kan spises nesten uansett hvor stor den er, og den tåler å spises av mens den vokser. Fra den er sådd til den er spiselig tar det ca. en måned. Etter hvert som spinatplanten vokser, vil bladene bli større og kraftigere. Mange foretrekker å spise dem opp og heller så nye frø i flere omganger gjennom sommeren.

Bladgrønnsaker som spinat liker næringsrik jord, spesielt trenger de mye nitrogen. Det vil si at jorda bør inneholde kompost, eller gjødsles godt. Har det vært dyrket grønnsaker på jorda før, vil spinat trives spesielt godt der det har blitt dyrket erter eller bønner året før. Jorda bør være minst 30 cm (ett spadetak) dyp. Spinat trives også godt i potter, i vanlig blomsterjord fra butikken.

Frøene såes med omtrent 2-3 cm mellomrom og dekkes med 1 cm jord, så ikke fugler får tak i dem. Plantene vil trenge mer plass enn dette etterhvert, men det går an å høste for å tynne. Det går an å så så fort jorda er frostfri (Spinatfrø tåler frost så lenge de ikke har spirt!) , men frøene spirer ikke før det er minst 5 grader i jorda. Det bør ikke bli kaldere enn 5 grader mens spinaten vokser, da går den i stokk.

Spinat trenger mye vann for å bli god. Vokser den rett i bakken, er ikke vann vanligvis et stort problem i Norge. I ei potte, en kasse eller lignende bør den nok vannes regelmessig. Røttene blir dype etter hvert, så det er ikke nok å bare vanne i overflaten.

Spinatspirer har to lysegrønne, lange, litt tykke frøblader. De er kraftigere enn frøugress som vassarve og tunbalderbrå, så det er ikke veldig vanskelig å luke rundt dem i begynnelsen. Etter hvert vil de vokse kraftigere enn ugresset. Rotugress må fjernes før det plantes spinat. Spesielt kan brennesle være et problem, da den har akkurat samme krav til jord og næring som spinat.

Nesten ingen insekter liker spinat. Snegler kan spise den, men den vokser så fort at den første avlingen kan høstes før det har kommet særlig mange snegler.

Midt på sommeren, når det er varmt og sola sterk, går spinat lett i stokk. Den strekker seg og får en seig stilk. Når dette skjer, er det lettest å høste alt og så på nytt. Bladene er spiselige, men stilken vil ta nesten all næringen.

Små blader kan spises som de er, i salat eller f.eks. oppå stekt pizza. Større blader er gode å dampe, eller hakke og bruke i suppe, sauser og gryter. Spinat kan fryses, og kan da kokes rett fra fryseren.

Kentiapalme

Latinsk navn: Howea forsteriana

Familie: Palmefamilien

Opprinnelse: Australia

Utseende: Stor palme med buede blader fra rota. Får sjelden stamme i vårt klima.

Plassering:

Lyst, ikke i sterkt sollys, og ikke i for tørr luft. Store planter trives best på gulvet i nærheten av et vindu. Denne palmen vil helst he jevne forhold året rundt. Det er viktig at den får nok lys og vann også om vinteren. Kentiapalme er en tropisk plante, og må ikke utsettes for temperaturer under 15 grader. Potta må være godt drenert, bruk gjerne leca i bunnen.

Vann og gjødsel:

Jorda kan tørke lett opp mellom hver vanning, men planten må ikke stå tørr lenge. Den blir sterkest om den får drikke vann fra bunnen av potta, men den kan godt fuktes skikkelig ovenfra samtidig. Kentiapalmer kan gjerne stå i selvvanningspotte. Det er viktig at jorda ikke står våt i lang tid.

Flytende gjødsel en gang i måneden i den lyse årstiden er nok. Langtidsgjødsel virker også godt, men det er viktig å ikke bruke høyere dose enn på pakken. På store planter er det også en god ide å skifte ut det øverste jordlaget hver vår.

Spesielle krav:

Kentiapalmer tåler ikke luftfuktighet under 40%, og liker å dusjes på bladene. Det er svært viktig at den får godt lys om vinteren, helst dagslys. Større planter trenger og tåler sterkere lys enn små.

Brune blader kommer av for tørr luft eller for mye sol. Gule blader kommer av for mye vann eller for lite lys.

Formering:

Palmer kan såes, men det er greiest å kjøpe dem ferdig i butikken. Store planter har gjerne stått flere år i drivhus.

Sesong:

Hele året

Diverse:

Ville kentiapalmer kan bli 20 meter høye med 3 meter lange blader. Inne blir de sjeldent gamle nok til å få særlig høy stamme.

Arecapalme

Latinsk navn: Dypsis lutescens

Andre navn: Gullpalme, fjærpalme

Familie: Palmefamilien

Opprinnelse: Madagaskar

Utseende: Palme med lysegrønne, fjærformete blader. Vanligvis mange skudd i samme potte. Får ikke stamme inne.

Plassering:

Lyst, ikke i sterkt sollys, og ikke i for tørr luft. Små planter kan stå i vinduet så lenge det ikke er for sterk sol, store planter trives godt på gulvet foran et vindu.

Tropiske palmer vil helst ha jevne forhold året rundt. Det er viktig at den får nok lys og vann også om vinteren. En spot eller lignende som står på på dagtid hjelper mye i den mørke årstiden. Arecapalme er en tropisk plante, og må ikke utsettes for temperaturer under 15 grader.

Potta må være godt drenert, bruk gjerne leca i bunnen. Det bør være litt luft mellom pyntepotta og plastpotta.

Vann og gjødsel:

Jorda kan tørke lett opp mellom hver vanning, men planten må ikke stå tørr lenge. Den må vannes såpass at det blir fuktig hele veien gjennom rota. En grei måte å få til dette på er å la den drikke lunkent vann fra bunnen til potta blir tung. Det er viktig at jorda ikke står våt i lang tid.

Flytende gjødsel en gang i måneden i den lyse årstiden er nok. Langtidsgjødsel virker også godt, men det er viktig å ikke bruke høyere dose enn på pakken. På store planter er det også en god ide å skifte ut det øverste jordlaget hver vår.

Spesielle krav:

Alle palmer liker å dusjes på bladene. Vannet bør ha romtemperatur. Blir det liggende vanndråper på bladene i sterk sol, kan de få brune prikker. Tørre blader bør plukkes av.

Brune blader kommer av for tørr luft eller for mye sol. Gule blader kommer av for mye vann eller for lite lys.

Unge arecapalmer er ofte plantet alt for tett, med mange spirer i samme potta. Det er normalt at de svakeste skuddene tørker inn og dør etter hvert. Disse er det bare å dra rett opp. Når planten når gulvstørrelse, står det vanligvis igjen 5-10 stammer.

Formering:

Arecapalmer kan deles. Det er vanligvis mange skudd i potta. Hver del bør inneholde tre-fire skudd, så planten ikke skal bli for glissen.

Det går også an å så arecapalmer, men det er pr. 2019 ingen i Norge som selger frø. Frøene bør legges i bløtt over natta. Det kan ta opp til to måneder før de spirer. Til og med profesjonelle gartnere sår mange frø i samme potte, for å være sikker på at mange nok kommer opp.

Sesong:

Hele året.

Diverse:

Arecapalmer renser lufta. De er populære hageplanter i tropiske strøk, og kan bli over 10 meter høye.

Gladiol

Foto: Sugar-Sugar-Bee

Latinsk navn: Gladiolus x hortulanus

Familie: Sverdliljefamilien

Opprinnelse: Afrika

Hardførhet: Må overvintres frostfritt

Utseende: Høy løkblomst med blomster langs stammen, finnes i mange forskjellige farger

Plassering:

Løkene plantes ute om våren, når det ikke lenger er fare for frost. Det er viktig at jorda er godt drenert. Gladioler blir høye, så de bør ikke stå utsatt for vind. Plantene blir sterkest i godt lys og tåler sol, så lenge de får nok vann.

Vann og gjødsel:

Løkene bør vannes godt med det samme de blir plantet, så jorda legger seg godt rundt dem. Løker som står i bed trenger lite vann, mens løker i potte bør vannes regelmessig. Det er viktig at de får tørke litt opp mellom hver vanning. Løken kan råtne i våt jord.

Løkgjødsel eller litt kompost i plantehullet er bra, men om løken er av god kvalitet vil det komme blomster også i ugjødslet jord. Skal løkene overvintres, bør de få gjødsel for å blomstre til neste år.

Spesielle krav:

Det er en god ide å binde opp gladioler, så de ikke legger seg over. Den øverste spissen på blomsterstanden kan knipes av så den ikke tar næring. Vanligvis er det en liten "knekk" i toppen. Knoppene over "knekken" kommer vanligvis ikke ut.

Løkene kan taes opp om høsten før frosten kommer og overvintres tørt og kjølig i kjelleren. Det beste er om bladene får visne ned av seg selv først, da går næringen tilbake i løken.

Formering:

Løkene setter etter hvert sideløker som kan overvintres. Det kan ta et par år før de er store nok til å blomstre.

Sesong:

Sensommer

Diverse:

Gladioler er gode snittblomster, som stelles omtrent som tulipaner.

Praktspragle

Foto: SlImCoGnIt0

Plassering:

Vann og gjødsel:

Spesielle krav:

Blomstene bør knipes av så de ikke tar næringen fra bladene. Planten tåler godt å klippes ned, og blir tettere i formen om toppen klippes av innimellom.

Formering:

Formeres lett med stiklinger. Stiklingene roter seg lett i vann.

Sesong:

Here året. Kan stå ute når det ikke er frost.

Diverse:

Praktspragle hører til samme familien som mynte, oregano og salvie, og har en svak krydderduft. En slektning av den blir dyrket som mat i Etiopia, men praktspragle er ikke spiselig.

Juletre i potte

Foto: Filip H.F. Slagter

Plassering:

Vann og gjødsel:

Spesielle krav:

Ingen spesielle krav bortsett fra mye vann. Trær som overvintrer ute kan ha godt av å dekkes til når vintersola kommer, for å ikke tørke ut. Når telen går ut av jorda kan de pakkes ut igjen.

Formering:

Kjøpes ferdig i butikken. Grantrær bruker så mange år på å vokse seg store nok at det er lite vits i å så dem.

Sesong:

Vinter. Flerårige om de plantes ned i bakken.

Diverse:

Medinilla

Latinsk navn: Medinilla magnifica

Familie: Melastomataceae (mangler norsk navn)

Opprinnelse: Filippinene

Hardførhet: Ikke under 15 grader

Utseende: Store, mørkegrønne blader med tydelige nerver. Hengende, rosa blomsterstand med tykke, rosa støtteblad og rosa blomster i klase

Plassering:

Lunt og lyst. Selv om dette er en skogplante, trenger den godt lys. Den tåler sollys, så lenge det ikke blir for varmt og tørt. Dette er en tropisk plante, som ikke tåler temperaturer under 15 grader: blomstene vil falle av.

Medinilla tåler ikke tørr luft og må ikke stå i nærheten av en varmepumpe eller varmeovn. Om vinteren kan den med fordel stå kjøligere enn romtemperatur, men ikke under 15 grader. Er det ikke mulig å sette den kjølig, må den ha ekstra lys, f.eks. en spot.

Vann og gjødsel:

Bør vannes fra bunnen, når potta kjennes lett ut. Den kan stå og drikke vann til potta kjennes tung ut, men det må ikke bli stående igjen vann i potta. Vannet bør være lunkent/holde romtemperatur. Er det varmt, kan den drikke mye vann.

Siden Medinilla dyrkes i jord som inneholder lite næring, bør den gjødsles ofte med svak blanding i den lyse årstiden. Orkidegjødsel passer godt. Det er uansett viktig at gjødselen ikke blandes for sterkt.

Spesielle krav:

For at Medinilla skal blomstre igjen, må den få en liten hvileperiode på vinteren. I denne perioden vil den stå kjøligere (15-20 grader). og den trenger mindre vann. Bladene liker å dusjes med lunkent vann, men blomstene kan få flekker om de blir våte.

Egentlig er dette en plante som vokser oppi trærne, på samme måte som tropiske orkideer. Derfor vil den helst vokse i orkidejord. Det går an å blande den vanlige orkidebarken med blomsterjord, eller bruke jordblandinger som er beregnet på orkideer som Paphiopedilum. Kokosjord passer også godt.

Formering:

Stiklingene roter seg dårlig, så denne planten kjøpes vanligvis ferdig i butikken.

Sesong:

Blomstrer i den lyse årstiden. Planten er flerårig og kan overvintres.

Diverse:

Stellet av Medinilla er såpass like stellet av orkideer at den blir også kalt "filippinsk orkide". Den er en populær hageplante i tropiske strøk, og kan vokse seg flere meter lang under slike forhold.

Zamioculcas

Alternativt navn: Studentens trøst, smaragdpalme

Latinsk navn: Zamioculcas zamiifolia

Familie: Myrkonglefamilien

Opprinnelse: Afrika

Utseende: Tykke, blanke blader, opptil en meter høy

Plassering:

Hvor som helst, men grønnfargen blir dypere om den ikke blir utsatt for direkte sollys. Zamioculcas er glad i varme.

Vann og gjødsel:

Zamioculcas er en ørkenplante som trenger svært lite vann. Den kan lett overleve en måned uten vann. Den har rotknoller som kan råtne om de er våte over lang tid, derfor er det viktig at den får bli helt tørr.

Akkurat som en kaktus, trenger Zamioculcas lite gjødsel, og da bare på sommeren. Gjødselpinner virker godt, siden de skal ha vann så sjeldent.

Spesielle krav:

Zamioculcas liker å stå trangt i potta, og trenger ikke å pottes om før de bokstavelig talt truer med å sprenge potta. Om den må pottes om, bør den få godt drenert jord, for eksempel kaktusjord. Gamle, tunge blad kan legge seg utover, og kan støttes opp med en pinne eller lignende. Pass på at ikke pinnen stikkes inn i en knoll!

Formering:

Det er lett å dele Zamioculcas. Hver del må ha en knoll. Det er viktig at den ikke får vann på minst ei uke etter deling.

Sesong:

Hele året.

Diverse:

Som alle andre planter i myrkonglefamilien, er Zamioculcas litt giftig. Den inneholder oksalsyre som irriterer slimhinner.

Planten kan bli mange år gammel.

Georgine

Latinsk navn: Dahlia

Familie: Kurvplantefamilien

Opprinnelse: Mexico

Hardførhet: Overvintres inne

Utseende: Stort utvalg av størrelser, farger og former.

Plassering:

Ute i potter, kasser eller bed. Georginer krever mye vann og næring, så de bør få god plass og god, næringsrik jord. Jo mer sol de får, jo mer blomster får de. Om jorda er veldig tung og leirholdig, bør den blandes med blomsterjord e.l. for at det ikke skal bli for tungt og vått.

De fleste sortene utvikler knoller i jorda, disse kan taes opp om høsten og overvintres inne. De bør ligge mørkt og kjølig, omtrent som poteter. Disse kan plantes igjen når våren kommer. Knollene plantes dypt, ca. 15 cm. Det går også an å plante knollene tidlig i potter, og plante dem om ute når det ikke er fare for frost.

Vann og gjødsel:

Georginer vil ha mye vann og gjødsel. I et bed, under en normal norsk sommer, vil det vanligvis ikke være nødvendig med mye ekstra vanning. I potter og kasser er det viktig å gjennomvanne godt og regelmessig. Siden det ligger knoller under jorda som kan råtne, er det også viktig at jorda er godt drenert, potter bør ha hull i bunnen!

Gjødsel som er beregnet på blomstrende planter eller sommerblomster passer godt. Gjødselen bør ha et høyt K- og P- tall i forhold til N-tallet. Dette er noe som alle planter som skal blomstre mye i løpet av en kort sesong har til felles.

Spesielle krav:

Visne blomster bør knipes av. Mange pleier å klippe ned planten noen dager før de tar opp knollene for overvintring, det skal visstnok gjøre at knollen produserer flere groer.

Er det mye vind bør planten støttes opp. Mange sorter blir høye, og georgineskudd er sprø.

Formering:

Det går an å så georginer, men det er mest vanlig å plante dem som knoller i jorda. Det går an å dele knollene, da må alle delene ha groer på seg.

Sesong:

Sommer og høst, så lenge det ikke er frost.

Diverse:

Georginer holder seg fint i vann. Som alle andre snittblomster må de ha et rent snitt nederst, og det må ikke stå blader under vann.